Statsminister Jens Stoltenberg dekker over navnet på fyllekjørende sorenskriver - var det riktig av ham?

Time to read
8 minutes
Read so far

Statsminister Jens Stoltenberg dekker over navnet på fyllekjørende sorenskriver - var det riktig av ham?

Tue, 05/02/2013 - 22:39
Posted in:
0 comments

I denne artikkelen tar jeg igjen tak i problemet med Eliten som beskytter sine egne. Mer presist skal vi se litt nærmere på den saken som i november i fjor ble kjent under: "Dommer mistenkt for fyllekjøring", med etterfølgende artikler: "Sorenskriver hadde 2,98 i promille - slipper fengsel", og "Promilledømt sorenskriver får heve millionlønn." Jeg ba SMK om å få navnet på vedkommende slik at jeg kunne advare dem som måtte ha lidt under denne dommerens "sykdom". SMK gjorde som de pleier, og viste saken til Faremo. Mens jeg holdt på med denne noe ensidige korrespondanse med SMK, fikk jeg her om dagen oversendt kopi av et dokument fra Domstoladministrasjonen til Faremo. I dette dokumentet, som min kilde hadde fått innsyn i, blir navnet på dommeren gitt, og følgelig var mitt første problem løst.

Forestill deg at dommeren i din sak har holdt skjult at vedkommende har en epilepsilignende sykdom som ved anfall gjør vedkommende forvirret, at vedkommende i minst fem år har lidt under organisk depresjon, samtidig som vedkommende muligens kan være alkoholiker, under påvirkning av medikamenter som skal kontrollere sykdommen. Hvor stor er sjansen for at denne dommeren kan ha gjort én eller en rekke feil under utøvelsen av sin dommergjerning, feil som kan ha fått alvorlige konsekvenser for brukerne av domstolen? For å si det slik; det er ikke usannsynlig.

Dersom det hadde blitt offentliggjort at en dommer var av en slik ”konstitusjon” som nevnt ovenfor – og det har det jo nå blitt – ville du da ha slått deg til ro med nyheten, ristet på skuldrene og sagt; ja, ja, det kan skje selv den beste, eller ville du ha ønsket å få vite om det var nettopp denne dommeren som hadde ”herjet” i dine saker? Ville det ikke være riktig å få navnet på vedkommende slik at man kunne få satt i gang en gransking av dommerens handlinger, dette med det for øyet å få avklart hvorvidt dommerens alvorlige ”tilstand” har medført skader og økonomisk tap?

Som denne artikkelen viser, er det for øvrig åpenbart behov for endringer mht Domstolsadministrasjonens oppfatning av tilstanden i landets domstoler. Som kjent mener DA at alle dommerne i Norge er ufeilbarlige. Å administrere og kontrollere de som forvalter lov og rett under en slik forutsetning, er mildt sagt en risikosport.

En rettavgjørelse er ikke en flytur. Jeg mener, dersom en pilot hadde lidt av de samme plager som her er nevnt, hadde vedkommende selvsagt mistet jobben, men man kunne vanskelig ha krevd omgjort en vellykket flytur. En rettsavgjørelse derimot er, for minst én av partene, aldri vellykket, og kan mange ganger føre til en dramatisk endring av livssituasjonen til den tapende part. I motsetning til flyturen kan en slik endring – avhengig av tid – reverseres dersom man finner at det er heftet ved noe galt ved avgjørelsen, eksempelvis at avgjørelsen er avsagt av en organisk depressiv dommer, under et anfall av forvirrethet, og muligens under påvirkning av medikamenter og kanskje også alkohol.

Hva så med en hjernekirurg med samme konstitusjon og med tusenvis av hjerneoperasjoner bak seg? Skal også medlemmer fra denne yrkesgruppen få beholde sin anonymitet, få en rolig og stille avgang, med sykemelding og bonuspakker, uten å være bekymret for at vedkommendes arbeid skulle granskes? Skal den offentlig ansattes ønske om fred, ro og anonymitet gå foran interessene til dem som måtte ha blitt skadelidende av vedkommendes handlinger? Nei, selvsagt ikke!

*        *        *

15. november 2012, bare en dag etter at jeg i min Dagens kommentar hadde kommentert nyheten om en statsadvokat som var blitt kastet på glattcelle, presenterte VG nyheten om en dommer som hadde vært på hyggetur i utlandet (i en senere artikkel er turen gjort om til tjenestereise, for da har man jo også krav på statens godtgjørelser, og andre fordeler) og hvor det hele egentlig gikk veldig galt. Tjenestereisen endte som kjent opp i en åker på et hemmelig sted i Sør Norge.

Samme dag kommenterte jeg VGs artikkel i min ”Dagens kommentar”. Samtidig sendte jeg en henstilling til Jens Stoltenberg om å oppgi navnet på dommeren slik at jeg kunne få informert mine lesere om saken, for derved å gjøre dem i stand til å vurdere hvorvidt de er blitt skadelidende som følge av dommerens sykdom/handlinger. Brevvekslingen mellom meg og SMK finner dere her.

Som dere forstår var det ikke mye hjelp eller forståelse å få hos den gjengen. Hvem var så denne dommeren som fyllekjørte i november i fjor med nær 3 i promille, ble sykemeldt for ett år, sa opp jobben sin, søkte om Avtalefestet Pensjon og fikk full pott av justisminister Grete Faremo?  Vel, dere har allerede fått svaret i brevvekslingen med SMK.

Det er takket være en våken og meget aktiv kilde, at vi nå har fått tilgang til Domstoladministrasjonens brev av 7. november 2012 til Justisminister Grete Faremo (jeg skriver Faremo, dette da hun tross alt er ansvarlig for dette departementet) hvor departementet blir informert om sorenskriver (ved Follo tingrett) Inger Myhrs avskjed og hvor departementet samtidig blir bedt om å fylle ut avskjedsbrev med Faremos underskrift.

Vi kan da slå fast at Faremo senest den 9. november 2012 må ha vært kjent med Myhrs historie og hennes valg. Faremo har senere hen nektet for at hun kjente sakens detaljer (altså om sorenskriver Myhrs allmenntilstand og hennes tjenestereise som endte på politihuset på et hemmelig sted i Sør-Norge) da hun innvilget avskjedssøknaden. Ikke spesielt troverdig. Her kommer vi for øvrig inn i arbeidsrettslige detaljer, hvor det kan virke som om journalisten har sett et par problemer, men egentlig ikke har villet gjøre noe med det: Myhr var på tjenestereise. En arbeidstaker som begår straffbar handling kan sparkes fra jobben, selv om den straffbare handlingen ikke er utført i tjeneste. Har vedkommende da muligheten til å unngå å bli sparket ved å sykemelde seg og deretter selv si opp sin stilling, og gjennom denne løsningen få goder som vedkommende ikke ville ha fått dersom hun ble sparket av Kongen i Statsråd? Jeg lar dette ligge, men tenk likevel igjennom dette. Det ser nemlig ikke bra ut, og vi står helt klart overfor forskjellsbehandling av høyverdig klasse.

Et annet alvorlig forhold som VG-artikkelen avspeiler, er hvordan denne dommeren og hennes ”team” har fått anledning til å forberede både seg selv, hennes avgang, hennes pensjon og – ikke minst – hvordan publikum skal se på hele denne kalamiteten. Etter mitt skjønn står vi klart overfor en gedigen manipulasjon av massene, hvor media er hovedverktøyet.

Hendelsen fant sted 14. oktober 2012, men ble først offentlig kjent en måned senere. Da saken først ble kjent, ble dette gjort med et kobbel av eksperter i ryggen på den stakkers journalisten som fikk jobben med å presentere Domstolsadministrasjonens gråtehistorie. Her fikk dommerens advokat snakke fritt, likeledes dommerens lege, hennes psykiater og hennes arbeidsgiver. Alle var skjønt enige om at dette var triste greier, men ingen hadde lyst å berøre konsekvensene av at domstolen ansetter slike mennesker, og lar dem sitte til de selv ikke gidder mer.

Harald Stabel, Ex-sorenskriverens advokat, hevdet at klienten var dypt fortvilet. Fortvilet over å måtte gå ut av domstolen med halen mellom beina, eller for å ha utsatt andre for stor fare, ikke bare etter fylleturen, men også over en årrekke i Follo tingrett? Ja, det sier han intet om.

Psykiater Thor Kvakkestad mener at sorenskriveren ble rammet av et epilepsilignende anfall som gjorde henne så forvirret at hun må ha stoppet bilen, funnet frem det av alkohol hun hadde for hånden og fortært det hele nær sagt uten å blunke (vi snakker om mer enn en halv kasse øl på styrten). Tja, jeg vet ikke hva jeg skal tro, men Kvakkestad har vel bedre kjennskap til hvordan organisk depressive epileptikere reagerer etter et anfall enn hva jeg har. Men, det må jeg jo få si, at jeg føler vel her – som resten av dere – at Kvakkestads sakkyndige konklusjon skriker etter en second opinion.

Domstoladministrasjonens direktør, Tor Langbach, kunne kjekt bekrefte at sorenskriveren allerede hadde sagt opp og at saken var oversendt justisminister Grete Faremo.

Hele historien – etter besøket på det hemmelige politihuset et sted i Sør-Norge – kan kort oppsummeres slik: Ex-sorenskriver Inger Myhr sykemeldte seg for ett år, søkte deretter avskjed og AFP, og ble siden dømt av sine egne til å betale kr. 110.000 i bot, samt at hun slapp soning. Jo, hun ble visst også fratatt lappen for en periode på tre år.

Jeg har vel kun én gang tidligere hørt om en lignende vanvittig dom, og den historien finner du litt om her. ”Dommeren”, Hugo Rolf Hansen, måtte gå fra stillingen kort tid etter domsavsigelsen (du finner VG-artikkelen om saken her). Han ble for øvrig ansatt som advokat hos ingen ringere enn – og her har jeg fult belegg for mine ord – mafiaadvokaten Ole Kristian Aabø-Evensen, som også har unnsluppet straffeforfølgelse for sine kriminelle handlinger. Les mer om hans handlinger her og her.

*        *        *

La meg til slutt kort nevne hva jeg mener er galt med Myhr-saken og behandlingen av henne:

  • At Inger Myhr med så alvorlige problemer har kunnet fortsette som sorenskriver i minst 5 år uten at noen har grepet inn.

 

  • At dommeren slapp soning, og fikk redusert botens størrelse. Med en slik promille skal ex-sorenskriver Myhr selvsagt straffes med fengselsstraff. Påtalemyndigheten kan da ikke unnlate å anke en slik idiotavgjørelse.

 

  • Å gi strafferabatt i en slik sak er det samme som å gi strafferabatt til morderen når politiet stormer inn og finner vedkommende stående over sitt offer med en rykende revolver, og et ferskt hull i offerets panne, hvorpå den mistenkte straks erkjenner å ha skutt. Hvilke andre steder kan man finne slikt idioti? Jeg vil nå skrive til SMK og få navnet på dommeren som avsa tilståelsesdommen mot Myhr. Dette går bare ikke an. Ingen med alminnelig sunn fornuft kan godta noe slikt.

 

  • At alle superspesialistene i Norge unisont beskytter Myhr, mens ingen av disse har den minste tanke for dem som måtte ligge i ”grøften” som følge av Myhrs diagnoser og handlinger.

 

  • At Myhrs lege nærmest må ha erklært at hun kommer til å bli sykemeldt i nøyaktig ett år, uten at noen har stilt spørsmålstegn ved denne blanko-sykemeldingen.

 

  • At Myhr har sagt opp, mens hun samtidig er sikret ett års sykelønn. Så langt vi vanlige folk har forstått saken, er det intet som tyder på at hennes helse har endret seg etter ”tjenestereisen”. Hva er det hun da er sykemeldt for?

 

  • At Myhr har fått? innvilget AFP under disse omstendigheter, uten at verken arbeidsgiver eller SMK har hatt noen innvendinger. Dersom Myhr ikke hadde sagt opp selv, ville hun – forhåpentligvis – ha blitt sparket av Kongen i Statsråd. Vi vet jo ikke engang om hun oppfyller vilkårene for å få AFP. Ett av vilkårene er nemlig at vedkommende skal være i inntektsgivende arbeid, og være reell arbeidstaker på pensjoneringstidspunktet. Var hun det? Eller vil hun være det?

 

  • Hvorfor har ikke Kongen i Statsråd reist eller vurdert avskjedssak? Myhr skal jo i så fall ikke sies opp pga sykdommen, men som følge av en straffbar handling, og at hun er uskikket til stillingen som sorenskriver og dommer.

 

Vel, kjære lesere. Det saken kort og godt (igjen) bekrefter, er min og stadig flere andres påstand om at Eliten styrer massene (slavene), og at lovene ikke gjelder for Eliten eller deres løpegutter og jenter. Lovene var og er tvert imot ment for å kontrollere slavene – holde dem i sjakk, så å si. Loven var på ingen måte ment å beskytte massene enn si gi dem noen rettigheter utover det Eliten til enhver tid måtte mene ville være tilstrekkelig for å holde massene i sjakk.

Vi bør reise oss til kamp mot dette Stoltenberg-diktaturet!

*        *        *

I denne artikkelen ligger det en klar oppfordring, til de av dere det gjelder, om å revurdere de saker som Inger Myhr har administrert eller har hatt ansvaret for de siste 5 årene.

Tillegg 05.02.13

Det viser seg at Inger Myhr har sittet i Innstillingsrådet for dommere frem til 10. oktober 2010, altså i en periode hvor Myhr led sterkt under sviktende helse og mulig misbruk av en blanding av alkohol og medikamenter. Mot denne bakgrunn kan man absolutt stille spørsmål ved Innstillingsrådets arbeid, og dets innstillinger.

Jeg nevner i denne sammenheng at tidligere sentralbanksjef Knut Getz Wold i sine 5 til 7 siste år som sentralbanksjef i Norges Bank i realiteten, rent faktisk, ble plassert på sidelinjen i alt arbeid og i alle møter, dette som følge av at han var satt sterkt tilbake av Alzheimers sykdom. Jeg har fått informasjon fra sikre kilder fra Norges Bank at spesielt Hermod Skånland, han som tok over etter Getz Wold, hadde det med å mobbe sistnevnte under møter og ved andre anledninger. Ingen turte å stå opp mot mobbingen. Og hva hadde det vel nyttet, tenkte de, Getz Wold husket jo knapt nok fra dag til dag. Som dere forstår skjulte Norges Bank at den var ledet av en sterkt tilbakesatt Alzheimerpasient i minst 5 år. Følgelig kan man stille spørsmålstegn ved bankens virksomhet, og dens gyldighet, i hvert fall i denne perioden.

Vi ser antakelig her kun toppen av et isfjell av lignende saker i Norsk forvaltning.

 

Herman J Berge

I eksil

Nuku’alofa, Tonga