Som leserne vil være kjent arbeidet jeg med den såkalte Riis-saken i årene 1997-2006. I denne perioden møtte jeg – i forbindelse med mitt arbeid for denne Riis-familien – en rekke sentrale politikere, advokater, ministrer, næringslivsledere og mye annet rart.
I april 2007 sendte Ole Kristian Aabø-Evensen inn en stevning mot meg – i Oslo, ikke i Luxembourg, hvor jeg bor – på vegne av Amelia Riis. Stevningen til Oslo tingrett skulle ha vært avvist. Etter å ha lest denne artikkelen kan dere få en liten formening om hvor langt det er mulig å gå og fremdeles få lov til å praktisere som advokat i Norge.
Domstolkommisjonen fremla sitt resultat i NOU 1999:19.
I korthet hadde kommisjonen som mandat å bl.a. undersøke og vurdere nye løsninger for den dagjeldende organisering av domstoladministrasjonen, undersøke og vurdere ny utnevnelsesprosess av dommere, samt å undersøke og vurdere ny klage- og disiplinærordning for dommere.
Før 2001 hadde Justis- og politidepartementet oppgaven å kontrollere og kritisere/irettesette dommere. I perioden fra 1970 og frem til 2001 hadde det nær sagt ikke vært gitt noen irettesettelser. Dette innrømmes også av Domstolkommisjonen:
Det er ”mektige” folk uten skrupler jeg kjemper mot.
I forbindelse med den offentlige eller semioffentlige sverte-, hat- og torturkampanjen som er iverksatt mot meg, intervjuet TV2’s stjernereporter, Mats Ektvedt, tidligere justisminister Odd Einar Dørum Venstre og En Verden[1] i mai 2007 om hans og min rolle i den såkalte Riis-saken.
Til justisminister Odd Einar Dørum
Akersgaten
---
Takk for sist.
Advokat Cato Schjøts skal ha uttalt i ovennevnte program at det ikke finnes noe sted hvor det lyves mer enn i Oslo tingrett. Uttalelsen – dersom vi ser bort fra den berettigete stigmatiseringen av Oslo tingrett – er gammel, og har nok i juridiske kretser for lengst mistet sitt innhold og sin kraft.
