AP-REGIMET BESKYTTER SPESIELLE KRIMINELLE MILJØER

Time to read
4 minutes
Read so far

AP-REGIMET BESKYTTER SPESIELLE KRIMINELLE MILJØER

Sun, 25/08/2013 - 10:48
Posted in:
0 comments

Enkelte kriminelle blir beskyttet etter alle kunstens regler av Ap-regimet, mens andre blir mishandlet og endog drept av det samme regimet, eller som konsekvens av regimets administrasjon.

I dette sistnevnte opplegget setter regimet inn enorme ressurser for å dekke over eget engasjement. Jeg har lagt inn mitt brev av 11. juli 2009 til Kongen som en artikkel. Brevet er en dokumentasjon på hvordan svenske og norske myndigheter forfalsker og fabrikerer dokumentasjon for å slette alle spor av kriminelle handlinger - hvilket er kriminelt i seg selv.  Artikkelen bør ses i lys av det samme Ap-regimets kamp for å frikjenne eller på annen måte frigjøre to straffedømte leiesoldater i Kongo, dette uten den minste fornuftige forklaring, annet enn en generell mistro til alle andre rettssystemer og at Kongos rettssystem er korrupt, hvilket åpenbart ikke er et holdbart argument all den tid det norske rettsvesenet er langt mer korrupt. Les også Dagens kommentar mht Kongo-utviklingen her.

--- --- ---

The estate of the late Consul Einar Riis
c/o Herman J Berge
665, rue de Neudorf
L-2220 Luxembourg
Luxembourg

Phone               : +352 43 12 65
Fax                   : +352 26 43 12 11

 

H.M.K. Harald V                                                                  Luxembourg 11. juli 2009
Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Slott
0010 Oslo

 

--- --- ---

  • Begjæring om avgradering
  • Begjæring om innsyn

I forbindelse med sak mot “Einar” Riis Johannessens dødsbo/uskiftebo, sak nr. 09-069578ASK-borg/04 (konkursbegjæring); sak nr. 07-112509TVA-AHER/2 (utlegg mot uskifteboet); sak nr. 08-177428ADM-AHER (oppnevning av hjelpeverge), og med henvisninger til EU’s Resolution on Gladio (22.11.1990), lov av 13. Desember 1946 nr. 14 (lov om straff for utlendske krigsbrotsmenn), lov av 19. juni 1947 nr 5 (lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v.), Forskrifter F1703 1972 (Kongens beskyttelses- og sikkerhetsinstrukser), Kgl.res. 10. juni 1949 (direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge (”plakaten på veggen”)), begjærer jeg at Kongen evt. Kongen i statsråd, subsidiært Stortinget avgraderer samtlige dokumenter vedrørende:

  1. Nr. Y11, SOE-agent Erling Lorentzen (A no. 5049);
  2. “Einar” Riis Johannessen, mulig infiltratør av MI5 under falsk identitet som ”Norsk” MI5-agent; “Einar”;
  3. VIKING Schiffsfinanz A.G. (VIKING BANK), Claridenstrasse 40, 8002 Zürich, Sveits, reg. nr.: CH-020.3.908.940-6, etablert i 1958 av Oberst Lucien Rouillier (mulig P26) på vegne av norske rederier og den norske regjering, nå under likvidasjon av Stein Wessel-Aas (Storebrand Bank ASA);
  4. DAGNY AMELIA OLSEN                       16.03.1930
  5. KRISTOFFER OLSEN                          08.08.1883
  6. FINN BJERKE                                   12.11.1912
  7. ANNE REGINE RAMM BJERKE               00.00.1949
  8. KRISTINE HELENE JAHRE RAMM          00.00.1961

Selv om identiteten til person nr. 2 ovenfor ikke er avklart, vil vi av ordensgrunner benytte hva som synes å være det første registrerte navnet på vedkommende: “Einar” Riis Johannessen.

Begjæringen begrunnes bl.a. i at det ikke har vært mulig å fastslå identiteten til min arbeidsgiver gjennom 10 år som ble drept 30. mai 2006 i Arvika, Sverige – hvilket er et sentralt spørsmål før man overhodet kan gå videre i behandlingen av saken – hvis dødsbo er under behandling i en rekke land.

Begjæringen begrunnes videre i at det til tross for dokumentasjon på drap ikke har vært mulig å få verken norske eller svenske myndigheter til å etterforske drapet. Årsaken og motivet for drapet kan bl.a. stamme fra “Einars” handlinger under og etter krigen, hvor vi har en rekke signaler på at “Einar”, i hvert fall etter krigen, har opptrådt som agent for en eller flere makter, samt at han har medvirket til smugling av våpen og annet utstyr ment for krigføring, muligens også ut fra Norge.

“Einar” ble i følge medisinske dokumenter forsøkt drept ved forgiftning 7 ganger i løpet av perioden 21. juni 2005 – 30. mai 2006. Dødsfallet skyldes forgiftning. “Einars” kropp ble ikke obdusert. “Einars” kropp ble ikke frigitt av svensk politi. “Einars” kropp ble på straffbart vis smuglet ut av Sverige av et begravelsesbyrå i Arvika, og inn i Norge for straks deretter (ca 70 timer etter døden inntraff) å bli kremert i strid med hans vilje og erklæring; ”Et siste ønske” av 28. juni 2000.

Namsmannen i Asker og Bærum har på oppfordring fra sorenskriveren i Asker og Bærum tingrett utstedt en falsk dødsfallsprotokoll, vedlagt her som bilag nr. 1.[1] Videre har Arvika Sjukhus utstedt falske dödsbevis, vedlagt her som bilag nr. 2 og 3,[2] samt falske dödsorsaksintyg, vedlagt her som bilag nr. 4 og 5.[3] Det er en meget alvorlig forbrytelse å forfalske offentlige dokumenter. Særdeles alvorlig er det at dødsfallsprotokoll, dödsbevis og dödsorsaksintyg blir forfalsket.

I følge pass nr. 01059929 utstedt 19.10.99, vedlagt her som bilag nr. 6, er denne personens fulle navn “Einar” Riis. Passet er ikke signert med verken fullt eller korrekt navn.

I følge fødselsmeldingen, vedlagt her som bilag nr. 7, er ”Einar Riis” barnets fulle fornavn, hvor etternavnet er oppgitt å være Johannessen.

Både Fylkesmannen så vel som Folkeregisteret og Justis- og politidepartementet har bekreftet at “Einar” Riis Johannessen ikke har søkt om å endre navn. Det foreligger følgelig ingen bevilling om navneendring. Agent ”Einar” har operert i en rekke land under falsk identitet, med falsk norsk pass utstedt av norske myndigheter.

I følge dåpsattesten, vedlagt her som bilag nr. 8 – som må anses å være falsk idet det er oppgitt falsk navn – er “Einar” Riis Johannessen oppført uten foreldre. Han var altså et hittebarn.

I lysingsmelding, vedlagt her som bilag nr. 9, har vedkommende person giftet seg kun med fornavn. Ekteskapet er derfor, men også av en rekke andre grunner, ugyldig. I samme melding går det frem at han har ”foreldre” med fars etternavn; Johannessen, hvilket strider mot fødselssattesten og dens innhold.

I immigrasjonspolitiets dokumenter i Monaco synes “Einar” Riis Johannessen å ha vært gift med en fru Sellæg allerede fra 1976. Se Dagny Amelia Olsens forklaring av 21. juni 2006, vedlagt her som bilag nr. 10. Det er verdt å merke seg at ”Einar” og Dagny Amelia har oppgitt at ”Einar” traff denne Sellæg første gang i 1992, omtrent 16 år etter at hun første gang synes å ha opptrådt som fru Riis i Monaco.

I en rekke SOE-dokumenter går denne agenten/personen ”Einar” under forskjellige falske navn, hvor vedkommende ett sted opptrer som et ”alias” med etternavnet; Johansen, vedlagt her som bilag nr. 11, og hvor han andre steder opptrer som “Einar” Rus Johannesen, vedlagt her som bilag nr. 12, 13 og 14.

I boken ”Oslogjengen” (Orion forlag AS 2005, 3. Opplag 2008) s. 315, blir Einar referert til som Johansen, Einar Riis, hvor Johansen blir ført opp som eneste etternavn, vedlagt her som bilag nr. 15.

Med dette begjærer jeg Kongens iverksettelse av fullstendig avgradering av de nevnte filer i den hensikt å få avdekket vedkommendes identitet.

Luxembourg 11. juli 2009

Herman J Berge
Testamentary Executor of the estate of the late consul Einar Riis.

 

[1] Dødsfallsprotokollen er ikke signert, og det finnes heller ingen hjemmel for utferdigelse av denne protokollen som oppgir: Falsk navn, falsk fødested, falsk bostedsadresse, falsk opplysning om legeerklæring, falsk opplysning om hvem legeerklæring er forevist og sendt til, falsk opplysning om testament, ingen opplysninger om påståtte arvinger, tilbakeholdelse av opplysninger om hvor dødsfallet inntraff, tilbakeholdelse av opplysninger om avdødes formuesforhold.

[2] Det første dödsbeviset (mottatt av meg 6. november 2007) er ikke signert. Politiet har ikke signert og har derved ikke frigjort kroppen for verken internasjonal transport, begravelse eller kremering. Falsk bostedsadresse. Det andre dödsbeviset (mottatt av meg 25. mars 2008) er påført falsk signatur idet dette er sendt ut til meg etter det første, som altså ikke har påført signatur. Også dette dödsbeviset er påført falsk bostedsadresse. Heller ikke denne forfalskningen er signert av politiet med de konsekvenser det får mht internasjonal transport, begravelse og kremering.

[3] Det første Dödsorsaksintyget har påført korrekt bostedsadresse på ”Einar”; Monaco, samt signatur av en norsk turnuslege (kun leger har mandat til å signere dödsorsaksintyg). Under ”Dödsplass” er det krysset av for ”Sjukhem eller annan vårdbostad”. Dette er en falsk opplysning. ”Einar” var under akutt behandling fra han kom inn til han noen dager senere døde. Det andre dödsorsaksintyget – som er sendt ut etter det første – er påført falsk bostedsadresse og signaturen er blitt slettet.