Rettssikkerhet

Utgangspunktet – Rettferd skal administreres av en uavhengig domstol

Nedenfor har jeg gjengitt min e-post av 10. februar 2016 til to av VGs journalister. E-posten gikk også i kopi til Statsministerens kontor og justisdepartementet, dette da jeg i mange år – overfor disse – har presset på for endringer på dette området innenfor prosessen. E-posten er min reaksjon på det etablerte juridiske miljøets og pressens unnfallenhet overfor det enorme rettssikkerhetshullet som manglende lydopptak og stenografi har dannet, et bunnløst hull som ingen – i de snart tyve årene jeg har jobbet med saken – har løftet en finger for å tette igjen.

Dommersignaturer limes inn i avgjørelser

---

Utrederne fremstår som de ”reelle” dommerne

Jeg har i mange år hatt en mistanke om at dommerne i lagmannsrettene og Høyesterett ikke medvirker i de saker de er ført opp som dommere i, altså; at dommerne ikke kjenner de saker de angivelig skal ha dømt i. Håpløst konspiratorisk vil nok de fleste som tror på Norge og menneskets og systemenes fortreffelighet si. Ikke vær for sikker.

I det siste har VG forsøkt å øke lesertallet med å bombardere leserne med angrep på Statens vegvesen. Vegvesenet, eller nærmere bestemt dets ulykkesanalysegruppe, har tydeligvis – siden 2005 – laget rapporter etter alvorlige trafikkulykker. I stedet for at disse rapportene har kommet til nytte bl.a. som dokumentasjon i bildrapssaker for domstolene, har veivesenet stuet dem bort i sine utilgjengelige arkiver. Hva var da poenget med granskingskommisjoner og rapporter?

Yada, Yada, Yada. Dette er selvsagt bare tull. Norge er ingen rettsstat, i hvert fall ikke dersom en skal dømme etter de kriterier som www.worldjusticeproject.org legger til grunn, men som de åpenbart selv ikke har lagt til grunn i denne meget useriøse missekåringen.

Dette er min spalte for korte kommentarer, og jeg tar meg derfor den frihet å være både kort og litt upresis, og heller vise til artikler hvor jeg omtaler det gitte teamet mer grundig.

Til justisminister Odd Einar Dørum
Akersgaten

---

Takk for sist.

Advokat Cato Schjøts skal ha uttalt i ovennevnte program at det ikke finnes noe sted hvor det lyves mer enn i Oslo tingrett. Uttalelsen – dersom vi ser bort fra den berettigete stigmatiseringen av Oslo tingrett – er gammel, og har nok i juridiske kretser for lengst mistet sitt innhold og sin kraft.