Den norske domstol har krenket følgende artikler og protokoll i konvensjonen:

• Artikkel 3 - Forbud mot tortur
• Artikkel 6 - Retten til en rettferdig rettergang
• Artikkel 8 - Retten til respekt for privatliv og familieliv
• Artikkel 13 - Retten til et effektivt rettsmiddel
• Artikkel 14 - Forbud mot diskriminering
• Protokoll 7, artikkel 5 - Likhet mellom ektefeller.

Erstatningskrav på NOK 1.000.000.- pluss saksomkostninger i inn- og utland er reist mot den norske stat for grove krenkelser mot uskyldige norske fedre som har kjempet en håpløs kamp for sine barn mot et absurd norsk rettsvesen.

Klagemålet avdekker en rekke systemfeil i det norske rettssystemet hva gjelder saksbehandling og lovtolkning og avslører hvordan rettsvesenet på en uverdig og uredelig måte administrerer bort en sak vekk fra de materielle spørsmål over i dilettantiske prosessuelle spørsmål hvor den ene parten på en skitten måte settes i en "cath 22" umulighetssituasjon hvor det blir galt uansett hva man sier eller gjør.

Klagemålet avdekker også en konspirasjon i det norske rettsvesenet ved at det norske justisdepartementet har oppnevnt en statsadvokat, Pål S. Berg, som settedommer i en sivil barnefordelingssak til å administrere denne saken parallelt med gjenopptakelse av en straffesak hvor en barnefar ble uskyldig dømt for en forbrytelse (incest). han ikke har begått. Denne saken er godt kjent i media som "Hage-saken" hvor faren i fortvilelse begikk selvmord og 11 år etter sin død ble frikjent for incestanklagene. Barnefaren i den sivile saken er identisk med den person som gikk ut i media og avdekket justismordet. For det norske rettsvesen var det viktig å få ryggen fri og finne en syndebukk for anklagene mot seg selv. På en uredelig måte trenerte domstolene den sivile saken over 2,5 år ved til slutt å heve hele saken uten rettferdig og upartisk rettergang. Det materielle spørsmål, samvær mellom far og barn, ble overhode ikke prøvet. Saken kostet barnefaren kr. 304.932.- og ca. 750 timer til absolutt ingen nytte!

Følgende sentrale spørsmål i den sivile saken er bekreftet av de norske domstolene:

 

• Barnefaren (saksøker) skal belastes for saksomkostninger selv om:

- saksøker har hatt god grunn til å reise sak

- saksøkte har forsømt sin forpliktelse overfor saksøkers og barnas samværsrett

- grunnen har sviktet for saksøker

- sakens gjenstand er forskjøvet vekk fra materielle vilkår (samvær) til prosessuelle vilkår

- forpliktelsen er falt bort som følge av etterfølgende omstendigheter

- retten har administrert bort saken slik at det er blitt en umulighetssituasjon for saksøker

- retten har selv valgt å heve saken fremfor å oppnevne kvalifiserte sakkyndige

- retten har tolket loven feil.

 

• Barnemoren (saksøkte) skal tilkjennes fri rettshjelp selv om:

- saksøkte minst har kr. 258.000.- i egen inntekt (langt over tillatt ramme)

- saksøkte og hennes samboer til sammen minst har kr. 518.000.- i felles inntekt.

 

 

• Rettens administratorer skal gå fri uten rettergangsbøter selv om:

- de selv har administrert bort saken

- de selv har valgt å heve saken fremfor å oppnevne kvalifiserte sakkyndige

- de har tilkjent fri rettshjelp i strid med norsk lov

- de har unnlatt å kontrollere det økonomiske grunnlag for fri rettshjelp etter begjæring av saksøker

- de har unnlatt å revurdere endringer i den økonomiske situasjon hos saksøkte

- de har godkjent saksomkostninger som ikke vedrører saken, men en annen sak (Hage-saken)

- de har utvist grov uforstand i tjenesten

- de har ikke tatt lærdom av Hage-saken

- de har utvist grove ærekrenkelser og angrep på personlig integritet overfor saksøker

- de har medvirket til barnemishandling overfor partenes barn.

 

 

• De tapende parter, far og barn, skal ikke få oppreisning selv om:

- domstolene forhindrer samvær mellom far og barn uten at dette er realitetsprøvd

- domstolene velger å heve saken slik at samværsspørsmålet forblir uprøvd

- domstolene bryter norsk lov og internasjonale menneskerettigheter som følge av sine avgjørelser

- domstolene utsetter saksøker for grove ærekrenkelser og angrep på personlig integritet

- domstolene utsetter barna for barnemishandling gjennom usaklig å splitte far og barn fra hverandre.

Følgende saker, domstoler og dommere berøres i klagemålet til MRD:

Dato	Domstol	Ansvarlige dommere	Sak nr.	Type avgjørelse
19.01.83	Gauldal herredsrett	Kåre Fjærvoll	62/82A	Kjennelse, samvær
23.08.83	Gauldal herredsrett	Kåre Fjærvoll	62/82A	Dom, samvær
16.11.84	Frostating lagmannsrett	Karl Solberg Einride Einarson Bård O. Røsæg	35/84	Dom, incest
30.06.95	Asker og Bærum herredsrett	Anne Austbø	95-1226A	Kjennelse, samvær/omsorg
18.12.95	Asker og Bærum herredsrett	Anne Austbø	95-1226A	Dom, omsorg
12.08.96	Asker og Bærum namsrett	Knut Glad	96-1485D	Kjennelse, utestengelse av opphold
25.08.96	Asker og Bærum namsrett	Knut Glad	96-1485D	Kjennelse, utestengelse av opphold, oppheves
04.07.97	Asker og Bærum herredsrett	Pål S. Berg	97-856A	Kjennelse, samvær
05.09.97	Borgarting lagmannsrett	Lars-Jonas Nygard Hilde W. Haga Hans K. Bjerke	97-2309K/4	Kjennelse, samvær
22.10.97	Høyesterett	Trond Dolva Gunnar Aasland Steinar Tjomsland	Lnr 599K/97	Kjennelse, samvær
24.04.98	Frostating lagmannsrett	Ivar Oftedahl Mats Stensrud Ole J. Lund	98-16M	Dom, gjenopptakelse incest
17.04.99	Asker og Bærum herredsrett	Jarle Amundsen Jens-Sveinung Wegner	97-856A	Kjennelse, samvær, oppheves
13.08.99	Borgarting lagmannsrett	Berit Fosheim Lars-Jonas Nygard Hilde W. Haga	99-1763K/4	Kjennelse, samvær, oppheves
24.09.99	Frostating lagmannsrett	Ivar Oftedahl Mats Stensrud Ole J. Lund	98-845M	Kjennelse, incest, erstatning
16.11.99	Høyesterett	Gunnar Aasland Carsten Smith Liv Gjølstad	Lnr 618K/99	Kjennelse, samvær, oppheves
???	Høyesterett	???	???	Kjennelse, incest, erstatning

Arkitekten bak den sivile rettssaken er nåværende statsadvokat Pål S. Berg ved Oslo Statsadvokatembete som kan vente seg et kraftig oppgjør både i forbindelse med klagemålet til MRD og forestående politianmeldelse. Det er verdt å merke seg at Carsten Smith, som har vært delaktig i den sivile saken i sin rolle som dommer i Høyesterett, selv har vært formann i domstolkommisjonen hvor spørsmål om domstolenes uavhengighet, klageinstans for dommeravgjørelser mm. var evaluert. Også sekretæren i kommisjonen, dommer Jens-Sveinung Wegner ved Asker og Bærum herredsrett, har fremstått i en kort periode i den sivile saken. Begge disse dommerne ble kjent med den sivile saken ifm et klagemål gjennom sitt virke i kommisjonen og fremsto senere som dommere i samme sak!

Kopi til:

• Landets ledende aviser, kringkasting og Internett
• Statsministeren, justisministeren og barne-og familieministeren