Ansiktsmaske – er det nødvendig og fungerer den?
Enkelte går forhåpentligvis fremdeles rundt og tviler på at ansiktsmaske er nødvendig for å overleve i vår verden. De aller fleste, ca 99% av befolkningen er enten livredde for å si sin ærlige mening, eller de er av den oppfatning at menneskeheten kommer til å dø uten ansiktsmaske, at Gud har skapt et ufullkomment menneske, og at Sveits med WHO og den medisinske ekspertise i spissen er de eneste som kan fikse på de feil Gud har begått.
Den som har evne til å undersøke og tenke selv, vil nok rakst komme frem til samme mer eller mindre kvalifiserte antakelse som meg, nemlig at ansiktsmasken er et fullstendig ubrukelig instrument for å hindre smitte og bedre den generelle folkehelse, og at den tvert imot bidrar til å ødelegge mellommenneskelig samhandling og svekke folkehelsen på nær sagt alle områder.
Spania er et godt eksempel på at maskebruk ikke virker mht smittespredning og dødsrater. Fra juni 2020 ble det påbudt å bære maske, uansett hvor du befinner deg. Mange bruker maske hjemme, sammen med familien, og tror de er veldig flinke. Til tross for at ca 40 millioner spanjoler har levd med ansiktsmaske døgnet rundt i ett år, er Spania ett av de land i verden som er verst rammet av Corona-spredning. Ser vi på statistikken så har spredningen (smittetilfeller) blitt mye verre etter at maskebruk ble påbudt. Merkelig. Maskene har altså ikke klart å stå imot coronabølgene som liksom har feid innover den iberiske halvøy. Man kan jo stusse over et slikt resultat, sett i lys av at absolutt alle bærer maske. De som har båret maske i ett år, og ikke har blitt syke, vil argumentere med at; der ser du. Dette er årsaken til at jeg er frisk. Tja, hvordan kan man argumentere mot noe slikt? Det er ikke enkelt, og det vet Sveitserne, men ser vi på statistikken over smitteblomstring (sett deg ned og lytt til Tom Woods mht statistikk og smittetilfeller, det er det vél verdt), og når smitten topper seg, kontra når maskebruk ble innført, så vil enhver som er ærlig med seg selv konkludere med at du nok har forholdt deg frisk fordi du har levd sunt, eller fordi du har vært heldig, og ikke fordi du har vært lydig overfor uholdbare pålegg om å bruke maske.
En artikkel om maskens effekt
Baruch Vainshelboim (Phd) har skrevet en medisinsk artikkel om ansiktsmasker. Artikkelen er publisert i Elsevier Public Health Emergency Collection. Originalen finner du her. I følge wikipedia er Elsevier verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig litteratur. Artikkelen ble mottatt av Elsevier 4. oktober 2020. Den 28. samme måned ble den revidert, og den 19. november 2020 ble artikkelen akseptert for så å bli publisert den 22. november 2020. Vainshelboim har innledningsvis i artikkelen oppgitt tilknytning til Stanford University.
Én eller annen gang i januar 2021, ble artikkelen trukket tilbake, etterfulgt av sjefsredaktørens dementi. Før jeg går videre skal jeg foreta en kort avsporing. Jeg har selv vært utsatt for lignende journalistikk og maktmisbruk, og jeg viser da til Juristforeningens dementi av mine to artikler (i den såkalte Riis-saken) som ble publisert i studenttidsskriftet Stud.Jur. Historien er gjennomgått i artikkelen Pressen og Makten (2000) og er i prinsippet identisk med Elseviers reaksjon og metoder mht Vainshelboim-artikkelen. Alt jeg haddde skrevet kunne dokumenteres, hvilket ledelsen i Juristforeningen var klar over, men siden Juristforeningen var helt avhengig av pengestøtte fra landets mer eller mindre korrumperte jurister, herunder advokat Ole Lund, fant de det økonomisk lurest å foreslå å trekke tilbake artiklene som allerede var publisert, og dementere alt jeg hadde skrevet. Jeg ble bedt om å dementere, men nektet. Juristforeningen reiste sak mot meg, men tapte. De fant da en nødløsning, og publiserte et dementi i Stud.Jur, hvor mine to artikler 5 måneder tidligere altså var blitt publisert. Straks dementiet var publisert, rant pengene igjen inn fra advokatfirmaet Lund Gundersen & Co. Man finner knapt et bedre eksempel på korrupsjon og ryggmargsløs oppførsel i det norske juridiske miljø. I dag sitter disse juristene og forvalter dine rettigheter.
Tilbake til saken. Sjefredaktøren i Elsevier har alså trukket tilbake artikkelen, men hans arbeid i den forbindelse – og som du kan lese i min uautoriserte oversettelse like nedenfor – er langt dårligere gjennomført og begrunnet enn hva han mener at artikkelforfatteren har gjort seg skyldig i. Men, siden man er et anerkjent publikasjonsverktøy, verdens største i sitt slag, så behøver man ikke å begrunne noe som helst. Folk tror på alt som kommer fra slike miljøer.
I forbindelse med denne tilbaketrekking og dementi, har Reuters tatt sin oppgave som propagandaorgan svært alvorlig, og har derfor gjennomført en faktasjekk. Det er ikke noen overraskelser i denne sjekken, spesielt ikke i faktasjekkteamets «dom»:
Falsk/fake. En tidsskriftartikkel fra november 2020 som setter spørsmålstegn ved bevisene mht effekten av bruk av ansiktsmasker for å forhindre spredning av det nye koronavirus, er ikke en ”Stanford-studie”, og den er heller ikke tilknyttet National Institutes of Health (NIH). Det har blitt vitenskapelig bevist at ansiktsmasker reduserer overføringen av COVID-19.
Den øvede leser vil straks se at Reuters har konsentrert seg om tre elementer ved artikkelen: 1) Baruch Vainshelboims tilknytning til Stanford da han leverte inn artikkelen; 2) artikkelens tilknytning til NIH, og 3) ansiktsmaskens effektivitet mht å stanse spredning av COVID-19.
Punkt 3 er, og burde også være fakasjekkens absolutte hovedtema, men det er det ikke. Tvert imot er maskens effektivitet blitt nedjustert til et slags dogme som ikke behøver ytterligere omtale. Hvorvidt Vainshelboim er eller var tilknyttet Stanford University, eller om artikkelen kan knyttes til NIH, er irrelevant hva gjelder artikkelens tema. Uansett så har faktasjekkteamet – av taktiske grunner, selvsagt – brukt stor energi på å kle Vainshelboim naken (jf pkt. 1 og 2), dette for å frata han enhver faglig støtte og kredibilitet, mens de altså ikke har brukt noe energi på å undersøke holdbarheten av det som blir redegjort i artikkelen.
Reuters har dermed gjort samme feil som Elsevier, nemlig å anklage Baruch Vainshelboim, for så å begå den samme feil som de anklager Vainshelboim for, kort sagt; å unnlate å begrunne påstandene. Det finnes ikke – slik Reuters påstår – holdbar vitenskapelig dokumentasjon som beviser at ansiktsmasker har en positiv effekt mht smitteoverføring og den allmenne folkehelse. Reuters team har uansett ikke engang forsøkt å legge frem referanser i selve faktasjekken og som kan gi slik støtte. De har bare linket til andre sider, som i sin tur viser til nye sider. Følgelig overlater Reuters til leserne å foreta den reelle faktasjekk, og dermed kan vi konkludere med at Reuters faktasjekk ikke er en faktasjekk, men et propaganda tiltak. Uansett så har verken Reuters eller de Reuters viser til tatt med i betraktning den statistikk som finnes og som klart indikerer at masker ikke har den påståtte effekt mot smittespredning. Følg linken ovenfor til Tom Woods.
Selv om vi for argumentets skyld legger til grunn at Baruch Vainshelboim ikke eksisterer, og at hele artikkelen er laget for å skape balanse eller ubalanse, så er kjernen i artikkelen uansett et viktig bidrag i debatten om ansiktsmasken, og ikke minst det bakenforliggende problem; Sveits’ rolle mht global makt og kontroll.
Da overlater jeg til dere å bedømme artikkelen, og hvorvidt den gir grunn til å revurdere verdens regjeringers og folkehelseinstitusjoners nikkedukkepolitikk, og fullstendige underkastelse overfor Sveits. Aller først har jeg lagt inn Elseviers dementi, oversatt til norsk av meg (mine kommentarer til dementiet vil du se i kursiv, i parentes). Deretter finner dere Vainshelboims artikkel, også den oversatt til norsk av meg. Den inneholder nyttig informasjon og bør leses av alle.
Varsel om tilbaketrekning av “Ansiktsmasker i COVID-19-æraen: En helsehypotese” [Medisinsk hypotese 146 (2021) 5] Originalen finner du her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8114149/
Denne artikkelen er trukket tilbake: se Elsevier-policyen for tilbaketrekking av artikler (https://www.elsevier.com/about/our-business/policies/article-withdrawal).
Denne artikkelen er trukket tilbake på forespørsel fra sjefredaktøren.
Medisinske hypoteser fungerer som et forum for innovative og ofte forstyrrende ideer innen medisin og relaterte biomedisinske vitenskaper. Imidlertid er vår strenge redaksjonelle policy at vi ikke publiserer misvisende eller unøyaktige sitater for å fremme gitte hypoteser.
Redaksjonskomiteen konkluderte med at forfatterens hypotese er misvisende på følgende grunnlag:
1. En bredere gjennomgang av eksisterende vitenskapelig bevis viser tydelig at godkjente masker med riktig sertifisering, og som bæres i samsvar med retningslinjer, er en effektiv forebygging av COVID-19-overføring (Som dere ser har sjefredaktøren/redaksjonskomitéen ikke gitt noen henvisninger/referanser for sitt standpunkt. Det finnes altså ingen dokumentasjon på en «bredere gjennomgang». Påstanden kan følgelig ikke etterprøves, og dermed er dette punkt faglig sett fullstendig uholdbart. Det var ikke grunnlag for å trekke tilbake artikkelen på dette punkt).
2. Manuskriptet siterer feil og siterer publiserte artikler selektivt. Referanser nr. 16, 17, 25 og 26 er feil sitert (sjefredaktøren/redaksjonskomitéen unnlater å peke på hvilke sitater som er feil, og hva som gjør artikkelvalget selektivt kontra hva som ville ha gjort artikkelvalget tilstrekkelig omfattende for artikkelens tema. Komitéen lar det være opp til hver enkelt leser å kontrollere dens påstand om feilsitater, i stedet for å identifisere de påståtte feilsitater. Det er en bortimot umulig oppgave for den alminnelige leser å sette seg til å vurdere hvorvidt artikkelvalget er selektivt eller dårlig, og hvorvidt artikkelvalget er så begrenset at artikkelen må trekkes tilbake. Grunnlaget er for svakt til å trekke tilbake artikkelen på dette punkt).
3. Tabell 1. Fysiologiske og psykologiske effekter av bruk av ansiktsmaske og deres potensielle helsekonsekvenser, er generert av forfatteren. Alle data i tabellen er ubekreftet, og det er flere spekulative utsagn (Artikkelen er gjennomgått av fagfolk før publisering, og tabellen og eventuelle spekulative utsagn må følgelig ha blitt vurdert. Artikkelen er blitt godkjent for publisering etter en slik kontroll. En etterfølgende påstand om det motsatte (altså at alt nå plutselig er spekulativt), uten begrunnelse, vil dermed fremstå som lite troverdig. Beskrivelser av virkninger og konsekvenser er hentet fra referansene vist til i artikkelen. Det må antas at dataene da er bekreftet i de refererte artikler og de studier det er vist til. Sjefredaktøren/redaksjonskomitéen har unnlatt å dokumentere sin påstand, og holdbarheten av den. Det er redaktørens oppgave å prøve holdbarheten av utsagnene. Det har han ikke gjort. I stedet har han valgt å si at utsagnene er spekulative, og så må leserne bare tro på det. Dette er uprofesjonelt og ikke et holdbart grunnlag for å trekke tilbake artikkelen).
4. Forfatteren fortalte at han for tiden er tilknyttet Stanford University, og VA Palo Alto Health Care System. Imidlertid har begge institusjonene bekreftet at Dr. Vainshelboim avsluttet forbindelsen med dem i 2016 (det er selvsagt svært uheldig at en forfatter knytter seg opp til institusjoner på en måte som gir grunn til misforståelser. Dette burde ha vært løst av Elsevier før artikkelen ble publisert. Uavhengig av når en slik uriktighet oppdages, bør den kunne rettes uten at dette skulle gå ut over selve publikasjonen, i hvert fall som et utgangspunkt).
Sjefredaktørens og forlagets etterfølgende gransking har funnet at denne artikkelen ble eksternt fagfellevurdert, men ikke med våre vanlige standarder for strenghet i forkant av publisering. Tidsskriftet har redesignet sekvensen i det redaksjonelle arbeidet, herunder evalueringsarbeidet, for å sikre at dette ikke vil skje igjen i fremtiden.
Sjefredaktøren og utgiveren vil beklage overfor leserne av The Journal for de vanskeligheter dette nummeret har forårsaket (de er selvsagt redd for en ny Jon Sudbø svindel).
ARTIKKELEN
Ansiktsmasker i COVID-19-æraen: En helsehypotese
Abstrakt
Mange land over hele verden benytter medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker som ikke-farmasøytisk intervensjon for å redusere overføring og smitte av coronavirus sykdom-2019 (COVID-19). Selv om det mangler vitenskapelig bevis som støtter ansiktsmaskenes effekt, har fysiologiske, psykologiske og helsemessige virkninger blitt etablert. Det er blitt antatt at ansiktsmasker har kompromittert sikkerhets- og effektprofilen og bruk bør unngås. Herværende artikkel oppsummerer omfattende vitenskapelige bevis med hensyn til bruk av ansiktsmasker i COVID-19-æraen, og gir rikholdig informasjon for mht folkehelsen og beslutningstaking.
Nøkkelord: Fysiologi, Psykologi, Helse, SARS-CoV-2, Sikkerhet, Effekt
Introduksjon
Ansiktsmasker er en del av ikke-farmasøytiske tiltak som gir en viss pustebarriere for munn og nese, og som har blitt brukt for å redusere smitte av luftveispatogener [1]. Ansiktsmasker kan være medisinske og ikke-medisinske, der to typer medisinske masker primært brukes av helsepersonell [1,2]. Den første typen er den National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH)-sertifiserte N95-masken, en filtrerende ansiktsmaske, og den andre typen er en kirurgisk maske [1]. Den utformede og tiltenkte bruken av N95 og kirurgiske masker er forskjellige mht den beskyttelse de potensielt gir. N95-ene er vanligvis sammensatt av electret filter media (elektrisk ladede polymer fibrer) og forsegler tett til brukerens ansikt, mens kirurgiske masker generelt er løstsittende og kan inneholde electret filtrering media. N95s er designet for å redusere brukerens innåndingseksponering for smittsomme og skadelige partikler fra omgivelsene, som for eksempel under utryddelse av insekter. I motsetning til dette er kirurgiske masker designet for å gi en barrierebeskyttelse mot sprut, spytt og andre kroppsvæsker som måtte komme fra brukeren (eksempelvis en kirurg) og ut i det sterile miljøet (pasient under operasjon) for å redusere risikoen for forurensning [1].
Den tredje typen ansiktsmasker er den ikke-medisinske klut- eller tøymasken. De ikke-medisinske ansiktsmasker er laget av en rekke vevde og ikke-vevde materialer som polypropylen, bomull, polyester, cellulose, gasbind og silke. Selv om ikke-medisinske klut- eller tøymasker verken er medisinsk utstyr eller personlig verneutstyr, har enkelte standarder blitt utviklet av French Standardization Association (AFNOR Group), dette for å definere en minimumsytelse for filtrering og pusteevne/-kapasitet [2]. Herværende artikkel gjennomgår de vitenskapelige bevisene med hensyn til sikkerhet og effekt av å bære ansiktsmasker, og beskriver de fysiologiske og psykologiske effektene og de potensielle langsiktige helsemessige konsekvensene.
Hypotesen
30. januar 2020 kunngjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) en global folkehelsekrise relatert til alvorlig akutt respiratorisk syndrom-coronavirus-2 (SARS-CoV-2) som forårsaker lidelser knyttet til coronavirus sykdom-2019 (COVID-19) [3] . Per 1. oktober 2020 ble det rapportert om 34.166.633 tilfeller over hele verden og 1.018.876 hadde på dette tidspunkt dødd med virusdiagnosen. Interessant nok er 99% av de påviste tilfellene med SARS-CoV-2 asymptomatiske eller har hatt mild tilstand, noe som er i strid med virusnavnet (alvorlig akutt respiratorisk syndrom-coronavirus-2) [4]. Selv om infeksjonsdødeligheten (antall dødsfall delt på antall rapporterte tilfeller) i utgangspunktet virker ganske høy 0,029 (2,9%) [4], var denne overvurderingen relatert til et begrenset antall utførte COVID-19-tester, hvilket taler imot de høye rater. Gitt det faktum at asymptomatiske eller minimalt symptomatiske tilfeller er flere ganger høyere enn antall rapporterte tilfeller, er case fatality rate (letaliteten) betydelig mindre enn 1% [5]. Dette ble bekreftet av lederen av National Institute of Allergy and Infectious Diseases (USA), som sa: "De generelle kliniske konsekvensene av COVID-19 ligner på alvorlig sesonginfluensa" [5], med en letalitet (dødsrate) på ca. 0,1% [ 5], [6], [7], [8]. I tillegg indikerer data fra innlagte pasienter med COVID-19 og fra allmennheten at flertallet av dødsfallene var blant eldre og kronisk syke individer, noe som støtter muligheten for at viruset kan forverre eksisterende tilstand, men sjelden forårsaker død av seg selv [9], [10 ]. SARS-CoV-2 påvirker primært luftveiene og kan forårsake komplikasjoner som akutt lungesviktsyndrom (ARDS), respirasjonssvikt og død [3], [9]. Det vitenskapelige og kliniske grunnlaget for å bruke ansiktsmasker som beskyttelsesstrategi er derimot uklart, gitt at ansiktsmasker begrenser pusten, forårsaker hypoksemi og hyperkapni og øker risikoen for luftveiskomplikasjoner, selvkontaminering og forverring av eksisterende kroniske tilstander [2 ], [11], [12], [13], [14].
Det er viktig å merke seg at hyperoksi eller oksygentilskudd (pusteluft med høyt partielt O2-trykk, over havnivået) er anerkjent som terapeutisk og kurativ praksis for forskjellige akutte og kroniske tilstander, inkludert respiratoriske komplikasjoner [11], [15]. Faktisk så er den nåværende standard mht pleiepraksis for behandling av innlagte pasienter med COVID-19 , at de puster 100% oksygen [16], [17], [18]. Selv om flere land har pålagt at det bæres ansiktsmaske i helsevesenet og i offentlige områder, mangler det vitenskapelig bevis for dens effektivitet mht å redusere sykelighet eller dødelighet forbundet med smittsomme eller virale sykdommer [2], [14], [19]. Derfor er det blitt antatt at: 1) bruken av ansiktsmasker har kompromittert sikkerhets- og effektivitetsprofilen, 2) Både medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker er ineffektive mht å redusere smittsomhet og overføring fra mennesker til mennesker av SARS-CoV-2 og COVID -19, 3) Bruk av ansiktsmasker har ugunstige fysiologiske og psykologiske effekter, 4) Lang tids bruk av ansiktsmasker anses å være helseskadelig.
Utvikling av hypotesen
Pustefysiologi
Å puste er en av de viktigste fysiologiske funksjonene for å opprettholde liv og helse. Menneskekroppen krever en kontinuerlig og tilstrekkelig oksygenforsyning (O2) til alle organer og celler for kunne fungere normalt og for å kunne overleve. Pust er også en viktig prosess for å fjerne metabolske biprodukter [karbondioksid (CO2)] som oppstår under cellerespirasjon/-ånding [12], [13]. Det er veletablert at akutt signifikant underskudd av O2 (hypoksemi) og økte nivåer av CO2 (hyperkapni) selv bare i noen minutter, kan være meget skadelig og dødelig, mens kronisk hypoksemi og hyperkapni forårsaker helseforverring, forverring av eksisterende lidelser, sykelighet og til slutt dødelighet [11], [20], [21], [22]. Akuttmedisin (praksis fra intensivavdelinger) demonstrerer at 5–6 minutter med alvorlig hypoksemi under hjertestans vil føre til hjernedød med ekstremt dårlige overlevelsesrater [20], [21], [22], [23]. Samtidig viser kronisk mild eller moderat hypoksemi og hyperkapni, som for eksempel ved bruk av ansiktsmasker, en overgang til høyere bidrag av anaerob energimetabolisme, reduksjon i pH-nivåer og økning i cellenes og blodets surhet, toksisitet, oksidativt stress, kronisk betennelse, immunsuppresjon og helseforringelse [24], [11], [12], [13].
Ansiktsmaskens effektivitet
De fysiske egenskapene til medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker antyder at ansiktsmasker er ineffektive til å blokkere virale partikler på grunn av deres variasjon mht skalering [16], [17], [25]. I følge dagens kunnskap har viruset SARS-CoV-2 en diameter på 60 nm til 140 nm [nanometer (milliardedel av en meter)] [16], [17], mens medisinske og ikke-medisinske ansiktsmaskers tråddiameter varierer fra 55 µm til 440 µm [mikrometer (en milliondel av en meter), som er mer enn 1000 ganger større [25]. På grunn av forskjellen i størrelser mellom SARS-CoV-2s diameter og ansiktsmaskers tråddiameter (viruset er 1000 ganger mindre), kan SARS-CoV-2 enkelt passere gjennom hvilken som helst ansiktsmaske [25]. I tillegg er den effektive filtreringsraten for ansiktsmasker dårlig, og varierer fra 0,7% i ikke-kirurgisk, bomullsgassvevd maske til 26% i bomullsmyke materialer [2]. Når det gjelder kirurgiske og N95 medisinske ansiktsmasker, faller effektivitetsfiltreringsraten til henholdsvis 15% og 58% selv med et lite gap mellom masken og ansiktet [25].
Klinisk vitenskapelig bevis bidrar ytterligere til å utfordre (imøtegå påstander om) effekten av ansiktsmaskers mulighet for å blokkere overføring eller smittsomhet mennesker imellom. I en tilfeldig kontrollert studie (RCT) på 246 deltakere [123 (50%) symptomatiske)] ble deltakerne gitt å enten bruke eller ikke bruke kirurgisk ansiktsmaske, dette for å vurdere overføring av virus inkludert koronavirus [26]. Resultatene av denne studien viste at det blant symptomatiske individer (de med feber, hoste, sår hals, rennende nese osv) ikke var noen forskjell mellom å bruke eller ikke bruke ansiktsmaske for koronavirusdråpeoverføring av partikler på >5 µm. Blant asymptomatiske individer ble det ikke påvist noen dråper eller aerosoler med coronavirus fra noen deltakere med eller uten masken, noe som tyder på at asymptomatiske individer ikke overfører eller smitter andre mennesker [26]. Dette ble videre støttet av en studie om smittsomhet der 445 asymptomatiske individer ble utsatt for asymptomatisk SARS-CoV-2-bærer (vært positiv for SARS-CoV-2) ved bruk av nærkontakt (delt karanteneområde) i en median på 4 til 5 dager. Studien fant at ingen av de 445 individene ble infisert med SARS-CoV-2, bekreftet av sanntids reversert transkripsjonspolymerase [27].
En metaanalyse blant helsearbeidere fant at sammenlignet med ingen masker, var ikke kirurgisk masker og N95-masker effektive mot overføring av virusinfeksjoner eller influensalignende sykdom basert på seks RCT-er [28]. Ved bruk av en separat analyse av 23 observasjonsstudier, fant denne metaanalysen ingen beskyttende effekt av medisinsk maske eller N95-masker mot SARS-virus [28]. En nylig systematisk gjennomgang av 39 studier inkludert 33.867 deltakere blant befolkningen (selvrapporterende sykdom), fant ingen forskjell mellom N95-masker versus kirurgisk maske og kirurgisk maske kontra ingen masker mht risikoen for å utvikle influensa eller influensalignende sykdom, noe som antyder maskenes ineffektivitet mht å blokkere virale overføringer i befolkningen [29].
En annen metaanalyse av 44 ikke-RCT-studier (n = 25.697 deltakere) har undersøkt potensiell risikoreduksjon mht ansiktsmasker mot SARS, Midtøsten respiratorisk syndrom (MERS) og COVID-19-overføringer [30]. Metaanalysen inkluderte fire spesifikke studier på COVID-19-overføring (5.929 deltakere, primært helsearbeidere brukte N95-masker). Selv om de samlede funnene viste redusert risiko for virusoverføring med ansiktsmasker, hadde analysen alvorlige begrensninger mht å kunne trekke konklusjoner. En av de fire COVID-19 studiene hadde null infiserte tilfeller i begge «armene», og ble ekskludert fra metaanalytisk beregning. To andre COVID-19-studier hadde ikke-justerte modeller, og ble også ekskludert fra den samlede analysen. De metaanalytiske resultatene var basert på bare én COVID-19, en MERS og 8 SARS-studier, noe som resulterte i et høyt utvalg av skjevheter i studiene og «forurensning» av resultatene mellom forskjellige virus. Basert på fire COVID-19-studier, kunne metaanalysen ikke påvise risikoreduksjon mht ansiktsmasker for COVID-19-overføring, der forfatterne rapporterte at resultatene av metaanalyse har lav sikkerhet/presisjon og er usikker [30].
I en tidlig publikasjon slo WHO fast at "ansiktsmasker ikke er påkrevd, ettersom det ikke foreligger bevis mht nytten av å beskytte ikke-syke personer" [14]. I samme publikasjon erklærte WHO at "masker av klede (f.eks. Bomull eller gasbind) ikke anbefales under noen omstendighet" [14]. Omvendt, i en senere publikasjon, uttalte WHO at bruk av stofffremstillede ansiktsmasker (polypropylen, bomull, polyester, cellulose, gasbind og silke) er en generell praksis for å "forhindre at den smittede bæreren overfører viruset til andre og / eller å tilby beskyttelse for den friske bæreren mot infeksjon (forebygging) ”[2]. Samme publikasjon kom i konflikt med seg selv ved å si at på grunn av den lave filtreringen, pusteevnen og den generelle ytelsen til stoffansiktsmasker, bør bruk av vevd stoffmaske som tøy og / eller ikke-vevde stoffer bare vurderes for smittede personer og ikke for forebyggende praksis hos asymptomatiske individer [2]. Central for Disease Control and Prevention (CDC) kom med en lignende anbefaling, og sa at bare symptomatiske personer skulle vurdere å bære ansiktsmaske, mens denne fremgangsmåten ikke anbefales for asymptomatiske individer [31]. I samsvar med CDC, anbefaler kliniske forskere fra Institutt for smittsomme sykdommer og mikrobiologi i Australia bruk av ansiktsmasker for helsepersonell, og hevder at det ikke er noen begrunnelse for slik praksis, mens det normale pleieforholdet mellom pasienter og medisinsk personale kan bli kompromittert [32] . Videre kunngjorde WHO gjentatte ganger at "det foreløpig ikke er noe direkte bevis (fra studier på COVID-19) mht effektiviteten av ansiktsmaskering av friske mennesker i samfunnet for å forhindre infeksjon av luftveisvirus, inkludert COVID-19" [2] . Til tross for disse kontroversene ble de potensielle skadene og risikoen ved å bruke ansiktsmasker tydelig anerkjent. Disse inkluderer selvforurensning på grunn av håndbruk, at masken ikke blir erstattet når masken er våt, tilsmusset eller skadet, utvikling av ansiktshudlesjoner, irriterende dermatitt eller forverret kvise og psykologisk ubehag. Sårbare populasjoner som mennesker med psykiske lidelser, utviklingshemming, de med hørselsproblemer, de som lever i varme og fuktige omgivelser, og barn og pasienter med luftveislidelser løper en betydelig helsemessig risiko mht komplikasjoner og skade [2].
Fysiologiske effekter ved bruk av ansiktsmasker
Bruk av ansiktsmaske begrenser pusten mekanisk ved å øke motstanden til luftbevegelse under både innåndings- og utåndingsprosessen [12], [13]. Selv om intermitterende (flere ganger i uken) og repeterende (10-15 pust i 2-4 sett) økning av respirasjonsmotstand kan bidra til å styrke respiratoriske muskler [33], [34], er den langvarige og kontinuerlige effekten av å bære ansiktsmaske destruktiv og kan være helseskadelig [11], [12], [13]. Under normale forhold ved havnivå inneholder luft 20,93% O2 og 0,03% CO2, noe som gir et partielt trykk på henholdsvis 100 mmHg og 40 mmHg for disse gassene i det arterielle blod. Disse gasskonsentrasjonene endrer seg betydelig når pusten skjer gjennom ansiktsmasken. Omsluttet luft som befinner seg mellom munn, nese og ansiktsmaske pustes gjentatte ganger inn og ut av kroppen, og inneholder lave O2 og høye CO2-konsentrasjoner, hvilket forårsaker hypoksemi og hyperkapnia [35], [36], [11], [12], [1. 3]. Alvorlig hypoksemi kan også fremkalle kardiopulmonale og nevrologiske komplikasjoner og regnes som et viktig klinisk tegn i kardiopulmonal medisin [37], [38], [39], [40], [41], [42]. Lavt oksygeninnhold i arterieblodet kan forårsake hjerteinfarkt, alvorlige arytmier, dysfunksjon i høyre eller venstre ventrikkel, svimmelhet, hypotensjon, synkope og pulmonal hypertensjon [43]. Kronisk lavgradig hypoksemi og hyperkapni som følge av bruk av ansiktsmaske kan forårsake forverring av eksisterende kardiopulmonale, metabolske, vaskulære og nevrologiske tilstander [37], [38], [39], [40], [41], [42]. Tabell 1 oppsummerer de fysiologiske, psykologiske effektene av å bære ansiktsmaske og deres potensielle langsiktige konsekvenser for helsen.
Table 1
Se tabellen den originale artikkel.
I tillegg til hypoksi og hyperkapni, vil det å puste gjennom ansiktsmaske etterlate bakterier og bakteriekomponenter på det indre og ytre laget av ansiktsmasken. Disse giftige komponentene blir gjentatte ganger gjeninnåndet i kroppen, hvilket forårsaker selvforurensning. Å puste gjennom ansiktsmasker øker også temperatur og fuktighet i rommet mellom munnen og masken, noe som resulterer i frigjøring av giftige partikler fra maskens materialer [1], [2], [19], [26], [35], [36 ]. En systematisk litteraturgjennomgang estimerte at aerosolforurensningsnivåer av ansiktsmasker inkludert 13 til 202.549 forskjellige virus [1]. Å puste inn (egen) forurenset luft med høye bakterielle og giftige partikkelkonsentrasjoner sammen med lave O2 og høye CO2-nivåer utfordrer kontinuerlig kroppshomeostasen, og forårsaker selvtoksisitet og immunsuppresjon [1], [2], [19], [26], [35] [36].
En studie på 39 pasienter med nyresykdom fant at bruk av N95-ansiktsmaske under hemodialyse signifikant reduserte arterielt partielt oksygentrykk (fra PaO2 101,7 til 92,7 mm Hg), økte respirasjonsfrekvens (fra 16,8 til 18,8 pust / min), og økte forekomsten av bryst ubehag og åndedrettsbesvær [35]. Åndedrettsvernstandarder fra Occupational Safety and Health Administration, US Department of Labor, sier at pusteluft med O2-konsentrasjon under 19,5% regnes som oksygenmangel og forårsaker fysiologiske og helseskadelige effekter. Disse inkluderer økt pustefrekvens, akselerert hjerterytme og kognitive svekkelser knyttet til tenkning og koordinering [36]. En kronisk tilstand av mild hypoksi og hyperkapni har vist seg som en primær mekanisme for å utvikle kognitiv dysfunksjon basert på dyreforsøk og studier hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom [44].
De ugunstige fysiologiske effektene ble bekreftet i en studie av 53 kirurger der kirurgisk ansiktsmaske ble brukt under en større operasjon. Etter 60 minutter med ansiktsmaske, falt oksygenmetning med mer enn 1% og hjertefrekvensen økte med omtrent fem slag / min [45]. En annen studie blant 158 helsearbeidere som brukte personlig verneutstyr, hovedsakelig N95 ansiktsmasker, rapporterte at 81% (128 arbeidere) utviklet ny hodepine under arbeidsskiftene, ettersom disse ble obligatoriske på grunn av COVID-19-utbrudd. For de som brukte N95-ansiktsmasken mer enn 4 timer per dag, var sannsynligheten for å utvikle hodepine under arbeidsskiftet omtrent fire ganger høyere [Odds ratio = 3,91, 95% KI (1,35-11,31) p = 0,012], mens 82,2 % av N95-brukerne utviklet hodepine allerede innen ≤10 til 50 min [46].
Mht tekstilmasken ble det gjennomført en RCT (med fire ukers oppfølging) hvor man sammenlignet effekten av tekstilmaske med medisinsk maske og ingen masker, på forekomsten av klinisk luftveissykdom, influensalignende sykdom og laboratoriebekreftet luftveisinfeksjoner blant 1.607 deltakere fra 14 sykehus [19]. Resultatene viste at det ikke var noen forskjell på å bruke tøymasker, medisinske masker og ingen masker mht forekomst av klinisk luftveissykdom og laboratoriebekreftede luftveisinfeksjoner. Imidlertid ble det observert en stor skadelig effekt med mer enn 13 ganger høyere risiko [Relativ risiko = 13,25 95% KI (1,74 til 100,97) for influensalignende sykdom blant de som hadde på seg tøymasker [19]. Studien konkluderte med at tøymasker har betydelige helse- og sikkerhetsproblemer, inkludert fuktretensjon, gjenbruk, dårlig filtrering og økt risiko for infeksjon, og ga anbefalinger mot bruk av tøymasker [19].
Psykologiske effekter av å bruke ansiktsmasker
Psykologisk sett har bruk av ansiktsmaske grunnleggende negative effekter på brukeren og personer i nærheten. Grunnleggende mellommenneskelig kontakt gjennom ansiktsuttrykk blir kompromittert og selvidentitet er tildels eliminert [47], [48], [49]. Disse avhumaniserende bevegelsene sletter delvis unikheten og individualiteten til den som bærer ansiktsmasken, så vel som den tilknyttede personen [49]. Sosiale forbindelser og relasjoner er grunnleggende menneskelige behov, som er nedarvet hos alle mennesker, mens redusert mellommenneskelig interaksjon er forbundet med dårlig mental og fysisk helse [50], [51]. Til tross for opptrapping i teknologi og globalisering som man kunne anta at ville fremme sosiale forbindelser, viser vitenskapelige funn at mennesker blir stadig mer sosialt isolerte, og forekomsten av ensomhet har øket de siste tiårene [50], [52]. Dårlige sosiale forbindelser er nært knyttet til isolasjon og ensomhet, og betraktes som signifikante helserelaterte risikofaktorer [50], [51], [52], [53].
En metaanalyse av 91 studier på rundt 400.000 personer viste en 13% økt moralrisiko (vurderingsevnen mht hva som er rett og galt) blant personer med lav sammenlignet med høy kontaktfrekvens [53]. En annen metaanalyse av 148 potensielle studier (308.849 deltakere) fant at dårlige sosiale forhold var forbundet med 50% økt dødelighetsrisiko. Mennesker som var sosialt isolerte eller var blitt ensomme hadde henholdsvis 45% og 40% økt dødsrisiko. Disse funnene var konsistente på tvers av alder, kjønn, opprinnelig helsestatus, dødsårsak og oppfølgingsperioder [52]. Essensielt ved disse funn er at denne økte risikoen for dødelighet ble funnet å være sammenlignbar med røyking, mens den langt overstiger veletablerte risikofaktorer som fedme og fysisk inaktivitet [52]. En paraplygjennomgang av 40 systematiske oversikter inkludert 10 metaanalyser viste at kompromitterte sosiale forhold var assosiert med økt risiko for dødelighet av alle årsaker, depresjon, angstmord, kreft og generell fysisk sykdom [51].
Som beskrevet tidligere forårsaker bruk av ansiktsmasker hypoksisk og hyperkapnisk tilstand som stadig utfordrer den normale homeostasen, og aktiverer "fight or flight" stressrespons, en viktig overlevelsesmekanisme i menneskekroppen [11], [12], [13]. Den akutte stressresponsen inkluderer aktivering av nervesystemet, det endokrine system, hjerte- og karsystemet, samt immunforsvaret [47], [54], [55], [56]. Dette inkluderer aktivering av den limbiske delen av hjernen, frigjøring av stresshormoner (adrenalin, neuro-adrenalin og kortisol), endringer i blodstrømningsfordeling (vasodilatasjon av perifere blodkar og vasokonstriksjon av viscerale blodkar) og aktivering av immunsystemets respons ( sekresjon av makrofager og naturlige drapsceller) [47], [48]. Å møte mennesker som bruker ansiktsmasker aktiverer medfødte stress-frykt-følelser, noe som er grunnleggende for alle mennesker som befinner seg i fare eller livstruende situasjoner, for eksempel død eller ukjent, uforutsigbart utfall. Mens akutt stressrespons (sekunder til minutter) tilpasser seg reaksjoner på utfordringer og er en del av overlevelsesmekanismen, vil en kronisk og langvarig tilstand av stress-frykt være dysfunksjonell og ha skadelige effekter på fysisk og mental helse. Den gjentatte eller kontinuerlig aktiverte stress-fryktresponsen får kroppen til å operere på overlevelsesmodus, med kontinuerlig økning i blodtrykk, pro-inflammatorisk tilstand og immunsuppresjon [47], [48].
Langsiktige helsekonsekvenser ved bruk av ansiktsmasker
Langvarig praksis med å bruke ansiktsmasker har et stort potensiale knyttet til ødeleggende helsekonsekvenser. Langvarig hypoksisk-hyperkapnisk tilstand kompromitterer normal fysiologisk og psykologisk balanse, forverrer helsen og fremmer utvikling og progresjon av eksisterende kroniske sykdommer [23], [38], [39], [43], [47], [48], [57 ], [11], [12], [13]. For eksempel er iskemisk hjertesykdom forårsaket av hypoksisk skade på hjertets muskellag, den vanligste formen for hjerte- og karsykdommer og er hoveddødsårsaken over hele verden (44% av alle ikke-smittsomme sykdommer) med 17,9 millioner dødsfall i 2016 [57] . Hypoksi spiller også en viktig rolle mht kreftproblemet[58]. Cellulær hypoksi har en sterk mekanistisk funksjon for å fremme kreftinitiering, progresjon, metastase, forutsi kliniske resultater og gir vanligvis en dårligere overlevelse hos pasienter med kreft. De fleste solide svulster har en viss grad av hypoksi, som er en uavhengig prediktor for mer aggressiv sykdom, motstand mot kreftterapier og dårligere kliniske resultater [59], [60]. Det er verdt å merke seg at kreft er en av de viktigste dødsårsakene over hele verden, med et estimat på mer enn 18 millioner nye diagnostiserte tilfeller og 9,6 millioner kreftrelaterte dødsfall i 2018 [61].
Når det gjelder mental helse, viser globale estimater at COVID-19 vil forårsake en katastrofe på grunn av psykologiske skader som karantene, lockdowns, arbeidsledighet, økonomisk kollaps, sosial isolasjon, vold og selvmord [62], [63], [64] . Kronisk stress sammen med hypoksiske og hyperkapniske lidelser slår kroppen ut av balanse, og kan forårsake hodepine, tretthet, mageproblemer, muskelspenninger, humørsykdommer, søvnløshet og akselerert aldring [47], [48], [65], [66] , [67]. Denne tilstanden undertrykker immunforsvaret som skal beskytte kroppen mot virus og bakterier, reduserer kognitiv funksjon, fremmer utviklingen av og forverrer de viktigste helseproblemene, inkludert hypertensjon, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft, Alzheimers sykdom, økende angst- og depresjonstilstander, forårsaker sosial isolasjon og ensomhet, og øker risikoen for for tidlig dødelighet [47], [48], [51], [56], [66].
Konklusjon
De eksisterende vitenskapelige bevisene utfordrer/imøtegår oppfatningen om sikkerheten og effekten av å bære ansiktsmaske som forebyggende inngrep mot COVID-19. Dataene antyder at både medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker er ineffektive som hinder mot overføring fra menneske til menneske av viral og smittsom sykdom som SARS-CoV-2 og COVID-19, og gir støtte mot bruk av ansiktsmasker. Bruk av ansiktsmasker har vist seg å ha betydelige ugunstige fysiologiske og psykologiske effekter. Disse inkluderer hypoksi, hyperkapni, kortpustethet, økt surhet og toksisitet, aktivering av frykt og stressrespons, økning i stresshormoner, immunsuppresjon, tretthet, hodepine, nedgang i kognitiv ytelse, predisposisjon for virale og smittsomme sykdommer, kronisk stress, angst og depresjon. Langsiktige konsekvenser av å bære ansiktsmaske kan forårsake helseforringelse/svekket helse, utvikling og progresjon av kroniske sykdommer og for tidlig død. Regjeringer, beslutningstakere og helseorganisasjoner bør bruke rikholdig og vitenskapelig evidensbasert tilnærming med hensyn til å bære ansiktsmasker, når sistnevnte er ansett som forebyggende inngrep for folkehelsen.
- Log in to post comments