advokat Aabø-Evensen

Kan det være at anmeldelsene stopper ett eller annet sted i påtalesystemet? I så fall hvor? Og ikke minst, hvorfor?

Før jeg linker dere videre til mitt brev til Kongen av 3. februar 2008, vil jeg bare kort gjengi hovedpunktene i saken.

Riis & Co reiste sak mot meg i Monaco i januar 2007. Stevningen ble bevisst holdt hemmelig for meg, i det håp at jeg ikke skulle få gjort meg kjent med saken og derved ikke skulle kunne forsvare meg. Dersom dette hadde lykkes kunne Riis & Co ha tatt uteblivelsesdommen med seg til notaren i Monaco, og plyndret Einar Riis’ dødsbo. Dette gikk ikke, idet jeg ble kjent med stevningen to dager før hovedforhandlingen var ment å gå av stabelen.

Til Tilsynsutvalget for Dommere

Luxembourg 31. januar 2008

---

Ser en hen til den praksis som Tilsynsutvalget har lagt seg på siden opprettelsen av Tilsynsutvalget i 2002, kan man slå fast følgende:

Einar Riis, som har lidt like mye som Amelia under Norges overgrep mot familien, blir tilsidesatt og fradømt alle rettigheter. Utgangspunktet for alle rettstap for familien Riis er Påskeavtalen, som dere kan lese om andre steder i RettsNorge. Einar og Amelia var likeverdige kontraktsparter i Påskeavtale, og har kjempet side om side for de samme rettigheter, og har derved opplevd de samme rettstap og overgrep. Idet Einar er død, satser Amelia, hennes barn, den norske regjering samt Menneskerettighetsdomstolen på at ingen skal gidde å ta hans forsvar. Det skal selvsagt ikke skje.

Forrige gang jeg vant i Strasbourg, 31. mai 2007, fikk Aabø-Evensen skylden for at jeg ikke vant mer for familien Riis, idet han hadde sørget for å ikke påklage ett eneste menneskerettighetsbrudd under den tiden han arbeidet for familien Riis. Som det fremgår av dommen, har ikke Aabø-Evensen gjort annen jobb i denne saken enn å si navnet sitt, slik at han kan få kreve mine utgifter utbetalt til seg. Omkostningene - omkring kr.

I følge et brev fra Dagny Amelia Olsen Riis til Borgarting lagmannsrett av 31. desember 2007, har Oslo tingrett avsagt uteblivelsesdom mot meg den 18. desember 2007.

Under klagesaken kom dette enda tydeligere frem. Til tider var dommeren åpenbart ute av balanse, og da jeg tok Aabø-Evensen i å lyve, svartnet det helt for dommeren. Resultatet ble deretter. I forbindelse med denne rettsskandalen, ble dommeren klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere som ledes av? Selvsagt; hans sjef, Førstebyfogd Eva Johanna Nygaard Ottesen. Og resultatet? Ja, du kan jo tenke selv. En sjef vil nok nødig kvitte seg med en av sine mest lydige menn.

Det er ”mektige” folk uten skrupler jeg kjemper mot.

I forbindelse med den offentlige eller semioffentlige sverte-, hat- og torturkampanjen som er iverksatt mot meg, intervjuet TV2’s stjernereporter, Mats Ektvedt, tidligere justisminister Odd Einar Dørum Venstre og En Verden[1] i mai 2007 om hans og min rolle i den såkalte Riis-saken.

Jeg har verken fått tid eller anledning til å forsvare meg. I stedet må jeg sitte og se at disse to kriminelle menneskene, hvorav den ene – Ina Strømstad – var ansatt for å beskytte meg mot slike som Aabø-Evensen, voldtar meg og min familie. Ingen stopper dem.

I dag ser jeg jo det hele i et annet lys, hvor det blir mer og mer klart at Aabø-Evensen nok hadde en avtale bak ryggen på ekteparet om at saken skulle løses med ett eller annet beløp, og så skjærer det hele seg som følge av at Aabø-Evensen ikke har kontroll over Einar, og hva han vil. Mange ganger da Aabø-Evensen hentet meg på Hasle for å dra til Riis, spurte han meg i bilen, opp igjen og opp igjen: Hva tror du Einar vil gjøre? Vil han anke eller ikke? Han var altså helt ifra seg, som om han hadde inngått en avtale bakenfor, som han bare måtte holde, ellers ville det gå ut over ham selv.