hermanjberge

Brende i Genève
Utenriksminister Børge Brende er altså for tiden nede i Genève og koser seg, og skal avslutte sitt lille weekendbesøk med å svare på hva han synes å oppfatte som teite/unødvendige spørsmål fra FNs menneskerettsråd. Til Dagbladet sier Brende at;

”Selv om Norge er et land hvor menneskerettighetene er svært godt ivaretatt, så skal vi ta på alvor innspillene om ting som kunne vært gjort bedre.”

Det som er interessant med kravet er ikke beløpets størrelse, ei heller er det av særlig interesse at kravet skal dekke en no-show flyreise til Kina, eller at Kina har funnet det klokest å avvise visumsøknader fra en korrupte sosialkapitalkommunister. Nei, det interessante med Sch-Pedersens erstatningskrav er selve grunnlaget for kravet. Sch-Pedersen hevder nemlig at hans økonomiske tap er:

” …knyttet til mitt tidligere arbeid som statsråd ved Statsministerens kontor… ” 

Dette er vel noe av det mer elendige journalistarbeidet jeg har sett så langt denne uken. Jeg mener, hver gang en med burka har hostet feil på et fly, eller har vært uheldig med ordvalget i innsjekkingen, eller en med Iransk opprinnelse har latt skjegget gro og har begynt å leke med radiostyrte fly, eller en med Afghansk opprinnelse er blitt sett i nærheten av en hule, så roper de så sørgelig paranoide lederne i USA, Norge og de andre NATO-landene og (selvsagt) alle deres fans: TERRORIST!

Du tror kanskje at du vet hvem som har dømt i din sak fordi dommernes navn jo står oppført på avgjørelsen? Ikke vær for sikker. Det kan godt hende at noen helt andre har dømt, uten at du noen gang kommer til å få vite hvem. I denne artikkelen skal jeg ikke bare vise dere at Borgarting lagmannsrett forfalsker rettsavgjørelser, men også hvordan. Jeg skal bl.a. dokumentere at Borgarting lagmannsrett - i én konkret avgjørelse - gradvis har skiftet ut lagdommer Espen Bergh med lagdommer Peter L. Bernhardt.

Jeg har bistått Karina Hyggen Amland i denne saken.

Idet det ikke eksisterer et eneste presseorgan som tør å skrive sannheten om det norske rettsvesen og det som utspinner seg i landets domstoler, har jeg intet annet valg enn å måtte ta på meg oppgaven med å publisere hva jeg selvsagt må kalle; mitt eget arbeid. Det får så være. Selv om det er jeg som har utført arbeidet med denne anmeldelsen, vil dokumentene / bevisene i saken tale for seg, og jeg lar det bli opp til dere, leserne, å selv ta stilling til det som her publiseres.

SV har i mange år stått i bresjen for å fjerne kongedømmet, og å forsøke å innføre republikk. En slik endring av statsstyret må skje gjennom en grunnlovsendring. SVs endringsforslag har derimot falt til jorden hver gang, delvis fordi grunnlovsendringer tar tid, veldig lang tid, samt at det kreves 2/3 dels flertal i Stortinget, hvilket ikke har vært helt lett å samle, i hvert fall ikke til en slik sak, hvor så mange medaljer - heder, ære, berømmelse, og alt annet som en typisk fasadeklatrer vil være avhengig av - står på spill.

Det viktige spørsmål
Klaus Knag har på Facebook (helt berettiget) berørt et heller ubehagelig problem innen norsk rett når han stiller spørsmål omkring Rt-2012-1282 (Flexiped-saken), og om denne kjennelsen inneholder noe nytt, eller bare bekrefter tidligere praksis.

Og, hva ble Norge formet til?

Om ikke lenge er det duket for grunnlovsjubileum, og i den anledning har VG forsøkt seg på en aldri så liten hyllest, ja, en slags gudedyrkelse av de beste av de aller beste. I likhet med gudedyrkelse generelt, er det ikke hva vedkommende halvgud har gjort som er det sentrale, men derimot hvor godt likt vedkommende er blant dem som har påtatt eller tiltvunget seg rollen som ”meget betydningsfull” i landet.

Thorbjørn Jagland er foreslått som megler i Ukraina. Hvordan er det mulig? Her skal de sette inn en mann, som ingen noen gang har forstått, til å megle i et land som han knapt nok vet hvor ligger, eller hvilket språk de snakker, og for ikke å snakke om en kultur som for Jagland må være helt i det blå. Balkan og Sri Lanka gir oss dårlige vibrasjoner når vi snakker om norsk fredsmegling, og nå skal også Jagland få prøve seg.

Denne kreative formen for ågervirksomhet har klare likhetstegn med en klassisk felle hvor jegeren utnytter byttets svakheter.