Admin for many years
Overgrepshysteriet
- Read more about Overgrepshysteriet
- Log in or register to post comments
Admin for many years
Innledning
Denne diskusjonspartner velger imidlertid en noe anderledes vinkling på diskusjonen enn Barneombudet, og kan forøvrig opplyse at han ikke har til rådighet i sitt privatbudsjett utgifter til PR-byrå eller såkalt "samfunnskontakt". Om jeg hadde hatt midler til finansiering av fordyrende mellomledd, er det heller ikke sikkert jeg ville benyttet meg av en "ekspertise" som ikke evner å kritisk etterprøve det produkt som skal selges.
Læreboken "Barn og foreldre" av Smith og Lødrup nevner ikke hvorvidt avskåret kontakt med den ene forelderen (som oftest faren) representerer noen risiko for barn. Lærebokfremstillingens forankring av risikoen ved miljøskifte baserer seg på en erklæring fra en sakkyndig som i en Høyesterettsdom (Rt 1953 s1374) avga følgende uttalelse:
Jo jeg ser noen - de som skal lage nye lover og forskrifter. Nå skal investeringsavgiften fjernes og avskrivningsreglene endres - slik at næringslivet skal betale minst like mye som før. Dette betyr at juristene i lovavdelingen får nok å gjøre. Det er nemlig ikke enkle regler som skal endres - de griper inn i svært mye annet.
Dessverre later det ikke til at kunnskapsnivået hos ledende politikere er godt nok til at man blir klok av deres utsagn. På kronikkplass i Dagbladet 14.08.00 skriver familiestatsråd Orheim : " Foreldreansvar handler om hvem som skal kunne ta avgjørelser for barnet i personlige forhold ". Statsråden kan umulig være godt nok skolert i lovhistorie, begreper og strukturnivåer, hva enten disse er logiske i sine innbyrdes forhold, eller fremstår som direkte kjønnsdiskriminerende overfor fedre.
Advarsel til leseren:
ADVOKATEN I FOKUS
Motparten/leigebuaren si framferd er eit kapittel for seg, men den eg ønskjer å fokusere på no er advokaten og hans rolle og framferd i saka. Før denne saka har eg alltid trudd at advokater var personer som var nøye med at rett og sanning vart respektert og akta høgt. Etter denne saka har eg skjøna at dette er berre ein illusjon.
Ressurspersoner innenfor jussen, politikere, samt medier nærmest konkurrerer om å vise sitt engasjement i forbindelse med konkrete straffesaker. Dette sammen med den evige strømmen av små og store straffesaker, som får så stor oppmerksomhet, at folk flest tror at det kun er straffesaker domstolene behandler. All diskusjon, alle forslag til forbedring går i favør av straffesaker.