Regjeringens krig mot useriøse advokater
Regjeringen erklærer krig mot useriøse advokater. Slik lyder overskriften i en artikkel i VG forrige måned, og som jeg har kommentert i en artikkel jeg har publisert på RettsNorge i dag.
Uhederlige advokater er et problem, og det er også den statlige kontrollfunksjonen som skal avdekke disse advokatene, nemlig Tilsynsrådet for advokatvirksomhet - i første rekke - og politiet. Tilsynsrådet og politiet har med sin kronisk ryggmargsløse holdning, sørget for at alvorlig kriminalitet har kunnet slå rot og har fått utvikle seg i advokatbransjen, spesielt blant landets store advokatfirmaer. Vi snakker om en kriminell virksomhet i milliardklassen. Men, det er antakeligvis ikke hos verken Tilsynsrådet eller politiet man skal begynne å lete/rote for å få løst problemene, for dette er bare instrumenter i en kamp som kontrolleres av andre miljøer. Som med det meste annet, må det en holdningsendring til, men det vil man ikke lykkes med med mindre man griper fatt i de forhold som antas å kunne påvirke ens holdning. Du vil ikke få en storrøyker til å slutte å røyke ved å overføre ansvaret for røykekampanjer fra ett direktorat til et annet, eller å etablere et røykepoliti, for å si det slik. Det må helt annen lut til.
Advokater og dommere må - så sant de følger loven - kunne være sikre på at deres handlinger ikke får negative konsekvenser for dem. I motsatt fall vil de ikke tørre/ta risikoen å handle korrekt. I dag, som da jeg begynte å studere juss på midten av 90-tallet, kan en dommer ringe til en advokat og instruere vedkommende til å handle på én spesiell måte, og endatil be vedkommende om å trekke seg. Dersom advokaten ikke lystrer, eller protesterer, vil vedkommende ikke få flere oppdrag fra domstolen, og han/hun vil bli vingeklippet. Under slike forhold, har advokaten intet valg. Han/hun må tenke på karriere, lønn og familie, og kan ikke risikere alt dette bare for å fremme klientens interesser.
Når en advokat taper en klar vinnersak for sin klient, så er ikke dette bare et isolert tap for klienten. Det får også konsekvenser for hele samfunnet. Alt blir gæernt, for å si det litt folkelig. En eiendom blir ved en uriktig juridisk behandling tatt fra A og gitt til B, eller en uriktig avgjørelse blir fattet av en person som ikke engang har rett til å sitte i dømmende stilling (slikt skjer oftere enn du tror). Dersom disse handlingene ikke blir korrigert, vil det få ringvirkninger ingen kan se enden på. Resultatet av å eksempelvis reise en arvetvist for domstolene i dag - basert på advokatens vurdering av faktum og tilgjengelig lov - er like forutsigbart som å trykke på kanal 1 på fjernkontrollen, og så vises kanal 3 og neste gang kanal 5, eller som å sette seg på bussen til Oslo og ende opp i Bergen, eller som å bestille en biff og få servert et speilegg. Under slike forhold er det ikke mulig å forberede seg til kamp, for resultatet avhenger ikke av faktum i saken, men av hvilken advokat du får, advokatens integritet og forhold til motparten og dennes advokat, og forholdet til dommeren, samt dommerens dagsform og integritet. Dette anarki kan det gjøres noe med, men ikke før massene erkjenner at dette er reelle problemstillinger.
Hvorfor finnes det såkalte useriøse advokater der ute? Jo, fordi advokatmiljøet/bransjen åpner opp for og aksepterer ulovlig virksomhet (kriminell aktivitet), og som derved tiltrekker seg kriminelle miljøer. Idet det ikke finnes reell kontroll som kan stoppe og korrigere uønsket oppførsel i advokatbransjen, tiltrekkes ytterligere kriminelle elementer til bransjen. Vanlige mennesker har ikke noe forhold til advokatbransjen, og bryr seg derfor ikke med hva de driver med. Bransjen har derfor kunnet utvikle seg i negativ retning - og uforstyrret - i nær sagt alle år. Bransjen har altså mye mer å ta tak i enn å flørte med kvinner og minoritetsmiljøer, for derved å fikse på kjønnns- og minoritetsmangfoldet, men det er altså likevel ikke bransjen som kan løse problemet. Det er det massene som må gjøre.
God Søndag!
Herman J Berge, i eksil
- Log in to post comments