Hva vet du, og vet du nok?
Kan du med hånden på hjertet si at du kjenner alle de forskjellige partienes valgprogram – for det må du gjøre dersom ditt valg/din stemme skal bygge på et informert grunnlag, og dersom du er opptatt av at det partiet du stemmer på ikke ender opp med å bli din fiende. Det holder ikke å si at; jeg og min familie og generasjonene før meg har alltid stemt Ap eller Høyre, så da behøver jeg ikke å vite mer, eller; jeg stoler på Støre, og at han vil oss godt, så da behøver jeg ikke å vite noe mer. En slik holdning vil med stor sikkerhet føre til overraskelser, uro, stridigheter, krig, pandemi, klimakrise og det som verre er. Alle disse forhold er nemlig barn av politikken.

Et lite sidespor: I gamle dager var alle arbeidere medlemmer av LO, som gjennom sine fagforbund er Arbeiderpartiets bindeledd/nerve til folket. Så å si alle arbeidere stemte på Arbeiderpartiet den gang. Det gjør de kanskje også i dag. Hva vet jeg. De fikk det i alle fall akkurat slik de ønsket, ved hvert eneste valg, og skulle dermed være særdeles fornøyde. Men, nei. Hver fordømte vår, og like sikkert som vårens komme, rustet arbeiderne seg til streik. De demonstrerte mot den behandling de fikk av dem som de hadde valgt inn og krevde: Bedre arbeidsforhold og bedre lønn! Hvor logisk er dette, og hvor ulogisk er det ikke at medlemmer av landets regjerende parti – i et demokrati – går ut og streiker eller demonstrere mot dem de selv har valgt inn? Hvorfor streiker du igjen og igjen når du jo selv har valgt de som skal regjere over deg? Gir ikke dette et signal om at noe er galt? Forteller ikke en streik eller en demonstrasjon at de innvalgte ikke gjorde som de lovet velgerne, og har du ikke lært noe fra forrige vår, eller forrige valg? Streik og protester hører hjemme i et diktatur, ikke i et demokrati. Omfanget av streik og protester kan dermed tjene som en indikator på om man befinner seg i eller utenfor et diktatur.

Årsaken til at verdens land ledes av paranoide inkompetente krigselskende og følelsesløse individer – og at verdens folk siden demokratiets fødsel kontinuerlig (igjen og igjen) har beveget mot randen av krig og ulykke – er at de som stemmer disse menneskene (og deres partier) inn i parlamentene, ikke tror at deres ledere kan finne på å gjøre dem noe galt. Velgerne er – når det kommer til politikk – i det store og hele naive, uvitende og likegyldige, og er derfor selv skyld i elendet rundt dem, enten det dreier seg om krig, pandemi, smeltende isbreer eller andre forhold som er skapt for å villede og skremme befolkningen til å handle på én spesiell måte.

Så, hva vet du egentlig om rusreformen, ekstremisme, skolepolitikk, terrorisme, helsepolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk, oljeutvinning, biologi, energi, jordens anatomi og kretsløp, økonomi og det økonomiske kretsløp, skatte- og avgiftspolitikk, jordbrukspolitikk, fiskeripolitikk, Agenda 21, klimakonvensjonen og klimapolitikk, karbon og karbonfangst, bærekraftige verdenshav, bærekraftige poteter, solidaritets- og utviklingspolitikk, EØS-avtalen og dens handlingsrom, NATO-landenes forpliktelser, grenseoverskridende bevegelse av militært utstyr, våpenprodusentenes aktiviteter i utlandet, internasjonale mekanismer for statlige gjeldskriser, FN, ILO, WTO, WHO, vaksine, internasjonale handelsavtaler, internasjonale etterretningsallianser, forholdet mellom statsmaktene, og totalforsvaret? bare for å nevne et lite knippe av elementer som i dag – enten du liker det eller ikke – påvirker ditt daglige liv, og som du bør ha et minimum av kjennskap til og kunnskap om for å kunne ta et informert valg. I motsatt fall vil valget ditt fremstå som bingo.

Når du med en klype overdrivelse eller kanskje med en viss selvtilfredshet har svart; ja, jo, litt osv på disse spørsmål, vil neste spørsmål bli: Ok, men vet du tilstrekkelig til å ta et informert valg, og vet du hvor grensen for ”tilstrekkelig” går? Jeg tør svare på vegne av de fleste, og det må bli et klart, nei.

Du vil neppe sette deg på bussen til Gol dersom du ikke på forhånd har forsikret deg om at den faktisk går til Gol. Ei heller vil du tørre å hoppe ut av et fly med fallskjerm med mindre du først har forsikret deg at fallskjermen er pakket korrekt og etter alle kunstens regler.  Hvordan kan du da tørre å avgi en stemme til et gitt parti, når du ikke er i nærheten av å vite tilstrekkelig til å kunne ta et informert valg, dvs, å vite hva denne stemmen vil gi deg?

Mht coronasituasjonen har Erna Solberg i realiteten bestemt at alle små og mellomstore bedrifter i Norge skal knuses, og at det er bedre å ødelegge alle friske mennesker og deres liv, i et lønnlig håp om at dette vil forhindre at de syke blir sykere. Hun liker det kanskje ikke, men det er hennes valg og ansvar. Jonas Gahr Støre ville ha gjort det samme, så isolert sett kan vi for så vidt unnskylde Erna. Men ansvaret kan hun altså ikke unndra seg.

Nedstengingen og den massive ødeleggelse av det som generasjoner har bygget opp, hadde aldri funnet sted dersom folket var ledet av en fornuftig person med sterk integritet innenfor et styresett som vanskelig kan misbrukes, hvilket leder meg tilbake til det jeg nettopp har vært inne på; hvorfor skal det ikke være like viktig å være tilstrekkelig informert før man avgir sin stemme i et Stortingsvalg som når du eksempelvis skal ut og kjøpe en bil, en feriereise, eller et hus? I sistnevnte tilfeller er du opptatt av å få vite mest mulig om produktet. Det holder ikke å vite litt. Du vet at jo mindre du orker å gjøre deg kjent med produktet du skal kjøpe, jo mer ansvar vil du få dersom det skulle vise seg å være noe gæernt med produktet. Hvorfor skal ikke de samme prinsipper gjelde for kommune-, fylkestings- og stortingsvalg? Jeg er sikker på at dersom du hadde latt deg informere, gjerne i forkant av forrige valg, ville din stemme ha kunnet forhindre corona-galskapen, og derved forhindret all elendighet vi i dag opplever.

Når folket velger en regjering – som jo valget i realiteten er ment å ende opp med – er dette å sammenligne med et flyselskap som skal velge en kaptein til å fly et fly. Vedkommende må være kompetent, og den som velger kapteinen må ha tilgang til all relevant informasjon om vedkommende. Dersom selskapet svikter her, risikerer man at flyet i verste fall styrter, eller aldri kommer på vingene. Dette leder meg over til min aversjon mot politikk og demokratiet som styresett. Jeg er på ingen måte den første som mener at demokratiet er den største ulykke som har rammet menneskeheten, jf eksempelvis Leon de Poncins' tanker omkring dette temaet.

I et fly eksisterer ikke demokratiet. Demokratiet vil aldri kunne fungere oppe i luften. Tenk deg bare hvordan en flytur ville ha utartet seg dersom passasjerene på tur fra Gardermoen til Alicante fant ut at de ville ha et ord med i spillet, og dannet politiske partier for sine saker og forlangte at alle måtte gå til valg for å stemme over hvem av de som skulle lede flyturen. Deretter skulle det seirende partiet ta kontrollen over flyet, og bestemme hvem som skulle fly, hvor de skulle fly, hvor høyt, hvilken rute, hva de skulle tilby av service om bord, hvem som skulle få gå om bord (vaksinerte eller uvaksinerte), samt måtte ta hensyn til kjønnskvotering, kulturmangfold, osv osv. I god demokratisk ånd ville de andre partiene selvsagt ha et ord med i laget dersom det seirende partiets regjering skulle komme til å styre flyet i feil retning eller gjøre andre ting som ikke stemte med den til enhver tid styrende politiske idé. Ting må da på høring rundt om i flyet, og, ja, dere kan jo selv tenke dere hvordan en flytur ville ha utartet seg basert på demokratiske prinsipper. Flyet ville neppe ha kommet frem. Det ville ikke engang ha lettet fra Gardermoen, og hadde det lettet, hadde det med stor sikkerhet endt på ett eller annet jorde på veien sydover.

Dere synes muligens at jeg her har valgt et tåpelig eksempel, for det er jo bare dumt å tenke at et fly skal styres politisk, og etter demokratiske prinsipper. Vi er jo vant med det motsatte i et fly – enevelde. Alle aksepterer blindt at det finnes bare én kaptein, og at passasjerene ikke har noe de skulle ha sagt. Ja, slik er det, men dere tenker ikke igjennom det, i hvert fall ikke i et større bilde. Dere har bare akseptert at slik er det i samferdselssektoren. Herved inviteres dere til å overføre de samme prinsipper når dere skal tenke statsstyre. Dette får jeg komme nærmere tilbake til i en egen artikkel.

Mark Dice’ avsløring av regimenes fundament – velgermassens ukunnskap
Mark Dice er en kristen og entusiastisk amerikansk borger som har viet mye av sitt liv til å informere andre om hvor manipulert den alminnelige borger er.

Under valgkampen i 2016 da Hillary Clinten gikk til valg som presidentkandidat, ønsket Dice - gjennom en youtube-video - å vise oss andre ikke bare hvor utbredt kunnskapsløsheten og ignoransen er blant alminnelige velgere, men også hvor lett denne ignoransen blant folket/velgerne kan utnyttes av politikerne, og hvilke konsekvenser dette kan få for landet. Nedenfor har jeg oversatt de viktigste passasjene i videoen.

Mark Dice (MD): Én av Hillarys hovedvalgløfter er å utvide sharialovprogrammet i minoritetsmiljøer i Amerika. Synes du det er den riktige kampanjeplatformen å drive valget fra?

Kvinne A: –Ja!

MD: Sharia lov utvidelse?

Kvinne A: Ja!

MD: Endre måten kvinner blir behandlet på i Amerika?

Kvinne A: –Ja! Absolutt!

MD: Sharia lov?

Kvinne A: – Ja, absolutt!

MD: Hillary vet hva som er best?

Kvinne A: – Hillary er kul!

MD: OK.

Kvinne A: – Jeg går for dette!

MD: Tror du at Hillarys sharia lov plan er det riktige, er det det riktige tidspunkt for dette i USA?

Kvinne B: – Ja, jeg tror ikke det vil være noe galt å gjøre dette.

MD: Én av Hillarys hovedvalgløfter er å spre sharialov-programmet i minoritetsmiljøer. Synes du det er det riktige å gjøre?

Kvinne B: – Jeg antar det. Ja.

MD: Vil du støtte Hillary Clintons Sharialov-program? Tror du det er den rette tingen for den nye verdensorden?

Kvinne C: - Javisst! Ja, det mener jeg!

MD: Hillary Clinton er presidentkandidat og kan potensielt bli den første kvinnelige president I USA. En del av hennes valgløfter er å implementere Sharialov-programmet i minoritetsmiljøer og blant middelklassen. Tror du hun er på rett spor?

Kvinne D: - Ja visst!

MD: Kommer du til å stemme på Hillary?

Kvinne D: Ja visst!

MD: Tror du det er den rette måten å bringe landet frem på, å implementere Hillary Clintons Sharia-lov utvidelsen?

Kvinne E: Ja, det gjør jeg.

MD: Så du er en Hillary supporter?

Kvinne E: På en måte.

MD: Hillary Clinton har vært involvert i politikken i flere tiår og har bestemt at det å utvide Sharia-loven i USA er den beste måten å bidra til å bevege Amerika fremover. Tror du er den rette måten?

Kvinne F: Jeg vet ikke akkurat hva Sharia lov er for noe, så, jeg kan ikke…

Kvinne G:  Det høres ut som om det er et skritt i riktig retning, men, jeg vet ikke helt. Jeg vet ikke helt hva Sharia lov er for noe (hun er altså for å innføre noe hun ikke vet hva er. Fantastisk. red.anm).

MD: Dersom Hillary har bestemt at det å utvide/ekspandere Sharia-lov er en av hennes hovedkampsaker, syns du da at det er det rette å gjøre?

Kvinne G: Ja visst! Ja!

MD: Ekspandere Sharia-lov i Amerika?

Kvinne G: Ja, hvorfor ikke.

Hva kan vi lære av dette?
Ingen av disse intervjuobjektene har den ringeste anelse om hva Sharia lov er for noe. De mest intelligente av disse uvitende, dekker over sin manglende kunnskap. De mindre intelligente sier det rett ut, at de ikke vet, men støtter like fullt forslaget om å innføre sharialov. Jeg vet ikke om dere, lesere, forstår hvor galt og farlig det er å ikke vite noe omkring et forslag, og likevel støtte forslaget.

Disse intervjuobjektene er ikke enkelttilfeller, men gjenspeiler flertallet i ethvert demokrati. Om Dice hadde intervjuet 5 sosialdemokrater på gaten i Oslo, og spurt dem om de hadde støttet Jens Stoltenbergs comeback og hans valgløfte om å bygge ned konkurranseutsatt industri for å styrke landets økonomi og arbeidernes rettigheter, så ville de fleste sosialdemokrater ha jublet og gitt sin fulle støtte, selv om de nok neppe i farten ville ha klart å forklare hva konkurranseutsatt industri er for noe, eller om en nedbygging vil kunne ha den forespeilede positiv påvirkning på landets økonomi og arbeidernes rettigheter. Det viktigste hadde vært – som intervjuobjektene i USA viste – å gi sin fulle støtte fordi de har tro på han, han er kul osv.

Med dette intervjuet har Dice blottlagt fundamentet i ethvert demokrati, nemlig en fullstendig fordummet masse som støtter sin leder come hell or high water (i tykt og tynt). Det blir dermed enklere å forstå hvor lett det er for statsledere å kontrollere massene og eksempelvis kjøre sitt folk til vaksinestasjoner eller ut i krig, alene med støtte fra et monumentalt fordummet folk som har gitt sin stemme i en popularitetskonkurranse, og som ikke forstår noe annet enn at det er lurt å støtte/holde seg inne med flertallet.

Vi kan avslutte med Bente Karlsens uttalelse til VG 2. april 2020 (Erna hylles for krisehåndtering i ny meningsmåling), bare uker etter at WHO hadde tatt kontroll over verdens nasjoner, herunder Norge:

Jeg stemmer ikke Høyre, men synes Erna gjør en god jobb med å håndtere coronakrisen. Hun er tydelig i budskapet sitt, og tar avgjørelser som jeg stoler på, sier læreren Bente Karlsen (62) til VG.

Karlsen bekrefter min påstand, nemlig at velgerne gir sin stemme basert på blind tillit uten faktisk fundament, og at valgvinneren den 13. september 2021 kan takke tale- og paroleskriverne for sine evner til å bedra folket, og ikke minst velgerne for deres naivitet, uvitenhet og likegyldighet, hvilket i sin tur danner et meget farlig utgangspunkt for fremtiden.

Herman J Berge, i eksil.