RettsNorges redaktør dømt i varslersak

Time to read
8 minutes
Read so far

RettsNorges redaktør dømt i varslersak

Fri, 12/07/2013 - 23:09
0 comments

Skylder i dag nær 80 millioner kroner etter varslerdommen

Redaktøren av www.rettsnorge.com, Herman J Berge, og hans samboer er dømt in absentia i en Luxembourgsk varslersak (whistleblower case).

 

Luxembourgdomstolen, med dommer Frédéric Mersch i spissen, dømte paret til å fjerne artikkelen; Corruption in Luxembourg – Part I og til å betale € 25.000,- (US $ 32,700,- eller ca NOK 200.000,-) i tvangsmulkt for hver dag denne artikkelen blir stående på nettstedet rettsnorge. Dommen falt en gang i mai 2012, og artikkelen har følgelig stått i over 400 dager etter at dommen falt. La meg med en gang si at min samboer ikke har noe med publisering på RettsNorge™ å gjøre.

Euro 10 millioner i straff for å ha publisert sannheten om Danske Bank og Luxembourg
I dag har gjelden eller ”kravet” etter dommen kommet opp i svimlende € 10.000.000,- altså 10 millioner Euro, 13 millioner US dollar, eller ca 80 millioner kroner. Om 4 år vil gjelden ha steget til en halv milliard kroner (i dag, 17. mai 2021, er kravet oppe i € 82 millioner).

Kr 200.000,- i dagbøter er ikke bare overkill, men også en bekreftelse på at RettsNorge har truffet det korrupte midt i pannen.

For å få en forståelse av hva saken dreier seg om, oppfordres leserne til å lese artikkelen som ligger til grunn for dommen, og dens vedlegg. Artikkelen kommer selvsagt ikke til å bli fjernet, og årsaken er enkel nok, den; artikkelen – og vedleggene – beskriver sannheten, sannheten om korrupsjonen i den Luxembourgske statsadministrasjon og sannheten om Luxembourgs eksistens som en gigantisk korrupt finansinstitusjon hvis eneste finansielle mål er å profittere på straffbar virksomhet, verden rundt. Demokratiets dagbøter mot meg og min familie viser vei.

Som en kuriositet nevner jeg her at Luxembourgs statsminister, Jean-Claude Juncker (som har sittet ved makten lenger enn de fleste gjenlevende diktatorer) og hele hans regjering ble tvunget til å trekke seg 11. juli 2013, dette etter en syv timer lang utspørring i parlamentet, en utspørring som omhandlet Junckers hemmelige tjenester og den korrupsjonsskandale som nå er under opprulling i forbindelse med hans misbruk av denne tjenesten. Se også denne artikkelen vedrørende korrupsjonsskandalen i de hemmelige Luxembourgske tjenester. Ikke tro at ikke Junckers sosialistkollega i Norge, Stoltenberg, ikke forvalter Norge på samme måte.

RettsNorge ser ut for å ha vært det eneste mediet på Internet som har argumentert for og publisert dokumentasjon på korrupsjon i alle deler av statsadministrasjonen i Luxembourg, før etterretnings- og korrupsjonsskandalen eksploderte internasjonalt i går. Allerede for tre år siden informerte vi parlamentet om denne korrupsjon. Slik sett er det meget givende å se at vi får en bekreftelse på at vi var på rett spor den gang. At ingen av landets eller EUs institusjoner reagerte på våre funn kommer i et enda verre lys når korrupsjonsskandalen etter hvert får mer dagslys på seg. Det kommer nok også til å vise seg at dette på ingen måte er en intern nasjonal affære.

Artikkelen og dens vedlegg beskriver Danske Banks kriminelle virksomhet i Luxembourg, hvor vi har dokumentert at banken har korrumpert advokater (bl.a. Alex Schmitt), notarer (bl.a. Francis Kesseler) og hovedstevnevitner (deriblant Martine Lise) i sin virksomhet, en virksomhet som i hovedsak har gått ut på å bedra sine egne klienter.

Det er ikke bare disse korrumperte personer som er involvert. Vi har også dokumentert at CSSF (finanstilsynet i Luxembourg), politiet, påtalemyndigheten og domstolen – i tillegg til advokatene, notarene og hovedstevnevitnene – ikke bare er engasjert i bankens og bankenes / finansinstitusjonenes straffbare virksomhet i Luxembourg, men at disse offentlige institusjonene er en helt nødvendig bestanddel av dette system som man normalt vil omtale som skatteparadiset Luxembourg, og derved er en forutsetning for Luxembourgs profittering på kriminelle handlinger verden over.

Dommen mot oss er på fransk. Hemmelig høring ble avholdt og like hemmelig dom ble avsagt litt over to uker etter at vi ble tvunget til å flykte fra Luxembourg i mai 2012. Se artikkelen, Corruption in Luxembourg Part IV, for å få et bilde av årsaken til at vi måtte komme oss i sikkerhet.

Så langt vi kan forstå ”dommen” er Schmitt, Kesseler, Lise og ”dommer” Mersch lite fornøyd med at vi har redegjort for korrupsjonen, at vi har dokumentert den, og ikke minst at vi har dokumentert trekløverets engasjement i denne straffbare virksomhet. Men dette dem gir likevel ikke noen rett til å reise straffesak mot oss.

I og med at hele systemet i Luxembourg ville kunne falle dersom vi hadde fått Schmitt, Kesseler og Lise i kne, sier det seg selv at dette trekløveret har fått bistand fra andre ”interessenter”, og at avgjørelsen er en del av det forsvarsverk vi har funnet rundt det bestående korrupte.

Luxembourg som stat vet at vi er blitt svindlet og bedratt, men uansett hvor mye en eller annen ærlig sjel i denne statsadministrasjonen skulle ønske å bistå oss, ville et positivt utfall for oss kunne ende med Luxembourgs undergang. For Grand Duke Henri og hans sosialistlakei, Juncker, eksisterte det altså bare ett alternativ, og det var å bruke alle statlige institusjoner mot oss.

Som det fremgår av artikkelserien om korrupsjon i Luxembourg, bekrefter våre dokumenter, båndopptak og annet bevismateriale at dette var faktisk det som skjedde. Vi – og tusener av andre – har blitt gjort til gjenstand for maktovergrep av dimensjoner, overgrep som verken statene eller EU overhodet er interessert i å avdekke/bekrefte, for da er det faktisk slutt på Luxembourg. Game over. Dommen mot oss er bare en utsettelse av den uunngåelige slutt som dette mikroterritoriet vil møte om ikke lenge.

Dømt for å ha varslet myndighetene om ulovlig finansiell virksomhet i Luxembourg
Vi er altså kort og godt dømt for å ha fortalt sannheten om Luxembourg som en gedigen vaskemaskin av blodpenger, og sannheten om Schmitts, Kesselers og Lises engasjement i den kriminelle virksomhet som Danske Bank har bedrevet og som vi har lidt under.

Dommen er et simpelt direkte angrep på ytringsfriheten og et forsøk på knebling av sannheten. Avgjørelsen er også ment å være en skarp advarsel mot alle de tusener av mennesker som har tapt alle sine penger gjennom den straffbare virksomhet som bankene i Luxembourg driver, og som lefler med tanken på å publisere faktum i sakene sine. Jeg tenker bl.a. på de mange hundre nordeuropeiske pensjonister i Spania som har tapt alt som følge av denne virksomheten, hvor Danske Bank naturligvis er involvert. Se mer på www.erva.es. Etter at pensjonistene hadde publisert deler av sin sak på youtube, ble de møtt med samme angrep som mot oss, anklager om injurier.

”Rettsavgjørelsen” er altså et gigantisk misbruk av rettsvesenet, hvor dommerne – og den tillit disse har fått av massene – er blitt benyttet for å knuse den som bringer sannheten, og for å beskytte den kriminelle virksomhet og dens vekst.

Hva er verst? Dømt in absentia levende, eller død?
I dag, 12. juli 2013, ble det kjent at en domstol i Moskva har dømt den avdøde russiske advokaten Sergei Magnitsky in absentia for skatteundragelser, samt at hans sjef, William Browder, har blitt dømt til 9 års fengsel for samme forhold, også in absentia.

Enkelte medier melder altså at Magnitsky faktisk er blitt dømt in absentia, mens andre medier hevder at påtalemyndigheten trakk saken mot Magnitsky i og med at han er død. Uansett er det en innlysende at man ikke kan dømme personer som er døde eller som av frykt for sitt eget liv ikke kan møte til en rettslig høring. Årsaken ligger naturligvis i den selvsagthet at en slik person ikke har en realistisk anledning til å forsvare seg.

Mediene verden over stiller i denne forbindelse spørsmålet om det overhodet kan finnes noe mer urettferdig enn å bli dømt in absentia når man er død – man har jo da åpenbart ikke anledning til å forsvare seg, er mantraet – og så viser de bilder av den tomme tiltalebenken som nok i realiteten ikke var ment for liket av Magnetsky, men snarere for Browder. Mediene vet å spille på massenes uvitenhet.

Jeg kan bekrefte at det nok er langt mer urettferdig å bli dømt in absentia, i live. Hva er vel mer urettferdig enn at staten terroriserer en familie, truer dem med å stjele barnet deres, truer med å drepe dem og derved presser dem bort fra deres hjem, deres eiendeler, deres venner, deres skole og lokalmiljø, bort fra landet og kontinentet, for så å snekre sammen en domstol full av korrumperte dommere og deretter – etter instruks fra Grand Duke Henri og hans nikkedukker – dømme hele familien, in absentia? Dette er kalde fakta fra hjertet av Europa, fra EUs founding fathers. Hva er det som er så rettferdig med dette opplegget? Og hvordan kan dere andre sitte og se på at regjeringer og domstoler i deres eget land forvalter lov og rett på dette vis? Og for øvrig: Skal man kritisere andre lands domstoler – slik Vesten gjør med Russlan i dag – får man F#&n meg først rydde opp i eget rede. Det har ingen av kritikerne gjort.

Jeg har predikert for mine medstudenter, og senere for dem jeg har kommet i kontakt oppigjennom årene, at Norge er ett av vestens mest korrupte land og at norske dommere lar seg korrumpere like lett som i andre land, en konkurranse som muligens bare toppes av Luxembourg. For noen dager siden ble det for første gang gjort kjent at man kan på ulovlig vis kan kjøpe tjenester hos norske dommere. Selv om undersøkelsen viste at det ”bare” er fire prosent av domstolenes brukere som har fått kjøpt seg straffbare tjenester (betalt bestikkelser) i Norge, er jeg overbevist om at korrupsjonen i norsk rettsvesen er langt mer alvorlig enn hva denne undersøkelsen viser.

Spørsmålsstillingen – har du noen gang betalt bestikkelser til tjenestemenn i norske domstoler? – begrenser i seg selv omfanget og nytten av undersøkelsen. Dersom spørsmålet hadde blitt stilt annerledes, eksempelvis; har du noen gang på uhederlig vis påvirket en eller annen tjenestemann ved en norsk domstol (dette er også korrupsjon) – ville nok resultatet ha vært langt mørkere.

At alle viktigheter som har latt seg intervjue stiller seg uforstående og er overrasket over funnene, viser hvor fjernt nordmenn flest lever fra virkeligheten, og hvor godt Arbeiderpartiet har lykkes i å villede massene. Mangel på kunnskap er roten til mye ondt (hvilket Arbeiderpartiet i stor grad bygger sin virksomhet på), og jeg oppfordrer alle til å begynne å lese seg inn i ens egen posisjon som menneske, rettighetshaver og som aktør i samfunnet. Jeg tror jeg kan love deg og lokalsamfunnet et nytt liv.

Hvorfor fokuserer EU på Russland? Det er jo langt verre i deres eget hus
I et intervju med BBC sier Browder i dag at Russland er korrupt, at dets regjering er kriminell (hvilket også ble uttalt til the Guardian), at domstolene er korrupt, og at alt annet er korrupt der borte. BBC hyller på sitt vis finansmannen Browder for hans kamp mot korrupsjonen i Russland. Jeg legger til her at den dømte Browder var fund-manager i det Londonbaserte Hermitage Capital Management Fund, og at Magnitsky var fondets revisor i Moskva. De russiske myndighetene mente at fondet, som altså Magnitsky representerte, drev med skatteundragelse i stor skala, hvilket åpenbart er regelen og ikke unntaket for slike finansielle institusjoner. Mistanken og anklager om denne aktiviteten er bakgrunnen for straffesaken mot disse to.

Jeg vet for lite til å si noe om Hermitage har bedrevet kriminell finansiell virksomhet i Russland, slik man finner hos finansielle institusjoner som opererer i Luxembourg, og lar det derfor være opp til dere å søke på nettet og andre steder etter mer informasjon.

EU og Viviane Reding planlegger reaksjoner mot Russland
Men, hvorfor dette fokus på Russland? EU diskuterer i disse dager hva de skal gjøre med Magnitsky-saken. EU? Hvorfor skal vel verden høre på hva EU har tenkt å gjøre med Russland, når EU selv og dets råtne hjerte – Luxembourg – er noe av det mest korrupte man kan tenke seg at kan eksistere?

EU har vært informert om vår sak, om vår etterforskning og våre funn i Luxembourg i mange år. Til tross for våre alvorlige funn om korrupsjon i statsminister Jean-Claud Junckers regjering, at CSSF, påtalemyndigheten, politiet, advokatstanden, dommerne, notarene og endatil hovedstevnevitnene er en integrert del av et beskyttelsessystem som skal hindre etterforskning av banksvindelen – som i hovedsak er eneste årsak til at Luxembourg faktisk eksisterer som selvstendig stat uten gjeld – så har EU nektet å løfte en finger for å bistå oss i vårt arbeid, og rydde opp i Luxembourg. Ikke rart kanskje, for EUs justis- og menneskerettsminister, Viviane Reding, er fra Luxembourg.

Det er en skam at Vesten unisont fordømmer Russland, når Vestens egne rettssystemer antakelig er langt mer korrumpert og forråtnet – i hvert fall dersom man legger det norske og det Luxembourgske rettssystem til grunn som benchmark (standard) – enn de rettssystemer de kritiserer. Vi har fått føle på kroppen hvordan det er å bli offer for en diktator og et pill råttent diktatorisk middelaldersk rettssystem, og da snakker vi både om det Luxembourgske så vel som det norske. For også i Norge er jeg blitt dømt til å betale tosifrede millionbeløp uten bevis, og selvsagt uten ha fått lov å forsvare meg.

At dommer Mersch overhodet har kunnet avsi en slik dom mot oss, bekrefter bare at han selv er like korrupt som dem han gjennom sin dom er blitt instruert til å beskytte.

Jeg oppfordrer dere alle til å gjøre hva dere kan, ikke bare for dere selv, men også for naboen og den ukjente som lider under det korrupte rettsvesenets ødeleggende virksomhet. For, det som har skjedd med oss kan også skje med deg.

Ha en fin og intellektuell weekend

 

Herman J Berge

In Exile

 

Nuku’alofa, Tonga