Pengene i Sveits (bl.a. Viking Schiffsfinanz AG) skal graves opp, uansett hva regjeringsadvokaten, justisministeren og deres bakmenn måtte ønske. Nåvel.

Oslo tingrett i dag
Ina Strømstad avga falsk erklæring for åpen rett i dag. Hun løy nemlig om at det forelå en kjennelse om hennes habilitet avsagt og undertegnet av hennes avdelingsleder, tingrettsleder Christian Bommen allerede den 7. desember 2007. Det kostet ikke Strømstad den minste anstrengelse å servere løgnen. Derimot koster det rettstaten dyrt.

Jeg har i forbindelse med Strømstads lange rekke med absurde og straffbare handlinger i denne saken, anmodet Kongen (som er hennes arbeidsgiver idet han har ansatt henne, jf strpl §64) om å iverksette noe så uvanlig som en tvungen psykiatrisk vurdering av henne (fremstillingen som linken fører deg til, gir også en god fremstilling av Strømstads kriminelle handlinger i de fiktive sakene mot meg. Jeg benytter meg bevisst av ordet; kriminell, i mangel av et bedre beskrivende norsk ord for slike handlinger). Det er ikke noe ukjent fenomen at mange av de som søker toppleder-stillinger er psykopater. Ønsket om en slik vurdering er – etter alle de irrasjonelle handlinger Strømstad er blitt tatt for – faktisk en nødvendighet, ikke bare for min sikkerhet, men for alle de andre som måtte lide under hennes meningsløse dommerhandlinger.

Verken Strømstad, Bommen eller tingrettsdommer Geir Engebretsen kunne fremskaffe denne kjennelsen, verken med eller uten underskrift. Strømstad mente da, etter at hovedforhandlingene var avsluttet, at kjennelsen ikke var ferdig. Merk: En kjennelse som ikke er ferdig, er ingen kjennelse. En kjennelse eksisterer først når den er signert og stemplet.

Strømstads anstrengelser for å imøtekomme regjeringsadvokatens og justisministerens hevnlyst for mine seire mot dem i Strasbourg, gir meg indirekte hjelp. Deres vanvittige kjør mot meg, gir seg tilkjenne ved den rekke av uforståelige absurde lovbrudd. En ting kan jeg forsikre dere om, og det er at uansett hva Ina Strømstad kommer til å forfatte i den uteblivelsesdommen hun sitter og svetter over i kveld, vil saken gå til lagmannsretten, og til Høyesterett og ut av Norge.

Det har for øvrig ingen betydning for bofordelingen i Monaco hva Strømstads forvridde fantasi kommer til å produsere av domsavgjørelser i dag, idet Monaco og Norge ikke anerkjenner hverandres domsavgjørelser. Og ikke minst. I utlandet, utenfor Norge, eksisterer det regler for hvordan rettssaker skal gjennomføres før man kan akseptere en dom. Rettssaker hvor saksøkte er blitt bundet på hender og føtter og forlatt i grøften, mens dommeren og saksøker i fellesskap finner frem til en heldig avgjørelse, vil aldri bli godtatt av noe annet land enn nettopp fredsprislandet Norge.

Saken går nå videre til Borgarting lagmannsrett for forening til felles behandling med en rekke andre saker, deriblant den s.k Skiftesaken som Einar og Amelia reiste mot Oslo skifterett i 1978 (den saken som liksom ble forlikt med kr 55,1 millioner sommeren 2003), samt med den sak Aabø-Evensen reiste mot Amelia Riis hvor han krevde henne for omkring kr 200.000,- og hvor han truet henne til å forlike i august i fjor. Videre skal disse sakene forenes med den saken jeg har reist mot Asker og Bærum tingrett omkring utstedelse av Amelia Riis falske uskifteattest hvor Amelia Riis har holdt skjult (for å få mer penger til seg selv) for tingretten at Einar hadde enda en sønn, samt vårt kjæremål over Asker og Bærum tingretts nektelse av å godta utleggsbegjæring mot Amelia Riis for det beløp hun skylder meg.

Det vil i all korthet si: alle mot alle.

Førstelagmann i Borgarting, Nils Erik Lie, arvtakeren etter Agnes Nygaard Haug – leder av Nygaard Haug utvalget, gift med tidligere regjeringsadvokat og hovedmannen bak mishandlingen mot Einar og Mastermind bak skjulingen (”plyndring”) av redernes ulovlige formue i utlandet, skal nok få sin kardinalprøve med disse saker.

Forliket som Amelia ble tvunget til å undertegne (eller underkaste seg) i 2003, av Aabø-Evensen og regjeringsadvokaten er ugyldig, noe som fører til en gjenoppliving av den s.k. Skiftesaken nevnt ovenfor. Her kan dere lese litt om hvorfor. Link til mitt brev til HMK med kopi av det første forlikstilbud samt selve forliket.  I dette brevet fra regjeringsadvokaten kan du lese om hvordan regjeringsadvokaten presset Amelia og Einar gjennom deres ”prosessfullmektig” – statens man hos Riis – Aabø-Evensen. Einar kommenterte for øvrig dette problemet en rekke ganger; at det jo var staten som betalte advokaten deres. Jeg er redd for å virke belærende eller noe, men dere ser at brevet begynner med ”forlikstilbud”, og forsetter med ”utkast” for så å avslutte med at tilbudet er ”endelig” og ”ikke gjenstand for forhandlinger”. Litt av noen forhandlinger, dere. Legg for øvrig merke til Aabø-Evensens adresse. Tilbudet blir ikke sendt til KPMG, selv om Aabø-Evensen påstår at han jobbet der, men til en postboks på Majorstuen. Legg også merke til signaturen på brevet fra regjeringsadvokaten (umulig å se hvem som signerte og dermed avgjøre hvem som er ansvarlig).

Sterke krefter innen justisdepartementet – med justisminister Knut Storberget i spissen – og regjeringsadvokatembetet (med Sven Ole Fagernæs i spissen) søker å undergrave de viktigste pilarene som vårt demokrati er fundert på.

Infiltrasjon av domstolene har lenge vært av sentral betydning for dette Clandestine nettverket’s maktbesittelse, skjult bak disse høyere embetsmenn. Kontinuitet av infiltrasjonens resultat, er like viktig.

Flere ganger gjennom historien har vi sett lignende historier som dukker opp, hvor medlemmer av grupper som har evig og all makt som mål, søker å undergrave demokratiet, eller de misbruker demokratiets muligheter til egen fordel når ”problemer” oppstår: Skyt ham, for flertallet har alltid rett.

Dersom dommere ikke går med på degenerasjonsarbeidet, blir de skutt, som i Italia. Dersom presidenter ikke går med på det samme, blir de skutt. Det samme har skjedd i Vatikanet, og blant ekte gravende journalister. Dersom enkeltpersoner (idealister) viser seg å kunne true dette nettverkets fundament, blir de forsøkt latterliggjort, uskadeliggjort, og dersom heller ikke dette sporer til taushet, så blir de skutt, jf Martin L. King.

Jeg har i mange år ført en kamp for familien Riis, og samtidig en kamp for borgernes rettssikkerhet. Det paramilitære nettverkets stat (som støttes av regjeringsadvokaten og justisministeren) – for jeg kan aldri tenke meg at folkets stat vil andre mennesker så vondt som for eksempel å hale ut en rettssak i over 20 år i håp om at saksøkeren skal dø før saken kommer opp for tingretten – har måttet gi tapt to ganger for meg i Strasbourg. Det svir sikkert lenge for personer innen dette miljøet som aldri har tenkt på annet enn makt og skjuling av enorme formuer i utlandet.

Jeg har stått på barrikadene for familien Riis i en årrekke og bedt om rettferdighet, samtidig som at jeg har påpekt en rekke svakheter ved dagens rettsvesen, svakheter jeg har bevist med dokumenter, eksemplifisert gjennom selvopplevde justismord som hemmelig rettergang m.v. Jeg har blitt påført en rekke rettergangsbøter og trusler om rettergangsbøter, i et forsøk på å få meg taus. Jeg har blitt tilbudt penger for å avslutte mitt engasjement. Jeg har blitt bedt ut på hemmelige kaféturer med representanter for Regjeringsadvokaten. Regjeringsadvokaten har i all hemmelighet trukket tilbake min autorisasjon som advokatfullmektig. Jeg er blitt forsøkt latterliggjort og kriminalisert gjennom dette nettverkets største propagandakanal, TV2, og jeg har blitt forsøkt truet av dette nettverkets fotfolk, bl.a. av Aabø-Evensen. Slik kunne jeg ha holdt på i flere sider med å beskrive den motstand disse maktsyke personer gir meg i min kamp for et mer likeverdig, avbalansert og rettferdig Norge. Min kamp for Riis har også vært en kamp for alle de personer som dette nettverket søker å uskadeliggjøre. Vi kan ikke gi oss selv om domstoler, som Oslo tingrett, er blitt infiltrert av dette fordervende substatlige hemmelige nettverk.

I vår verden er det utrolig nok en viss balanse mellom det gode og det onde. Det onde vil alltid søke etter mer ondskap, og i sitt arbeid infiltrere hvor det er mulig. Den eneste grunn for at det onde ikke utbalanserer det gode, er at mange mennesker ikke aksepterer ondskap, og ofrer dermed sitt liv for kampen mot det onde. En overvekt av det gode, er ikke skadelig. En overvekt av det onde vil føre til utryddelse, også av det onde at the end of the day, men så er det heller ikke mer igjen. Dette viser at det onde ikke arbeider etter noen logikk. Det arbeider bare for personlig makt, som en kreftcelle. Kreftcellen tenker ikke over konsekvensen av sin virksomhet; fullstendig undergang og utslettelse av grunnlaget for eksistens. Det samme kan sies om regjeringens ”Okkupasjonsberedskap” tidligere ”Stay Behind.”

Dette er en oppfordring til alle dere som ikke aksepterer ondskap om å reagere. Jeg gjør det, og jeg gir meg ikke.

Herman J Berge