Barn og foreldre

Jeg vil fortelle en røverhistorie, men en sann sådan. En historie om hvordan statsfeminismen, i dette tilfellet Barne og Familiedepartementet, (fork. BFD) kidnappet mitt barn fra meg, og om hvordan et uskyldig barn ble brutalt frarøvet sin far. Min forbrytelse var at jeg var mann og far, i tillegg til at jeg tilhørte arbeiderklassen; tilhørende den lagdelen borgerskapets forvaltende myndigheter forstår som underklassen.

Bakgrunn

I saken om mishandling av en rekke barnehjemsbarn (Morgensol-saken) tilbyr Bergen kommune nå ofrene erstatning, men hevder fortsatt å være uten ansvar fordi sakene påstås foreldet.

I den skammelige Morgensol-saken har Bergen kommune lenge vridd seg som en orm for å finne formalistiske grunner til å komme unna det reelle, moralske ansvar for hva de har gjort mot sine borgere.

"Det er staten som har undertegnet menneskerettighets-konvensjonen, ikke kommunen. Derfor burde et krav av denne typen vært rettet mot staten".

Slik argumenterer Bergen kommunes advokat Karstein Rye mot de to Morgensol-ofrene som saksøker kommunen (BT 08.12.).

Det låter som en juridisk variant av den kjente erkebergenske uavhengighetserklæring: "Eg e'kje fra Norge, eg e' fra Bergen!"

To av sakene var barnefordelings-saker. I det ene tilfellet ville én av to brødre etter en ferie hos faren Per Kristensen på Halsnøy på Vestlandet i Norge ikke dra tilbake til morens bosted i Danmark. Han nektet plent, og ble hentet med makt av politiet pluss en som visstnok var helsesøster som skulle ivareta hensynet til barnet.

Saken står beskrevet på nett-stedet Rettsnorge, adresser:

"Oppsettende virkning"
I Gulatings kjennelse av 15. november 2001 (kjæremålssak nr 01-01715) heter det:

Tilbakelevering er nå gjennomført. Lagmannsretten finner at den kjærende part ikke lenger har rettslig interesse av å få prøvet gyldigheten av namsrettens kjennelse og at saken derfor må avvises.  

Sakkyndiges virksomhet i Bjugn-saken – analyse og vurdering foretatt av vitnespsykolog Astrid Holgerson

Forhistorien