Det viktige spørsmål
Klaus Knag har på Facebook (helt berettiget) berørt et heller ubehagelig problem innen norsk rett når han stiller spørsmål omkring Rt-2012-1282 (Flexiped-saken), og om denne kjennelsen inneholder noe nytt, eller bare bekrefter tidligere praksis.
Og, hva ble Norge formet til?
Om ikke lenge er det duket for grunnlovsjubileum, og i den anledning har VG forsøkt seg på en aldri så liten hyllest, ja, en slags gudedyrkelse av de beste av de aller beste. I likhet med gudedyrkelse generelt, er det ikke hva vedkommende halvgud har gjort som er det sentrale, men derimot hvor godt likt vedkommende er blant dem som har påtatt eller tiltvunget seg rollen som ”meget betydningsfull” i landet.
Thorbjørn Jagland er foreslått som megler i Ukraina. Hvordan er det mulig? Her skal de sette inn en mann, som ingen noen gang har forstått, til å megle i et land som han knapt nok vet hvor ligger, eller hvilket språk de snakker, og for ikke å snakke om en kultur som for Jagland må være helt i det blå. Balkan og Sri Lanka gir oss dårlige vibrasjoner når vi snakker om norsk fredsmegling, og nå skal også Jagland få prøve seg.
Denne kreative formen for ågervirksomhet har klare likhetstegn med en klassisk felle hvor jegeren utnytter byttets svakheter.
I begge tilfeller vurderer dommerne at den private eiendomsrett kan ignoreres og fullstendig oppheves av et parkeringsselskap som forvalter økonomiske interesser på vegne av en grunneier, mens grunneiers eiendomsrett får stå ukrenkelig. Skiltningen i min bil og dermed min eiendomsrett, tilsidesettes absolutt og utvetydig av dommerne som værende uten rettslig grunnlag. Jeg kan ikke som eier av min bil hevde min eiendomsrett eller inngå ensidige tvangsavtaler med andre; uten videre forklaringer fastslås det derimot at parkeringsselskapene kan.
