En rar logikk. Analogien til Norge i 1940 skulle være klar. Tyskerne okkuperer Norge og setter inn en puppet-regjering; Quisling-regjeringen. Norske motstandstyrker slåss mot okkupasjonen. 2001, amerikanerne okkuperer Afghanistan og setter inn en puppet-regjering, Karzai-regjeringen. Naturligvis også der blir det motstand mot okkupasjonen, folk og land vil gjerne være selvstendige.

Følger vi på dette grunnlag logikken til Folkeretten så blir alt Hitler gjorde for Norge bare bra, og de som tidligere ble kalt motstandsfolk og tidligere var folkehelter, var bare terrorister. Ja mere, krigen i Norge har egentlig ikke skjedd, den er bare en historieforfalskning. For dersom det norske styrker driver med i dag ikke er krig, er jo heller ikke NATO i krig, for den driver med det samme som oss, og NATO er underlagt USA hvis soldater da heller ikke er i krig. Og siden det i en krig vel må være minst to parter, så er da heller ikke den annen part i krig. Så ingen er i krig i Afghanistan.  Hoppsann, hei hvor det går. Og siden situasjonen er helt analog til tyskernes okkupasjon av Norge, så har krigen i Norge 1940-45 aldri funnet sted.

Neida, alle med sånn nogenlunde normal vettutvikling skjønner at vi er i krig. Og Folkeretten, som all institusjonell rett opp gjennom all tid, står alltid trofast – slavisk trofast – på siden til den sterkestes rett, her USA og dens lakeier sin rett. I en gammeldags kolonial krig som mest dreper sivile. 2400 lutfattige mennesker i et av verdens fattigste land bare i fjor, ifølge BBC. Slaktet ned av folk med ”rett” til å drepe. I et land lemlestet av stormaktene i hundrevis av år. En skammelig krig Norge snarest bør komme seg ut av. Hvordan skal nordmenn i det hele tatt kunne gjenvinne selvrespekten etter å ha vært med på noe slikt som dette? Og hva skal vi med en ”folkerett” som til de grader er imot folket?

Og ”folkeretten” er som vanlig i godt selskap sammen med annen ”vestlig rett” hva gjelder å underminere fattige lands rettigheter. Noen eksempler: Ta bare ”retten” som skal forsvare vestlige økonomiske investeringer i utviklingsland, The International Centre for Settlement of Investment Disputes (ICSID), styrt av Verdensbanken, hvor fattige, progressive land som prøver å ta tilbake ressursene sine, hvis profitt ved salg tidligere ble dradd ut av landet i en prosentstørrelse på mellom 80 og 90 av de store multinasjonale selskapene – og hvor denne ”retten” konsekvent står på de mektige rike landenes sin side og tvinger lutfattige land til å betale svær erstatningssummer for noe så selvsagt som egen eiendomsrett over sine mest strategiske ressurser – har ført til at land som Bolivia, Ecuador og Venezuela har måttet trekke seg ut av denne ”retten”. Det måtte de gjøre om de ikke skulle bli slukt rått økonomisk.

Eller ta som eksempel Den Internasjonale Straffedomstolen. Den kan godt straffe småskurker på Balkan eller i Afrika, men naturligvis kan den ikke straffe vestlige toppledere for sine ugjerninger i Irak eller Afghanistan, det skulle tatt seg ut. Imperialistiske og koloniale vestlige kriger blir gjerne kalt misjoner og kampanjer, humanitære operasjoner og gud vet hvilke eufemismer som brukes, og vestlig ”rett” ser alltid gjennom fingrene med alle slags folkemord som er blitt utført i over 500 år av vestlige stormakter. Domstolen kalles internasjonal, men naturligvis forsvarerer den utelukkende vestlige stormaktsinteresser.

Eller la oss ta som eksempel rettsystemet innen FN, også styrt av vestlige økonomiske og politiske interesser. Vesten ville jo gjerne stykke opp det tidligere Jugoslavia i småstater for å utvide markedet for de grådige multinasjonale selskapene, så når FN-”retten” for noen måneder siden syntes det var OK at lille Kosovo også fikk bli egen stat, så må dette sees i dette lyset. ”Retten” stilte mannsterke opp i sine mest blinkende silkekapper, og med masse rysj og plysj på skortebladet, og avsa en ”dom” som alle visste resultatet av på forhånd, og som måtte være skrevet av amerikanerne, en ”dom” som utelukkende forsvarte vestlige økonomiske interesser.                      

Eller la oss ta Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Selv hadde jeg en sak for domstolen (EMD) som forvalter denne konvensjonen, hvor den norske stat hadde brutt så og si alle konvensjonens artikler overfor et adoptivbarn og dets opprinnelsesland, og hvor også Den Internasjonale Adopsjonskonvensjonen hadde blitt totalt radbrekket. Men EMD slo kort og greit fast at fattige adopsjonsgiverland og deres barn – i dette tilfellet fra et land i Latin-Amerika – slett ikke hadde noen som helst juridiske rettigheter, og at rike vestlige land kunne gjøre akkurat som de ville med dem. Ved bruk av en rekke ”juridiske” ulovligheter klarte Norge å røve til seg barnet under helt andre forutsetninger enn de på forhånd hadde avtalt med opprinnelseslandet.

Dette bare for å ha nevnt et fåtall eksempler. Så, ”folkeretten” er i godt selskap. På skolen lærer vi jo at dette er ”juridisk” retter, men i virkeligheten er det tale om ”retter” som bare forsvarer partikulære vestlige økonomiske og politiske stormaktsinteresser, også iblant rene geopolitiske, og hvor ”lov” og ”rett” alltid vil være den sterkestes lov og rett, d.v.s. i en global sammenheng; ”vesten rett”. Retten til å drepe og røve. Og det er her vi alltid har funnet de virkelige terroristene av noe målestokk, noe som dessverre heller ikke kan komme fram på skolen. På den annen side har jo aldri skolens oppgave vært å fortelle sannheten om juridiske, politiske, økonomisk, militære eller sosiale forhold verken lokalt eller globalt. Den har vært det motsatte, som folk som filosofen Louis Althusser og sosiologen Pierre Bourdieu har vist oss.

Ola Arve Solstad

La Paz, Bolivia.