Rikskanalen er en nystartet Internet-TV-kanal, og er ment å være et alternativ til mainstream media, og den politisk korrekte journalistikk.

Rikskanalen tar Vær Varsom Plakaten på alvor, og arbeider for å avdekke maktovergrep og korrupsjon på alle områder i samfunnslivet, også der hvor media er involvert enten alene eller i et samrøre mellom stat og næringsliv.

Domstolenes sentrale oppgave i en rettsstat er å utgjøre et vern for den enkelte borger mot maktmisbruk fra det allmenne, jf bl.a. SOU 1994:99 Del A, s. 41. Når vi er kjent med at den Norske stat vinner mer enn 85% av de sakene som blir reist for norske domstoler, oppstår straks spørsmålet hvorvidt våre domstoler enten er korrupte, korrumperte, eller av andre årsaker ubevisst dømmer til fordel for sin arbeidsgiver/ledelse.

De norske domstoler har ikke klart å oppfylle denne beskyttelsesoppgaven, og det må da bli opp til andre grupper/organer i samfunnet å ta opp denne hansken og beskytte borgeren mot det offentliges maktmisbruk. For snart ti år siden kom forlagsmannen Andreas Skartveit til med en kronikk i Aftenposten (6. juli 1998) med tittelen; "Råte i den norske rettsstaten". Dommerforeningen ba han straks om å holde et seminar for foreningen, og så ble det stille igjen. Behovet for beskyttelse mot staten har ikke blitt mindre på de ti årene som har gått siden Skartveit beskrev råten, og mønsteret i de stygge feilene han hadde funnet.

Når vi ser hvordan sosialdemokratene gjennom Arbeiderpartiet og LO kjøper opp aviser og TV-kanaler, eller på annen måte sørger for å få kontroll på mediene, samt hvordan disse mediene opptrer, oppstår et åpenbart og nødvendig behov for korrektiver og beskyttelse mot denne negative trenden som den generelle samfunnsopplysning for lengst har vandret inn i. Se her hva A-pressen eier av norske medier. Dette burde skremme vettet av alminnelige mennesker som er eller i det minste burde være opptatt av at sannheten bringes frem av uavhengige aktører.

Et demokrati, i motsetning til oligarki eller plutokrati, er avhengig av samfunnsopplysning som gir borgeren muligheten til å sette seg inn i noe, og derved muligheten til å reagere. Når muligheten til å sette seg inn i faktum i en sak blir fratatt oss, idet mediene beskytter makthaverne ved å spre løgnhistorier eller på annen måte sørger for at maktovergrep ikke blir gjort kjent, blir borgeren naturlig nok satt ut av stand til å sette seg inn i sannheten og derved fratatt muligheten til å reagere.

Vi har et skrikende behov for et medieorgan som kan gjenoppta den oppgaven som aviser og TV en gang for mange år siden ga uttrykk for at de hadde.

Rikskanalen er ett slikt organ som vi alminnelige borgere burde benytte og støtte: http://www.rikskanalen.no