Det vises til skriv av 06.01.98 fra Asker og Bærum herredsrett ved dommer Pål S. Berg hvor det gis frist til 28.01.98 med nok en gang uttalelse om sakkyndig oppnevning. Det vises samtidig til prosesskriv av 27.05.97 og 28.08.97 fra saksøker hvor de grunnleggende innvendinger mot oppnevnelse av sakkyndig ble presentert, og forøvrig til rettens kjennelse av 04.07.97.

Det er påfallende at saksøkers påvisninger av manglende juridisk holdbarhet og relevans hos motparten såvel som de ulike rettsinstanser (senest høyesterett i sin ubegrunnede kjennelse av 22.10.97) - til tross for helt eksplisitte referanser/påberopelser fra saksøkers side - uten at rettsapparatet tilnærmelsesvis har begrunnet hvorfor oppnevnelse er påkrevd, nå 8 - åtte - måneder etter førstnevnte prosesskriv blir tvunget til å ta stilling til spørsmålet på nytt.

Saksøker stiller i dette prosesskriv flere krav og betingelser til kvalitetsikringssystem, sakkyndige, mandat og valg av sakkyndige som forutsettes være oppfylt for at saken kan føres videre. Hvis ikke ser saksøker ingen annen utvei enn å heve saken.

I prosesskrivet av 27.05.97 ble det nevnt den forsinkelse i saksgang en sakkyndigoppnevnelse ville innebære. Den konfliktskapende holdningen motparten viser ved å spekulere i saksøkers angivelige psykopatologi samtidig som motparten helt åpenbart ikke ønsker noe samvær mellom far og barn, er ikke egnet til å dempe konflikten mellom partene.

Retten må ikke glemme at det er moren som sitter på barna, og således forhindrer gjennomføring av legal samværsrett. Den samværsrett som kunne vært igangsatt allerede i juni 1997, er nå blitt trenert på et vis som er et rettssamfunn lite verdig. Disse ytringer kommer fra en far som nå i 3 sammenhengende år er blitt nektet samvær,hvorfor tilliten til rettsapparatet nødvendigvis nå befinner seg på et minimumsnivå.

Hvis sakkyndige skal oppnevnes, må således en av problemstillingenes innehold i det sakkyndige oppdrag være å undersøke hvorfor og hvordan saksøkte stadig reiser ubegrunnede påstander, herunder falske incestanklager. Dette for å balansere det ensidige fokus som hittil har vært på saksøker.

Skal det oppnevnes sakkyndige, må retten sørge for at de som oppnevnes har en selvstendig stilling overfor rettsapparatet. Når ikke rettssystemet engang kan redegjøre for sine egne begrunnelser, er det derfor viktig med sakkyndige som også ser hen til saksgangens betydning for konfliktpotensialet i nærværende sak. Således må de sakkyndige kunne identifisere også de konfliktskapende faktorer som følger av selve rettssaken med tilhørende kjæremål og treneringsmuligheter. All den tid saksøker er blitt effektivt forhindret i å ha samvær med sine barn, kan ikke retten se bort fra at saksøkte er å klandre for at saken i det hele tatt er reist.

Sakkyndige som har dokumentert kompetanse i tekst/utsagnsanalyse (til lesning av sakens dokumenter, prosesskriv, domsslutninger, kjennelser, etc) er i høyeste grad påkrevd skal sakens etterhvert påplussede konfliktfaktorer underkastes en kritisk og uavhengig undersøkelse.

Det kvalifiseringskrav som fremgår av barneloven § 41 "der det trengs" må presiseres utfra rettens kjennelse av 04.07.97 hvor det heter at retten ikke finner at det foreligger forhold som tilsier bortfall eller begrensninger i samvær etter barneloven § 44. Imidlertid forekommer endel uklarheter mht. de betingelser for oppstart av samvær som retten knytter an til påberopelsen av Rt. 1986, side 82. Retten skylder således partene - samt eventuelle sakkyndige - å opplyse om hvilken relevans Rt. 1986, side 82 har for nærværende sak. Likeledes om de referanser til rettspraksis som motparten har oppgitt (Rt. 1989, side 320 og Rt. 1994, side 940) - dog uten å angi nærmere relevans - er å betrakte som aktuell bakgrunnsinformasjon for de sakkyndige. Motparten anfører i sitt kjæremål av 12.08.97 at "prinsippene" angivelig er av betydning, men anfører typisk nok ikke hvilke prinsipper man sikter til, langt mindre hva som forståes med et prinsipp.

I tur og orden har motparten anført saksøkers angivelige psykopatologi (uspesifiserte "prinsipper"), mens lagmannsretten har lagt til grunn at konflikten mellom partene i seg selv medfører en sannsynlig skadevirkning ved samvær mellom far og barn uten at dette argument er underbygd. Hvis saken fortsetter uten at samvær blir startet opp slik Asker og Bærum herredsrett forutsatte gjennom sin avvisning av motpartens "omfattende bevisføring", vil senere rettsinstanser kunne bruke tiden som nytt "argument". Således vil rettsapparatet kunne legitimere sin dobbeltholdning ved stadig skiftende argumentasjon.

For rettens troverdighet som avgjørelsesmyndighet er det nødvendig at retten avskjærer forsøk på vidløftiggjøring av saken, spesielt gjelder dette de forsøk fra motparten på patologisering av saksøker som gjennomgående preger deres sakførsel. Likeledes motpartens tendens til ikke nærmere definerte "prinsipper" og åpenbar spekulasjon samt trenering av saken.

Tvistegjenstanden i nærværende sak er samvær med utgangspunkt i barnelovens normalordning (barneloven § 44). Lovens utgangspunkt er således klart nok; det er ikke riktig som motparten hevder i sitt tilsvar til stevningen at det også er et utgangspunkt at samvær ikke skal finne sted hvis samvær er skadelig. Denne "forståelse" fra saksøkte er heller ikke hjemlet i loven, noe saksøker påpekte i prosesskriv av 27.05.97. Saksøktes utgangspunkt synes å være at samvær ikke skal finne sted slik loven sier temmelig eksplisitt under henvisning til at det er begges plikt og gjensidige ansvar å se til at samvær finner sted. Saksøkte setter seg ut over loven og søker å legge føringer på rettens forståelse av samværsspørsmålet ved å knytte betingelser for oppstart av et samvær saksøkte ikke ønsker skal finne sted til en foreløpig vurdering fra sakkyndig, uten at sakens tvistetemaer er gjort eksplisitte for et sakkyndig oppdrag.

Koblingen til Rt. 1986, side 82 er i denne sammenheng et slående eksempel på hvordan retten blander sammen en ikke-eksplisitt vurdering av rettskildebruk og selve spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndig. I kjennelsen av 04.07.97 fremstilles samværspørsmålet feilaktig som avhengig av sakkyndig tilråding, samtidig som retten påberoper til støtte for trenering av oppstart av samvær en dom hvis rettskildemessige betydning ikke blir gjenstand for vurdering. Slik saksøker tidligere har påpekt i sammenheng med andre påpekninger som gjelder manglende juridisk argumentasjon hos saksøkte, gjelder denne tendens også for den sammenblanding lagmannsretten foretok da barneloven § 46 ble anvendt til fortrengsel for § 44. Denne sammenblanding av prosessuelle og materielle vilkår for samvær viser at retten ikke kan jussen godt nok. Saksøker finner å måtte gjenta disse rettslige betraktninger, da et viktig kriterium for berettigelsen av oppnevnelse av sakkyndig ennå ikke er juridisk kvalifisert i nærværende sak.

Ovenstående rettslige betraktninger anføres fordi det blir overmåte viktig for retten å trekke en klarest mulig grense mellom hva jussen kan bidra med av problemsforståelse, og hva retten må utenfor jussens kompetanseområde for å ta rede på. Hvis dommer Berg oppriktig mener at saksøkers psykopatologi i seg selv kvalifiserer for oppnevnelse av sakkyndig, dog uten at dette er rettslig underbygget med annet enn motpartens spekulasjoner - og forøvrig i sterk motstrid til rettens egne innledende bemerkninger - må retten presisere på hvilken måte denne åpenbare selvmotsigelse skal forståes av de sakkyndige.

Imidlertid kan retten velge å konsentrere seg om det uomtvistelige faktum at det er saksøkte som nekter samvær, og dermed fokusere på årsakene til saksøktes holdninger. I denne sammenheng blir det viktig å trekke paralleller til Hage-saken, hvordan sakkyndige opptrådte og hvilken eventuell relevans de foran nevnte dommer måtte ha for nærværende sak. Her blir det viktig å fokusere på morens strategier og hvor hennes anklager og påstander stammer fra.

I prosesskriv av 04.08.97 etterlyste saksøker mandatet for sakkyndig utredning samt CV og beskrivelse av kvalitetsikring og kvalitetskontroll av oppnevnt sakkyndig. Dommer Pål S. Berg besvarte denne henvendelsen i sitt brev av 07.08.97 ved å hevde at mandatet "implisitt" fremgår av kjennelsens

og at rettens kvalitetsikring og kvalitetskontroll av sakkyndig Kjell Hagen består i at

"... retten anser psykolog Hagen vel kvalifisert for oppdraget ..." og at "... han har utført flere oppdrag av denne karakter tidligere ...".

Dette i sterk kontrast med de skadevirkninger Hagen har påført far og barn tidligere i forbindelse med utføring av oppdrag av denne karakter.

Retten har med dette vist manglende evne til å definere mandat og det faktum at retten ikke kan vise til regler for kvalitetsikring og kvalitetskontroll og hvordan disse prøves mot den oppnevnte sakkyndig. Dette kan ikke saksøker akseptere.

Saksøker stiller derfor krav til at det sakkyndige oppdraget skal utføres etter et kvalitetssikringssystem som tilfredstiller NS-ISO 9001. De viktigste elementene i dette kvalitetsikringssystemet - som saksøker forutsetter blir oppfylt - er følgende:

Kravet til sakkyndige og mandatet til oppdragets gjennomføring og resultat gjennomgås med partene i forbindelse med oppnevnelsen og igjen i forbindelse med oppstarten av oppdraget, samt ved eventuelle endringsforslag underveis.

På basis av krav- og mandatgjennomgangen skal det i forbindelse med oppnevnelsen identifiseres nødvendige aktiviteter og styrende dokumenter og utarbeidede planer. I forbindelse med oppstarten av oppdraget skal dette gjennomgås på nytt, og styrende dokumenter skal oppdateres, tilpasses eller utarbeides, avhengig av behov og status på dette tidspunkt. Det samme gjelder ved endringer. Oppdaterte dokumenter og dokumentliste skal foreligge hos alle parter.

Alle gjeldende styrende dokumenter for oppdraget, enten de er nye, tilpasset eller allerede eksisterende og benyttet, skal gjennomgås med partene i forbindelse med oppstarten av oppdraget.

Den daglige oppfølgingen av krav til gjennomføring og resultat skal foregå i linjen i oppdraget, gjennom planlagte kontroller, gjennomganger og rapporteringer.

Alle endringsforslag skal utløse en prosess i prinsippet lik oppstarten: Gjennomgang av endrede krav og konsekvensen av dem, beslutning om å gjennomføre endringen, innarbeide endringen i styrende dokumenter og implementere den i praksis.

Kvalitetsikringssystemet skal følges opp gjennom interne og eksterne kvalitetsrevisjoner. Retten skal gjennomføre interne kvalitetsrevisjoner etter en årlig revisjonsplan. Interne og eksterne kvalitetsrevisjoner i oppdraget skal gjennomføres som forutsatt i planene for oppdraget.

Eventuelle avvik som oppdages, utløser en prosess med to typer tiltak: For å rette opp avviket og for å hindre at det skjer igjen.

Rettsapparatet og sakkyndige er ansvarlige for mangler og feil ved oppdraget selv om det ikke er begått uaktsomhet. Disse forplikter seg til å bære risikoen for at alt som inngår i oppdraget er feilfritt. Ved feil/mangler i oppdraget må de ansvarlige bære eventuelle erstatningsutbetalinger til partene.

I prøving av sakkyndige krever saksøker at retten fremskaffer opplysninger om de sakkyndiges faglige forutsetninger; herunder hvilke teoretiske og kliniske erfaringer samt hvilke holdninger, verdioppfatninger og kjønnsrolleoppfatninger de mener er relevante i den aktuelle sak. I denne forbindelse skal de sakkyndige dokumentere om i hvilken utstrekning sakkyndiges tidligere oppdrag er blitt evaluert og hvilke kvalitetsikringstiltak de anser som nødvendige for at retten skal bli opplyst i den aktuelle sak.

De sakkyndige skal overfor retten og partene fremlegge en liste (CV) over aktuelle referanser og litteratur, skoleretninger etc. samt hvilken vitenskapelig bakgrunn om barnepsykologi og utgitte publikasjoner de kan vise til som ligger til grunn for de sakkyndiges faglige forankring. De sakkyndige skal opplyse om de mener barnet har en eller to "psykologiske" foreldre, og eventuelt hvor i det vitenskapelige miljø ulike syn er grunngitt.

De sakkyndige må kunne vise til egne og andres arbeider, også den type arbeider som kritisk har evaluert sakkyndigvirksomhet i rettsapparatet, i sivilsaker såvel som i straffesaker. De sakkyndige må også kunne dokumentere sin tilknytning til vitenskapelige miljøer.

Tatt i betraktning de påstander om incest som er fremkommet undertiden, Hage-sakens etterslep og relevansen ved en vurdering av morens påstander, må retten samtidig forsikre seg om at de som oppnevnes kan belegge kjennskap til forekomsten/oppkomstbetingelser av/for slike påstander.

Ettersom det er gått såvidt lang tid siden far og barn hadde samvær, og barna derfor kan tenkes å være skeptiske til gjenforening med far, blir det nødvendig for de sakkyndige å være åpne for at hjernevask/programmering kan ha funnet sted. De sakkyndige må derfor ha kjennskap til Richard A. Gardners arbeider, både hva angår hans klassifisering og begrepsbestemmelse av "the Parental Alienation Syndrome" og ikke minst, med bakgrunn i motpartens påstander om seksuelle overgrep, Gardners banebrytende arbeider med å differensiere "True and False Accusations of Child Sex Abuse".

De sakkyndige skal grundig sette seg inn i alle sakens dokumenter; herunder også alle dokumenter i Hage-saken (sak nr. 62/82 A i Gauldal herredsrett, påfølgende straffesak og påtroppende gjenopptakelsessak). De sakkyndige skal danne seg et inntrykk av betydningen av kronologi, sakens utviklingsforløp (årsak/virknings-kategorier), partenes samarbeidsevne og -vilje respektive konfliktnivåer på ulike stadier i prosessen, saksøkte og spesielt hennes prosessfullmektiges destruktive strategier for å skape konflikter for derigjennom å bruke konfliktene som grunnlag for samværsnektelse, motpartens og rettsapparatets krenkende personkarakteristikker i forsøk på å mistenkeliggjøre og trakassere saksøker til sin fordel. De sakkyndige skal videre utrede de falske incestbeskyldningene fra saksøkte i denne saken og parallelliteten til Hage-saken.

Det rettslige utgangspunktet er omsorgssituasjonen ved bruddet hvor partene hadde delt foreldreansvar og deltok på tilnærmet lik linje i utøvelsen av den daglige omsorg. Et annet moment de sakkyndige må legge til grunn, er også at begge parter har vært likeverdige omsorgspersoner for mindreårige (deriblant Bs to barn fra tidligere ekteskap) i 13 - tretten - sammenhengende år frem til samlivsbruddet. Som likeverdige omsorgspersoner skal således begge parter fokuseres på lik linje.

De sakkyndige skal uttale seg om tidligere uttalelsers sannhetsgehalt og tidligere sakkyndiges innflytelse på konfliktnivå og samarbeidsmuligheter mellom partene frem til dags dato; herunder de holdninger som er kommet til uttrykk fra saksøkte og hennes prosessfullmektig i særdeleshet samt betydningen av de konflikter som forståelsen av de rettslige kjennelser har skapt for saken.

Det understrekes i denne sammenheng at de sakkyndige oppfordres til å foreta en utredning som fokuserer på foreldreegenskaper og samarbeidsbetingelser, og hvordan kriteriet "barnets beste" skal operasjonaliseres. Det er viktig at de sakkyndige frigjør seg fra bindinger til retten og mulige føringer fra advokaters taktiske utspill og at de sakkyndige viser integritet og selvstendighet overfor retten. Kun der i gjennom kan retten og partene ha tillit til de sakkyndiges etiske og metodologiske ekspertise.

I den foreliggende sak er det nødvendig med en undersøkelse av partenes evne og vilje til å kunne skille mellom voksenkonflikten og hensynet til barna. I denne sammenheng er det viktig å utrede saksøktes motiver for falske incestanklager og hvilke skadevirkninger dette påfører barna. Her foreligger det utførlig, klinisk dokumentasjon på hvor galt avsted dette har har gått for saksøktes eldste datter. Videre er det viktig å undersøke sannhetsgehalten i de alvorlige beskyldinger saksøktes prosessfullmektig og dommer Pål S. Berg i sin kjennelse har rettet mot saksøker hva gjelder såkalt "manifeste karakteravvik".

De sakkyndige kan ikke ha som utgangspunkt at man her har med et tilfelle slik beskrevet i Rt. 1986, side 82. Retten må derfor presisere overfor sakkyndige at det ikke er kvalifisert at faren besitter de uspesifiserte personegenskaper motparten forsøker å belemre den rettslige prosess med. Mandatet må således utformes slik at det blir opp til partene å kvalifisere sine gjensidige "beskyldninger", dog slik at sakkyndige skal ha lest alle sakens dokumenter før samtale med parter og samspillsobservasjoner finner sted. Således vil sakkyndig ha bedre forutsetninger for å kunne ta stilling til hvem av partene som spekulerer i mistanker om seksuelle overgrep, og (eventuelt) lar mistanke fungere som vikarierende motiv for å forhindre legalt samvær.

Det må her påpekes at de sakkyndige ikke må henge seg unødig opp i pardynamikken mens forholdet bestod, men presisere i hvilken utstrekning ubearbeidede konflikter har betydning for f.eks. hevnmotiver, benekting av samvær og eventuelle faseforskyvninger i bruddprosessen.

De sakkyndige må også undersøke partenes sannferdighet da det er fremkommet en rekke påstander som vanskelig kan verifiseres. Får de sakkyndige mistanke om at der har forekommet straffbare forhold i sakens anledning, må der opplyses om dette og i hvilken grad disse spørsmål er berørt tidligere og i hvilke sammenhenger og instanser påstander har vært behandlet.

Partene skal opplyse hvilke 3.parts personer de krever at de sakkyndige skal intervjue. I forbindelse med incestanklagene skal også berørte parter i Hage-saken intervjues; herunder advokater.

Partene må få muligheter til å se, eventuelt imøtegå de sakkyndiges fremstillinger og tolkninger før rapporten legges frem for retten. Partenes innvendinger skal her klart komme til uttrykk.

Sakkyndigrapporten skal vise klart og tydelig hva som er konkrete observasjoner, gjengivelse av spørsmål/svar, og de sakkyndiges tolkninger/ kommentarer og tilrådinger. De sakkyndige skal avslutningsvis konkludere med hvilke samværsordninger som burde vært prioritert av retten.

Til slutt kan det ikke understrekes sterkt nok hvor påkrevet det er for de sakkyndige å vise varsomhet overfor barna i den situasjon de befinner seg i.