Samværet som forsvant

Time to read
12 minutes
Read so far

Samværet som forsvant

Wed, 16/05/2001 - 13:09
Posted in:
0 comments

Av
Per Borthen, peb@enitel.no
og
Ole Texmo, oletexmo@start.no

" - You can`t expose the extent of their evil if you don`t experience it, all of it, and the Norwegian authorities are too dumb to know it."

" - They know it. They just don`t care. No father has ever made them account for their evil and they don`t think I`ll be able to either."

KIlde:
E. Theodore  Stanton :  Kathys Clown. The Story of one Man`s Fight to keep his Children from becoming fatherless

http://www.kathysclownbook.com

Innledning
Den "artikkel" du som leser nå har begynt på, krever ikke at du har "rettslig interesse" slik jurister i rettsvesen eller på andre myndighetsnivåer kan finne på å definere en legitim part ut og inn av en sak og dens opplysning. Det eneste som kreves av deg som leser er at du interesserer deg for rettslig-juridiske problemstillinger. For denne "artikkel's" vedkommende dreier problemstillingen(e) seg om hvordan "systemet" kan tilrettelegge for en rettergang hvor en av partene, en barnefar som pga. morens hysteriske holdning ikke får ha kontakt med sine barn, blir manøvrert ut på sidelinjen. "Systemet" kan synes å være mer opptatt av sin prestisje enn av å begrunne rettslig-juridisk hvorfor faren kan/ikke kan få treffe sine barn.

Form og innhold
Nærværende "artikkel" er hovedsaklig satt sammen av flere omfattende skriv som alle har fått sine saksnumre i en nå avsluttet rettergang i norske domstoler:

En barnefordelingssak om samvær som fra stevning i førsteinstans (17.04.97) til dens avslutning ifm. et prosessuelt spørsmål om saksomkostninger i Høyesteretts kjæremålsutvalg (16.11.99), tok over 2,5 år. "Saken" ligger nå til behandling i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor en norsk representant allerede har gjort forsøk på å avvise/forkaste klagen. Forsøk fra barnefaren er også gjort for å få behandlet tvistegjenstanden administrativt, helt opp til statsråden i Barne- og familiedepartementet.

Ettersom flere av de skriv som utgjør fremstillingen inneholder omfattende beskrivelser av bakgrunn for saken og en inntil det pinlig nøyaktige punkt-for-punkt beskrivelse av systemaktørenes "begrunnelser" og ikke-usannsynlige beveggrunner, skal vi på dette innledende stadium i fremstillingen ikke røpe for meget. Innholdet i dokumentene er beholdt i sin opprinnelige form, men konvertert/scannet til html-format, og anonymisert for partenes og barnas vedkommende.

Den bakenforliggende sak - en justismordsak fra 80-tallets incesthysteri - har vært omtalt i media; spesielt VG har hatt flere oppslag. Atle Hage ble, på bakgrunn av påstander om angivelige seksuelle overgrep, først fradømt kontakt med sine barn, og deretter straffedømt på det samme tvilsomme grunnlag. En sakkyndig uttalelse avgitt av psykolog Per Rypdal, stilte seg helt ukritisk til morens incesthysteri. Atle Hage begikk selvmord i 1987 etter å ha sonet straffedom. Hans barn, som nektet for at deres far hadde begått de overgrep han var dømt for, gikk i voksen alder inn for å få sin far renvasket post mortem, noe som lykkedes ved en frifinnelsesdom i april 1998. Moren, som fremsatte de falske incestpåstandene mot Atle Hage, er identisk med moren i den barnefordelingssak nærværende "artikkel" tar utgangspunkt i.

Fremstilling
For å lette noe av tilgjengeligheten til lesningen av nærværende "artikkel", kan det være greit med en aldri så liten kronologisk oversikt. Nederst på siden vil leseren kunne se en oversikt over de dokumenter "artikkelen" er satt sammen av. Dokumentene er tilgjengelige, og kan leses i sin helhet.

Selve saken om samvær ble hevet ved kjennelse i Asker og Bærum herredsrett i april 1999 [3]. Den del av kjennelsen som gjaldt saksomkostninger ble kjæret til Borgarting lagmannsrett [4], som avsa kjennelse [5].  Deretter følger et videre og utvidet kjæremål [6], og som en foreløpig avslutning på hvordan man "uttømmer sine rettsmidler" i Norge, følger så Høyesteretts kjæremålsutvalgs korte, men "klare og enstemmige" avgjørelse [7].

Som forfattere av nærværende "artikkel" og de prosesskriv/kjæremål "artikkelen" delvis er bygd opp av, har vi funnet det på sin plass å ta med et prosesskriv [1] vedrørende selve sakkyndigspørsmålet som lenge var den viktigste og mest håndgripelige treneringsgrunn for retten. Kronologisk sett er dette det først produserte av de dokumenter som er tatt med i den totale fremstilling. For å kunne danne seg en grundigere oppfatning av sakens bakgrunn, vil vi imidlertid anbefale leseren å starte med det prosesskrivet som er datert 22.12.98 [2], et skriv saksøker så seg nødt til å utarbeide - på bakgrunn av anmodning fra retten! Uten å ville legge for mange føringer på leserens egne oppdagelser ved finlesning av dokumentene, kan det dog opplyses om at det omfattende prosesskriv [2] ikke er er nevnt med et eneste ord i kjennelsen fra herredsretten [3].

Hva er rettslig interesse?
Vi som har forfattet skrivene som inngår i "artikkelen", er begge lekfolk. Å få tak i advokater som med noe "guts & brains" kunne ha utfordret systemets tilrettelegging av ytterligere overgrep i lovens navn, viste seg forgjeves. Selv meriterte advokater i kjendissjiktet vegret seg for å gå løs på denne materie. Det lot til å være mer opportunt å vente og se hvordan saken utviklet seg. Som lekfolk er vi ikke altfor imponert av det intellektuelle nivået blant norske jurister. Begrunnelseskravene er minimale; selvmotsigelser forekommer i fleng.

Etter negativt resultat i øverste instans [7] tok saksøker initiativ til å få innsyn i den utredning som angivelig lå til grunn for utvalgets "klare og enstemmige" avgjørelse med referanse til tvml. § 403a. Høyesterett svarte at det ikke fantes lovhjemmel ("generell bestemmelse") for hvorvidt parten(e) har innsynsrett i domstolens dokumenter, slik Høyesterett velger å uttrykke seg! Hvorvidt dette virkelig er juridisk korrekt skal vi foreløpig la holde åpent. Fra lekmannssynspunkt virker det imidlertid noe søkt at man som part i en sak ikke skal få innsyn i saksbehandlingen. Dette synspunkt baserer seg på forutsetningen om at det virkelig har forekommet en kvalifisert vurdering av forholdet mellom de materiell-rettslige og de prosessuell-rettslige sidene i kjæremålet. En anvendelse av tvml. § 403a må nødvendigvis forutsette at distinksjonen mellom forkaste og avvise, er mulig å foreta.

Juridisk-rettslige problemstillinger
Vi vil hevde at saksbehandlingen i den barnefordelingssak leseren nå har fått et lite innblikk i, er iscenesatt for å dekke over flere av de systemfeil som gjør at samvær mellom foreldre og barn forsvinner - til fortrengsel for "systemhensyn". Det  forhold at de spørsmål kjæremålet (både til lagmannsrett og videre til Høyesterett) omfatter, ikke blir behandlet - overhode - kan tolkes på den måte at systemfeilene er blitt såpass grundig avdekket at den formelle myndighet, som rettsapparatet representerer, ikke ser annen råd enn å tie.

Som allerede nevnt ble prosesskrivet av 22.12.98 [2] underslått i kjennelsen [3] fra Asker og Bærum herredsrett v/dommer Jarle Amundsen. De relevante forhold herredsretten glatt underslo har å gjøre med den administrative forskjellsbehandling og tilrettelegging av forskyvning av sakens gjenstand og temaer (jf. [2] kap. 4 og 5) som dokumenterer at sakens utfall (les:heving) skyldes "omstændigheter, som ikke kan lægges ham (saksøker A - red.anm.) til last" (jf. uttrykksmåten i tvml. § 175, 1.ledd). I kjæremålet til lagmannsretten [4] er foruten en grunnleggende kvalifisering av grenseoppgangen mellom "Hva saken gjelder" og "Hva kjæremålet gjelder", gjort rede for relevansen av tvml. § 175, 2.ledd. I særlig grad gjelder dette påvisningen av sammenhengen mellom "grunnen svikter" som vilkår for oppfyllelse av unntak etter tvml. § 175, 1.ledd, og "forskyvning av sakens gjenstand" som  kvalifiserer for at vilkåret er oppfylt etter tvml. § 175, 2.ledd, jf. uttrykksmåten "forpligtelsen er falt bort ved efterfølgende omstændigheter".

Hvis man kan forestille seg muligheten av å se bort fra de menneskelige lidelser rettspleien forårsaker, noe som er nødvendig ikke minst for de av oss som har opplevd domstolenes unnfallenhet, er det mulig å identifisere noen meget interessante diskurser. Leseren har allerede fått en aldri så liten smakebit på forholdet mellom 1. og 2.ledd i tvml. § 175 i kapittel 13 om saksomkostninger. Vi har forsøksvis fokusert på fire ulike typer av diskurser som delvis henger sammen innbyrdes, men som dog må skilles ad. Disse benevner vi:

1. Forholdet mellom materielle og prosessuelle spørsmål
2. Rettssikkerhetsspørsmål
3. Begrunnelseskrav
4. Bruk av sakkyndige.

1. - Forholdet mellom materielle og prosessuelle spørsmål
Denne diskursen kan presiseres som grenseoppgangen mellom materielle og prosessuelle vilkårsbestemmelser. Når det materielle spørsmålet om samvær (les: tvistegjenstanden for hva selve saken gjelder) ble borte i kst. herredsrettsdommer Pål S. Bergs administrering, var dette ingen uheldig omstendighet, men etter vårt syn iscenesatt. Hvorfor måtte Asker og Bærum herredsrett gå utenfor sin egen stall for å sørge for at saken havarerte? Man kan undre seg over om Asker og Bærum herredsrett er blitt overstyrt av feks. andre justismyndigheter. Mye tyder på at gjenopptagelsesprosessen i Hage-saken har virket bestemmende på sakens administrering. Om denne "konspirasjonsteori" er det redegjort for temmelig grundig i prosesskriv av 22.12.98 [2].

2. - Rettssikkerhetsspørsmål
Skulle vi ha rett i vår grundig dokumenterte mistanke, jf. påvisning av sammenfallende kronologi og rettens ansvarsfraskrivelse ([2] kap. 6 og 7), om at det var meningen å trenere sakens gang for å avvente utfallet av Hage-saken, reiser det spørsmål ved domstolenes uavhengighet som et overordnet rettssikkerhetstema. Hvis en rettsinstans styres av overordnete hensyn som skal tjene systemets frifinnelse av seg selv og sine feil, er domstolenes uavhengighet illusorisk. Bruk av settedommere er ikke uvanlig i rettsnorge, og man kan undre seg over hvilke habilitetskrav som gjelder for den type konstituering som nødvendigvis må ha funnet sted i nærværende sakskompleks. En annen problemstilling som er berørt ifm. "rettslig interesse" er om en part i en sak skal kunne nektes innsyn i saksdokumenter.

3. - Begrunnelseskrav
Jussen som akademisk disiplin står og faller på om de begrunnelseskrav bla. rettsapparatet stiller til seg selv er videnskapelig holdbare og relevante; om de lar seg etterprøve. En rekke barnefordelingssaker kommer tilbake i rettsapparatet som endringssaker. Minst en av partene vil i slike saker være misfornøyd(e) med den ordning som ble bestemt i første rettsrunde. Men dette trenger ikke være hele forklaringen. Det kan også tenkes at det i første rettsrunde ble begått feil fra domstolen og dens aktører (dommere, advokater og sakkyndige), slik at den dom som avsluttet første runde ikke var til å leve med for noen av partene eller også rettsapparatet. Hvis bevisbyrdereglene i straffesaker om feks. påståtte seksuelle overgrep er slette og grunne, er de om mulig enda slettere og grunnere i sivilsaker om barnefordeling. Den av partene som vinner frem med uredeligheter i første runde vil ikke usannsynlig få blod på tann og fortsette med feks. falske overgrepsanklager, noe som er meget hyppig forekommende i barnefordelingssaker. Oftest er det moren som vinner frem på dette vis, og den barnefar som vegrer seg mot å ha med sakkyndige å gjøre, vil risikere at dette blir brukt mot ham. Her kommer skillet mellom materielle og prosessuelle vilkårsbestemmelser igjen inn i bildet ved at selve oppnevning av sakkyndig gjøres til hovedtema - ikke de materielle spørsmål knyttet til omsorg og samvær. Sakkyndige uttalelser brukes "i regelen" ikke for sakens opplysning, men for beviskjedemessige formål. Begrunnelseskrav er strengt tatt underordnet, og lite påaktet.

4. - Bruk av sakkyndige
Uenighet om sakkyndig oppnevning egner seg utmerket som treneringsgrunn, og som påskudd til å forskyve problemstillingen. I nærværende sak ble det forsøkt oppnevnt en sakkyndig som deler av klientsystemet (les: foreldreparter) har sine gode og legitime grunner for å vegre seg mot å ha befatning med. Psykolog Kjell Hagen har mange ødelagte menneskeliv på samvittigheten; gitt at han i det hele tatt har noen samvittighet. Men Hagen er en glimrende sakkyndig for et rettsapparat som bestiller visse typer av uttalelser som skal gi skinn av faglighet, men fremfor alt: sørge for at systemet går fri. I prosesskriv av 28.01.98 [1] fra saksøker, er det stilt opp en rekke krav til kvalitetsikringssystem, sakkyndige og mandat ( jf. [1] kap. 4, 5 og 6). Saksøker kom deretter med forslag på svenske sakkyndige med dokumentert kompetanse vedlagt prosesskrivet (jf. [1] kap. 7). Rettens måte å neglisjere den akademisk-faglige tyngde hos Astrid Holgerson, Lena Hellblom Sjøgren, Bo Edvardsson og Lennart Sjøberg var å fastsette en økonomisk ramme med en øvre grense på maks. 20 000 kroner for et sakkyndig oppdrag i nærværende sak. Ingen seriøs fagkyndig ville lukte på en sak som denne med en lengre forhistorie (jf. Hage-saken, se [2] kap. 6: Relevansen av "Hage-saken") med de rammer retten har antydet/bestemt seg for. Strengt tatt er norske klinikere ubrukelige som sakkyndige for rettsapparatet, da de mangler elementær utredningskompetanse og konfliktforståelse. I følge kst. herredsrettsdommer Pål S. Berg har psykolog Kjell Hagen "utført slike oppdrag før", og "anses som kvalifisert", dog uten at noen referanser er oppgitt mht. hvilken kompetanse Hagen har utover sin systemlojalitet. Rettens preferanse for Hagen, fremfor en av de svenske sakkyndige med dokumentert utredningskompetanse, viser seg i et brev som ikke er tilgjengelig for leseren, men som vi finner det riktig å bringe noen sitater fra. Brevet er fra Asker og Bærum herredsrett v/dommer Jarle Amundsen til partene; datert 13.01.99. Amundsen hadde overtatt saken etter Berg som var tilbake som statsadvokat etter "utført oppdrag". I dette brevet, som altså er skrevet etter at prosesskriv av 22.12.98 [2] er mottatt i retten, skisseres det en ramme for psykolog Hagens oppdrag. Foruten et spesifisert mandat hvor den vesentlige oppmerksomhet er vinklet mot saksøker og konflikten, nevnes det også de økonomiske rammer. Verdt å merke seg er også at retten ikke stiller krav (f.eks begrunnelseskrav, cf. ovenstående avsnitt) til den sakkyndiges kompetanse. I vedlegget til nevnte brev, adressert til Kjell Hagen, heter det:

"Retten vil imidlertid understreke at dersom De av faglige eller andre grunner ikke kan avgi uttalelse om de enkelte punkter, er det tilstrekkelig at dette blir meddelt retten i den skriftlige rapport".

Det hitsatte sitat er interessant av flere grunner. Ikke usannsynlig vet dommeren at Hagen ikke innehar den nødvendige kompetanse (feks. tekstanalytiske forutsetninger), men legger allikevel til rette for at Hagen skal kunne uttale seg som han vil om "det ut fra foreliggende saksdokumenter kan sies noe om farens evne til å ha samvær med sine barn", ref. pkt. 3 i mandatet. Om de økonomiske rammer (sammenlign rammene for de svenske sakkyndige hvor kompetanse er dokumentert, men hvor grensen er satt til 20 000 kroner oppad) heter det i vedlegget til Hagen:

"De må før det utføres arbeid ta kontakt med retten dersom det viser seg at oppdraget er mer arbeidskrevende enn forutsatt, slik at Deres krav på godtgjørelse vil utgjøre mer enn maksimum kr 30 000, inkludert tilstedeværelse under hovedforhandlingen."

Sirkelen sluttes
I nevnte brev, dessverre ikke tilgjengelig i "nærværende artikkel", tar dommer Amundsen stilling til saksomkostningsspørsmålet før saken er ferdig behandlet mht. hevingsspørsmålet. Dommeren vet nok at saksøker ikke vil godta forslaget til mandat for psykolog Hagen, og kan regne med at saken blir hevet. I motsatt fall: hvis saksøker mot formodning skulle ville ha med Hagen å gjøre, vil saken kunne avgjøres etter hovedforhandling etter at sakkyndig har avgitt erklæring. Dette regner imidlertid ikke dommeren med vil skje; hans forslag til mandat er ment å skulle presse saksøker til å ville heve saken. I brevet heter det:

" Videre vil sakens omkostninger bli å avgjøre etter tvistemålslovens § 175 1.ledd. "

Det er symptomatisk at i nærværende sakskompleks gjorde man spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndig til det grensespørsmål som kunne vippe saken over fra vurdering av materielle til prosessuelle spørsmål. Før saken er hevet, har dommeren avgjort saksomkostningsspørsmålet. I kjennelsen [3] blir drøfting av tvml. § 175, 2. ledd underslått; ikke usannsynlig fordi dommeren har bestemt seg på forhånd. Sirkelslutninger og andre tankefeil i rettslige sammenhenger er dessverre ikke helt uvanlige.

Avslutningsvis vil vi bringe et sitat fra prosesskrivet av 28.01.98 [1] kap. 3 om rettslige betraktninger. Sakkyndige uttalelser som beviskjedemessig forutsetning er innarbeidet praksis i rettspleien. På den måten spiller man på de sakkyndiges systemlojalitet, og ikke nødvendigvis på deres reelle kompetanse. Den argumentative redelighet og rettskildemessige relevans blir i forsvinnende liten grad gjenstand for kvalifisering:

"Koblingen til Rt. 1986, side 82 er i denne sammenheng et slående eksempel på hvordan retten blander sammen en ikke-eksplisitt vurdering av rettskildebruk, og selve spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndig. I kjennelsen av 04.07.97 fremstilles samværspørsmålet feilaktig som avhengig av sakkyndig tilråding, samtidig som retten påberoper til støtte for trenering av oppstart av samvær, en dom hvis rettskildemessige betydning ikke blir gjenstand for vurdering. Slik saksøker tidligere har påpekt i sammenheng med andre påpekninger som gjelder manglende juridisk argumentasjon hos saksøkte, gjelder denne tendens også for den sammenblanding lagmannsretten foretok da barneloven § 46 ble anvendt til fortrengsel for § 44. Denne sammenblanding av prosessuelle og materielle vilkår for samvær viser at retten ikke kan jussen godt nok. Saksøker finner å måtte gjenta disse rettslige betraktninger, da et viktig kriterium for berettigelsen av oppnevnelse av sakkyndig ennå ikke er juridisk kvalifisert i nærværende sak."

Siste ord er ikke sagt
I en barnefordelingssak som gikk for Oslo byrett i 1994 uttalte psykolog Kjell Hagen i egenskap av rettens oppnevnte sakkyndige:

" En mor trenger ingen begrunnelse for å ta sitt barn ut av hjemmet ved et samlivsbrudd, det er nok at hun føler seg overbevist om at det er riktig. En far derimot, trenger en begrunnelse."

Ref. artikkel "En barnefars møte med psykologisk kompetanse" under nkmr.org.

Denne uttalelse fra Hagen kom på spørsmål fra byrettsdommer Torjus Gard som trengte en uttalelse som kunne legitimere rettens omgåelse av selve kjernespørsmålet i den aktuelle sak: Morens selvtekt og falske beskyldninger mot barnefaren. Strengt tatt uttalte psykolog Hagen seg om et rettslig-juridisk spørsmål: Hvorvidt selvtekter fra mor kan passere, mens tilsvarende selvtekter fra far ikke kan passere uten kvalifisering av f.eks nødvergegrunner.

Man kan også gjøre seg tanker om det er "gjeldende rett" psykologen blir bedt om å gi retten ryggdekning for - begrepsmessig generelt og for barnefordelingssaker spesielt. Videre kan man "mistenke" at det ikke er psykologenes dokumenterte og relevante fagkunnskap retten forventer seg uttalelser om, men de sakkyndiges lojalitet til det system som gir dem deres daglige brød. Normen om å leve opp til systemets forventning ser ut til å styre mye av den sakkyndige virksomhet. Formen kan beholdes slik også juristeriets formalisme ikke rent sjeldent utarter til komplett innholdsløshet; innholdet kan byttes ut alt etter hva som passer for å dekke over mulige systemfeil.

For å anskueliggjøre hvilke muligheter retten har til å omgå/forskyve problemstillinger etter behov, men også hvilke muligheter vi som lese- og skrivekyndige lekfolk har til å avsløre systemkynismens kodeks, kan vi illustrere forholdet mellom Form og Innhold med en "omskrivning" av spesialist i klinisk psykologi Kjell Hagens ovenfor siterte uttalelse:

" En systemlojal sakkyndig uten etterprøvbare referanser trenger ingen reell kompetanse for å utføre oppdrag som hvitvasker systemet for de feil som kan tenkes å bli begått i lovens navn, det er nok at han føler seg overbevist om at det han sier og gjør er riktig. Sakkyndige som kan dokumentere sine kvalifikasjoner derimot..."

Referanser

[1]
28.01.98

Prosesskriv til Asker og Bærum herredsrett
- Svar med krav om sakkyndige, mandat og kvalitetsikring

[2]
22.12.98

Prosesskriv til Asker og Bærum herredsrett
- Omfattende gjennomgang av sakens tilstand og utvikling

[3]
17.04.99

Kjennelse fra Asker og Bærum herredsrett
- Kjennelse hvor retten beslutter å heve saken

[4]
26.05.99

Kjæremål til Borgarting lagmannsrett
- Saksomkostninger, fri rettshjelp, rettergangsbøter, erstatning samt saksbehandlingsfeil knyttet til disse spørsmål

[5]
13.08.99

Kjennelse fra Borgarting lagmannsrett
- Kjennelse hvor kjæremål forkastes/avvises/tas ikke til følge

[6]
12.09.99

Kjæremål til Høyesterett
- Videre kjæremål og utvidet kjæremål vedrørende kjæremålsaker til Borgarting lagmannsrett

[7]
16.11.99

Kjennelse fra Høyesterett
- Kjennelse hvor kjæremål forkastes