ARVID BIRKELAND – Det syvende året

Time to read
4 minutes
Read so far

ARVID BIRKELAND – Det syvende året

Sat, 29/11/2014 - 16:42
0 comments

Norsk påtalemyndighet er skyldig i at nordmannen Arvid Birkeland er uskyldig dømt i Brasil, men ønsker ikke - i hvert fall ikke frivillig - å bidra til å avkrefte mistanken og dermed legge til rette for en frikjennelse.

Arvid Birkeland sitter i husarrest i Brasil på det syvende året, med en dom på 11 års fengsel (som skal være redusert til 9) hengende over seg. Bakgrunnen for og årsaken til Birkelands misère finnes – atter en gang – i den norske påtalemyndighetens evne og vilje til å konkludere på et ikke-informert grunnlag, eller på norsk; før det finnes grunnlag for å konkludere, eller sagt med andre ord; man konkluderer på antagelser, og da minner jeg om det meget beskrivende ordtaket: Assumption is the mother of all fuckups, hvilket justisministeren – som vel er den som til slutt skal utbetale erstatningen til Birkeland – i dag selvsagt er smertelig klar over. For den som ønsker å sette seg inn i Birkeland-saken, anbefaler jeg denne linken (www.hjelparvid.com er avsluttet, følg istedet linken til facebook-siden hans).

Iverksatt fra Norge

Jeg skal ikke gå dypere inn i grunnlaget for saken bortsett fra å nevne at i to samstemte aksjoner i begynnelsen av mai 2007, instigert av økokrim[1] – Operasjon Nemesis (norsk jurisdiksjon) og Operasjon Paradis (brasiliansk jurisdiksjon) – ble en rekke personer (de fleste nordmenn) arrestert mistenkt for hvitvasking. Nordmannen Arvid Birkeland var én av disse. De brasilianske arrestasjonene og de senere domfellelser av nordmennene i Brasil synes i all hovedsak å bygge på opplysninger gitt av Norsk påtalemyndighet. Samarbeidet med Brasil var da også begjært av Norsk påtalemyndighet.

Det følger av dette at dersom det skulle hefte noe galt ved de norske opplysningene, så vil manglene ikke kunne avdekkes av brasilianske myndigheter, i hovedsak fordi brasilianerne – i likhet med mange andre nasjoner – blindt setter sin lit til hva nå enn som måtte komme fra Norge. En slik sørgelig holdning – hvor man altså føler at man kan slippe å foreta en prøving av norsk informasjon, fordi det som kommer fra den kanten må jo per definisjon være av verdensklasse – vil i sin tur kunne lede til feilaktige vurderinger og konklusjoner/avgjørelser, og det er nettopp hva som har skjedd for Birkelands del.

Birkelands midler er rene

Brasiliansk justismyndighet bygger sin dom mot Birkeland på den norske påtalemyndighetens premature rapport som lå som hovedgrunnlag for arrestasjonene 8. mai 2007. Birkeland reiste innsigelser mot den mangelfulle rapporten, hvilket førte til at en ny rapport så dagens lys bare noen måneder senere, en rapport som ble oversendt Brasil og som i all teori skulle ha frikjent Birkeland.

I et intervju med NRK i 2010 uttalte førstestatsadvokat Geir Kavlie at;

”I de forklaringene som er gitt så står det på en måte svart og hvitt at vi ikke har noen mistanke mot Birkeland og de andre nordmennene, og at vi mener at de har midler[2] til å investere.”

Kavlie er altså helt klar på at de nordmenn som har investert i byggeprosjektene i Brasil, har gjort det med legitime penger, og at de derfor ikke har gjort noe ulovlig. Like fullt er Birkeland dømt i Brasil, og årsaken ligger i at den norske påtalemyndigheten oversatte den første feilaktige rapporten, inklusive bilag, mens den siste og korrekte rapporten bare ble oversatt så langt det gjaldt selve rapporten. Vedleggene, som legitimerte Birkelands midler, ble altså ikke oversatt. Den siste rapporten hadde dermed – som følge av den ufullstendige oversettelsen – ingen videre verdi, og kunne enkelt legges til side av åpenbart lite arbeidsvillige brasilianere.

Norge motarbeider brasiliansk straffesak

I medhold av straffeloven § 132 kan den som med hensikt motarbeider en offentlig undersøkelse (en pågående straffesak for eksempel) – dette ved eksempelvis å forvanske eller unndra bevis – straffes for handlingen. En ”norsk” motarbeidelse av en utenlandsk straffeforfølgelse (iverksatt etter norsk påtrykk/oppfordring) vil under gitte omstendigheter også kunne straffes i Norge, jf straffeloven § 12, første ledd, nr. 3, litra a. Når økokrimsjefen er kjent med; 1) at det var økokrim selv som iverksatte saken mot Birkeland; 2) at det ikke finnes faktisk grunnlag for en slik straffesak; og 3) at straffeforfølgelsen kan avsluttes ved å fremlegge en fullstendig oversatt redegjørelse som dokumenterer at det faktiske grunnlaget for forfølgelsen i Brasil ikke eksisterer (og derved avkrefte mistanken mot Birkeland), vil jeg hevde at økokrimsjefen kan straffes etter § 132 dersom han nekter å redegjøre for manglene ved det faktiske grunnlag han selv står ansvarlig for at er blitt benyttet i brasiliansk domstol. At han – eller hans stab – hevder å ha rene hender er selvsagt bare hans personlige synsing, og er uten verdi i saken. Det som er sentralt, og enkelt å vurdere, er påtalemyndighetens handlinger: Først ber norsk påtalemyndighet om samarbeid med sine Brasilske venner. Dernest avleverer påtalemyndigheten en prematur/ufullstendig rapport, hvilket etterfølges av en dom basert på rapporten/opplysningene. Deretter erklærer den samme norske myndighet at rapporten og derved grunnlaget for dommen ikke er korrekt. I lys av dette står vi overfor den situasjon at påtalemyndigheten er bevisst på det mangelfulle (skandaløse) grunnlag, samt hvem som er skyldig i Birkelands misère, og man må da kunne si at påtalemyndighetens unnlatelse er gjort mot bedre vitende, med hensikt, og vilkåret for straff er oppfylt.

Dersom det er slik å forstå at økokrim virkelig har gått tilbake på den informasjon som brasilianske myndigheter bygger sine rettsavgjørelser på – altså; at det er feil å legge til grunn at Birkelands investeringer er gjort med svarte penger, og at det tvert imot er slik at investeringene er gjort med lovlige midler – vil den informasjon som ble gitt i 2006-2007 under gitte omstendigheter fremstå som en falsk anklage, jf straffeloven § 168.

Mitt forslag er å anmelde økokrimsjefen for å ha fremmet falsk anklage, jf strl § 168 og for å motarbeide en offentlig undersøkelse i Brasil, jf strl § 132 sammenholdt med strl § 12.

*          *          *

At norske myndigheter bruker et tosifret millionbeløp for å påvirke det kongolesiske rettssystemet til å benåde, frikjenne, og/eller overføre en dødsdømt norsk soldat, mens de samme myndigheter bruker store ressurser på å bygge opp en falsk anklage mot Birkeland for så å bruke enda mer midler på å unngå å måtte rette opp i den urett de selv er skyldig i, forteller meg at myndighetene har en skjult agenda og for øvrig driver usaklig forskjellsbehandling.

 

Herman J Berge

In Exile

 

Nuku’alofa, Tonga                                            

 


[1] Jeg skriver ikke navnet med stor bokstav, dette da dette ikke er et offentlig godkjent navn for en institusjon

[2] Hvilket er en ullen måte å fortelle leserne at midlene er beskattet og således hvite.