Det er ikke så veldig merkelig at det skulle ta så mange år før noen turte å gå imot sunnmøringen Aabø-Evensen. Advokatforeningen passer på sine egne til det ikke lenger er mulig å beskytte dem, men på dette tidspunkt har allerede stor skade skjedd. Antakelig har foreningen vært så presset, at de til slutt måtte gi etter, og gi Aabø-Evensen et lite klapp på skulderen, for det er nettopp hva en slik ”irettesettelse” er.
Advokat Bouras synes å ha insistert overfor tilsynsrådet at det ikke burde være nødvendig å gå til rettslige skritt for å få skaffet dokumentene. Han søker altså minste motstands vei, og det er for ham Tilsynsrådet.
Uhederlige advokater er et problem, og det er også den statlige kontrollfunksjonen som skal avdekke disse advokatene, nemlig Tilsynsrådet for advokatvirksomhet - i første rekke - og politiet. Tilsynsrådet og politiet har med sin kronisk ryggmargsløse holdning, sørget for at alvorlig kriminalitet har kunnet slå rot og har fått utvikle seg i advokatbransjen, spesielt blant landets store advokatfirmaer. Vi snakker om en kriminell virksomhet i milliardklassen.
Til krig
For å stoppe lekkasjene klekket politiet ut en plan.
Saken mot Klomsæt er i meget korte trekk bygget på følgende omstendigheter (jeg skal ikke her forsøke å gjengi alt faktum, da dette finnes i dommen som du finner her):
