korrumpering av Stortinget

Erklæringen, og alt det hva den var ment å bære med seg, og som skulle ha beskyttet Arild og hans bror mot overgrep fra det offentlige, har vist seg fullstendig verdiløs, hvor prinsipper som likhet for loven, rettssikkerhet i rettspleien, rett til å gjøre opprør mot undertrykkelse, og ikke minst prinsippet om eiendomsrettens ukrenkelighet i beste fall – av landets politikere, dommere og andre offentlige ansatte – har blitt og fremdeles betraktes som irriterende brødsmuler i foldene på en bok man forsøker å lese på sengen.

Påtalemyndigheten og domstolene ødelegger – regjeringsadvokaten rydder opp

Når de lever beskyttes de gjennom maktmisbruk, og når de dør legges et beskyttelsens slør over deres virke i form av en nekrolog  Herman J Berge

Sist jeg skrev om Jørgen Kosmo hadde han nettopp gått av som Stortingspresident. Det var for 13 år siden, i 2004, og i den anledning fant jeg det passende å beskrive deler av hans virke. Artikkelen – Bestyreren av demokratiets høyborg gir seg (2004) – finner dere her.

Har en politimann, eller en offentlig tjenestemann med begrenset politimyndighet,[1] lov å sitte som dommer? Ja, har vedkommende engang lov å stille til valg som dommer? Du som ikke kjenner loven har vel din tvil? Du som tror du kjenner loven er derimot sikker. Det er ikke mulig, vil du vel si. I så fall tar du skammelig feil. Alt er nemlig mulig og ”lovlig” i Norge, også å sette en politimann til å dømme i norske domstoler.

Arbeiderpartiregjeringen 2012 - konsekvensene av demokratisk styre

Leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), har stilt følgende spørsmål til justis- og beredskapsminister Grete Faremo:

Spørsmål
Per Sandberg (FrP): Kan statsråden fremvise oversikt over hvor mange dommere i virke ved norske domstoler som ikke har avgitt dommerforsikring eller dommered og er statsråden komfortabel med at det avsies en rekke dommer som ikke er gyldige fordi dommeren ikke har avgitt slik forsikring?

Det hittil siste vellykkede forsøket på å svekke riksrettsinstituttet ble gjort i to trinn; først grunnlovsendringen av 2007 og deretter Tore Sandbergs sak mot tre høyesterettsdommere. Populært sagt kan man si at det samlede resultat av disse to trinn er at listen for å kunne lykkes med en riksrettssak nå er lagt så høyt at det i overskuelig fremtid neppe vil bli gjennomført slike saker.

Mange går sannsynligvis rundt og tror at shippingkrisen i tankmarkedet startet på vårparten i 1975 da Hilmar Reksten stoppet sine certerpartihyrebetalinger til bl.a. Olsen & Ugelstad. Dette er noe staten ønsker vi skal tro, for å slippe unna sitt riksrettsansvar. Sannheten er en helt annen.

Hva har regjeringsadvokaten, DnB, Norges Bank, Rederiene Olsen & Ugelstad og Hilmar Reksten, høyesterettsadvokatene Ole Lund, Christian Haneborg og Tore S. Engelschiøn, Mantrust, domstolene, byrettsjustitiarius Nils B. Hole, Høyesterettsdommer Gunnar Aasland og prof. Emer. Sjur Brækhus og flere med disse til felles? Jo, de har alle på en eller annen måte hatt en finger med i norgeshistoriens største tyveri. Et tyveri så nøye planlagt og med så mange mennesker involvert at man regnet med at ingen ville tro det.