Rettsvold

Time to read
10 minutes
Read so far

Rettsvold

Sun, 25/11/2007 - 16:29
0 comments

Gatevold, sentrums-vold, vold i hjemmet, vold på arbeidsplassen, blind vold, tilfeldig vold, systematisk vold, mobbing på skolen, mobbing på arbeidsplassen, etnisk mobbing, organisert mobbing, diskriminering, forskjellsbehandling, trakassering, osv., er kjente begreper innenfor temaet universelle destruktive og uønskede handlinger.

Rettsvold - et ukjent begrep i norsk retts- og samfunnsliv - men ikke et ukjent overgrep

Vold og dets motstand i samfunnet

Disse begrepene har dukket opp i vårt språk etter hvert som den enkelte borger har fått øynene opp for egne rettigheter, og søker sammen med andre likesinnede og etter hvert når allmennheten med sitt budskap.

Gatevold er et samfunnsproblem, kan man lese i Internettavisen Dagbladet 23. november 2007. Temaet engasjerer de brede lag, og gjennom en rekke både private så vel som offentlige mottiltak ser vi samfunnets klare fordømmelse mot slike overgrep.

Stiftelsen Alternativ til vold tilbyr et eget Behandlings- og kompetansesenter for vold.

Ungdom mot Vold, er en politisk uavhengig organisasjon som arbeider for å stoppe, redusere og forebygge vold, mobbing, narkotika, rasisme, fordommer, likegyldighet og kriminalitet, kan man lese på deres hjemmeside.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal styrke kunnskap og kompetanse om vold og overgrep, flyktninger/tvungen migrasjon, katastrofer og traumatisk stress, kan man lese på deres hjemmeside.

Stiftelsen Mot Vold, skal ved hjelp av økonomiske bidrag fra privatpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter initiere og gjennomføre konkrete voldsforebyggende tiltak, drive aktivt informasjonsarbeid og opparbeide kompetanse for å støtte ofre for blind vold

Menn mot vold, skal med Trondheimserklæringen som verdigrunnlag motarbeide vold i dens ulike former.

Røde kors sin hjemmeside kan vi under overskriften; ”Stopp Volden”, lese følgende: Vold er handlinger som krenker menneskeverdet. Trygghet fra vold er en av de mest sentrale individuelle rettighetene i et samfunn.

Motmobbing.no kan fortelle at mobbing er å plage noen om igjen og om igjen. For at vi skal kalle noe for mobbing, må det skje flere ganger over en viss tid. ”På lag mot mobbing” startet som et prosjekt hvor Norsk Tipping og Norges Fotballforbund samarbeidet om tiltak for å redusere mobbingen blant barn og unge.

Mobbelista, er en støttegruppe for de som er eller har blitt mobbet og kan fortelle følgende om mobbing: Mobbing er et overgrep mot ens verdi som menneske, og kan ha langvarige ettervirkninger. Folk som har blitt mobbet, er mer utsatt for depressive reaksjoner enn den gjennomsnittlige befolkningen, og en negativ selvrespekt lever gjerne videre i kraft av seg selv i flere år etter at mobbingen tok slutt. Til enhver tid er det 40 % av de som blir mobbet, som den siste tiden har tenkt på selvmord. Til sammenligning er det til enhver tid 7 % av den ikke-mobbede befolkningen som har slike tanker. Mobbing er ofte uhåndgripelig, og er desto mer fortvilende og vanskelig å forsvare seg mot. Hele 76 % av folk som har blitt mobbet på jobben, pådrar seg posttraumatiske stressforstyrrelser, og 80 % har nedsatt arbeidsevne. Senskadene er like alvorlige som hos krigsflyktninger.

Dette er bare et knippe av opplysninger omkring temaet vold, mobbing, diskriminering og trakassering, hvor mennesker har engasjert seg mot disse destruktive uønskede handlinger. Listen er valgt helt tilfeldig, og er på ingen måte uttømmende. Vi tar gjerne imot informasjon fra andre relevante organisasjoner som skulle ønske å ha sin organisasjon og organisasjonsarbeid nevnt i artikkelen, og som samtidig kunne være et nyttig bidrag til utfylling av artikkelen.

RettsVold
Men hvor ble det av Rettsvold? Alle prater om rettssikkerhet og bedring av rettsikkerheten på mange samfunnsplan, men ingen synes å gå direkte på problemet og snakke åpent om overgrepene som utøves i norske domstoler (av hensyn til omfanget holder jeg rettsvold fra andre norske myndigheter, det være seg politiet, påtalemyndigheten, regjeringsadvokaten, kontrollorganer, fylkene, kommunene eller andre utenfor denne artikkelens innhold).

Begrepet Rettsvold synes ikke å eksistere i det norske folks bevissthet, ei heller i noen ordlister. Hva er årsaken?

Et av svarene kan være at overgriperen finnes blant lovens voktere og har sitt daglige arbeid innenfor det system som normalt er blitt sett på som den institusjonen som fremfor noen skal våke over og medvirke til å hindre slik destruktiv virksomhet.

Rettsvold er et samlebegrep for rettsmobbing, rettsdiskriminering, rettstrakassering eller annen fysisk eller psykisk handling som har til hensikt å nedverdige, krenke eller på annen måte skade mennesket i sin kamp for rettferd.

Med rettsmobbing menes uforsvarlig behandling av et menneske gjennom; trakassering, plaging, utfrysing eller annen sårende behandling som eksempelvis negative uttalelser og omtaler i og utenfor retten, til kolleger, til den angrepnes representant, i lokalsamfunnet eller i media.

Rettsmobbing kan – som all annen mobbing – gi følgende symptomer; uro, usikkerhet, konsentrasjonsproblemer, irritasjon, søvnproblemer, vanskeligheter med å utføre jobben tilfredsstillende, vanskeligheter med å forberede seg til saken, vanskeligheter med å delta på en tilfredsstillende måte i retten, vanskeligheter med å møte i retten i det hele tatt. Vedkommendes situasjon kan ved langvarig mobbing, diskriminering og trakassering forverres hvor man kan se tiltagende psykiske problemer med påfølgende sykefravær, utstøting i jobbsammenheng, utstøting fra vennekrets og ikke minst fra advokatmiljøet som du er avhengig av for å forsvare deg. Videre konsekvenser; uføretrygding, varig uførhet, tap av inntekt, sosial isolasjon, familiære problemer – hvor selvmord forekommer.

Med rettsdiskriminering menes at en part behandles dårligere enn det den andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med rettstrakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, truende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Trakassering er fullbyrdet når en uønsket atferd finner sted med den hensikt eller virkning å krenke en annens verdighet.

Noen tegn på Rettsvold:
Nedenfor finner du et lite knippe av eksempler – listen er på ingen måte uttømmende – på uønsket dommeratferd som kan være signaler på at du er utsatt for rettsvold i en av de ovennevnte former:

  • Dommere som aldri svarer på dine henvendelser
  • Dommere som overøser deg med e-mail eller faks, og som samtidig gjør det klart at vanlig post er det eneste som retten aksepterer fra deg
  • Dommere som ved muntlig kontakt blir sint på deg og som signaliserer eller endog forteller deg rett ut at løpet er kjørt
  • Dommere som verken vil se eller høre på fakta
  • Dommere som forteller deg at du ikke har rett på å vite hvem som skal dømme i din sak
  • Dommere som holder tilbake dokumenter eller nekter deg innsyn i sakens dokumenter
  • Dommere som tillater meddommerne å sove i retten
  • Dommere som bare tillater den ene parten å snakke
  • Dommere som avholder hemmelig rettergang
  • Dommere som ikke forteller om sitt vennskap/forretningssamarbeid til motparten
  • Dommere som holder deg uvitende om motpartens prosesskrift
  • Dommere som berammer hovedforhandling kort tid etter at du er blitt alvorlig syk
  • Dommere som uten din viten ringer til dine advokater for å fortelle om din forhistorie og negative historier om deg
  • Dommere som aksepterer at motparten lyver i retten eller i prosesskrift
  • Dommere som skriftlig eller muntlig inngår avtaler med din motpart for å ta deg eller ødelegge din sak
  • Dommere som ringer din advokat og ber han trekke seg
  • Én dommer sitter på mer enn én av dine saker
  • Dommere som under rettsmøter – dersom du er selvprosederende – til stadig bryter inn i den fremstilling og ironiserer over din sak, fremstilling eller person
  • Dommere som under rettsmøter – ved snakk, handling eller handlingsunnlatelse – får deg til å føle deg kuet, nedverdiget/ydmyket
  • Dommere som under rettsmøter spør om det er ok at motparten (saksøkte) får starte saken med innledningsforedrag og etterpå spør deg om du kan godta dette og derved være ferdig med saken uten å ha hørt din fremstilling
  • Dommere som kontakter media og forkynner rettsavgjørelser til media i stedet for til deg
  • Dommere som til stadighet dømmer til fordel for staten (regjeringsadvokaten vinner 85% av sine saker)
  • Dommere som fatter avgjørelser etter bare å ha hørt motparten
  • Dommere som forfalsker rettsdokumenter
  • Dommere som avsier dom før hovedforhandling
  • Dommerhandling generelt som får deg til å innse at akkurat i din sak er loven ukjent og derved uforutsigbar
  • Dommere som presser parten til å inngå forlik rett før midnatt
  • Dommere som presser parten til forliksforhandlinger like før midnatt, og som før dette presset starter er kjent med at parten lider av alvorlig sykdom som har eskalert som følge av presset, og som fordrer øyeblikkelig behandling for å unngå død
  • Dommere som ber eller lar seg bli bedt ut på middag med din motpart
  • Dommere som tilsynelatende eller åpenbart har latt seg påvirke eller på annen måte har latt seg lede til å handle mot deg på vegne av en enkelt part eller et organisert kriminelt nettverk eller straffbart forbund
  • Dommere som under hovedforhandling kaller inn den rettsoppnevnte sakkyndige og instruerer denne til å endre sin rapport, til partens disfavør
  • Dommere som himler med øynene, sukker tungt, ser bort, smiler til motparten og samtidig gir sure grimaser til deg, sovner, eller på annen måte fjerner seg fra deg hver gang du henvender deg til dommeren under rettsmøtet
  • Dommere som før eller under rettsmøtet skremmer, truer eller på annen måte presser deg med store saksomkostninger dersom du ikke hører på dommerens råd, osv.

Rettsvold og konsekvenser
En eller flere av disse handlingene – som utspinner seg innen norsk rettsvesen hver dag – kan være tilstrekkelig til å starte en psykisk nedbrytelsesprosess, og symptomer på skade kan melde seg meget tidlig. Allerede på dette stadiet kan varige skader oppstå.

Etter noen slike opplevelser med dommeren føler du kanskje at du får problemer med å ta kontakt med retten. Du er blitt redd dommeren eller dommere generelt. Du får tiltagende angstsymptomer. Rettsvolden bryter etter hvert ned din selvtillit, og du kan nå føle deg så kuet, nedverdiget, ydmyket og nedbrutt at du ikke klarer eller ikke tør å ta telefonen. Redselsfølelse eller frykt blir en fremtredende reaksjon hver gang posten kommer (redsel eller frykt for at det skal være noe nytt uforutsigbart fra dommeren. I overført betydning; nye slag og nye overgrep), eller hver gang telefonen ringer, eller noen ringer på døren. Dommerens og domstolens handlinger har nå gått over i mishandling og tortur (med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, jf eksempelvis strl §117 a).

Årsak og løsninger
Problemet rettsvold er et stort samfunnsmessig problem. Skadene som samfunnets organer og dets ansatte påfører borgerne er enorme. Rettsvold kan pågå over flere år, og mange kan bli så psykisk satt ut at de etter hvert faller utenfor samfunnet. Samfunnet har på denne måten skadet seg selv ved å destruere et menneske, og deretter latt det seile sin egen sjø.  Den største enkeltgruppen av mennesker som lider av rettsvold kan synes å være de som er involvert i barnefordelings- og barnevernssaker. Det kan objektivt sett forsvares å si at man her kan stå overfor organisert eller systematisert rettsvold. Dette er i hvert fall den gruppen mennesker som synes mest, og som oftest synes å bli utsatt for nettopp denne type vold.

Dette skal dog på ingen måte ses på som at det offentlige har sett seg ut én spesiell gruppe mennesker. Alle andre deler av samfunnet er godt representert blant rettsvoldsofrene, de er bare ikke like synlige. Dette må man få gjort noe med.

Så hva er årsaken til at ingen av rettsvoldsofrene har slått seg sammen, og fått engasjert det offentlige, på samme måte som vi finner under de ovennevnte kategoriene av vold, mobbing, diskriminering og trakassering? Hva er årsaken til at det ikke finnes ett eneste statlig organ som reelt arbeider med denne type problem?

Som ved andre overgrep søker også denne overgriperen å skjule sine handlinger – rettsvolden – på forskjellig vis. I og med at overgriperen er ansatt i en av de tre statsmaktene, sier det seg selv at muligheten for å bli hørt i utgangspunktet er forsvinnende liten. De aller fleste er embetsmenn og høyt aktet, i et hvert fall av sine egne.

Alle har vi gjennom flere års skolegang blitt lært til å forutsette at domstolen eller dens medarbeidere ikke utøver vold. Å endre på en slik forestilling kan ta tid, selv for den som er utsatt for overgrepet.

Den antatt mest benyttede metoden for å skjule rettsvold er at overgriperen eller din advokat (dersom du har en) forteller deg at dette ikke gjør noe for du kan jo anke/påkjære avgjørelsen, og så får du en helt ny gjennomgang av saken i neste instans. Man kan litt enkelt si at overgriperen besyttes av en systemfeil. Her skal du i alle fall huske at overgrepet allerede har skjedd (i forkant av og under førsteinstansbehandlingen), og at rettsvold skal behandles som egen sak, som straffesak, etter reglene i straffeprosessloven, og ikke som en del av den sivile sak du er part i. For det andre finnes det neppe mer enn en håndfull advokater som i realiteten tør å ta opp rettsvold i en ankesak eller reise slik straffesak mot en dommer.

Andre uttalelser fra overgriperen eller dennes overordnede for å dekke over rettsvold er: Du er bare misfornøyd med avgjørelsen; slik er loven; samfunnet er ikke rettferdig, en ting er å ha rett en annen ting er å få rett; de samfunnsmessige konsekvensene vil bli for store hvis du skulle vinne frem; rettsvesenet er statens maktinstrument som skal benyttes for å bilegge tvister i statens interesse, og jeg er bare en dommer.

En lesing av forskjellige offentlige utredninger (eksempelvis NOU) gir leseren den klare oppfatning at dommere ikke gjør og ikke kan gjøre feil, i hvert fall ikke alvorlige feil, og rettsvold; det eksisterer ikke. Til nøden vil dommere eller andre som ser på saken kalle det for saksbehandlingsfeil eller endog grov saksbehandlingsfeil, men her stopper det også. Tilsynsutvalget for Dommere, som er underlagt Domstoladministrasjonen i Trondheim, er ikke et organ som bidrar til å avdekke eller løse problemet med rettsvold. Tvert imot synes dette organet å bidra til å dekke over problemet. Over 90% av klager mot dommere blir avvist, bl.a. med at du nok bare er misfornøyd med domsresultatet. Rettsvold mot deg blir altså nedjustert til en saksbehandlingsfeil, og uten at noen tenker så mye over det, bidrar en slik uttalelse bare til å øke omfanget og tyngden av den allerede påførte rettsvold.

Når rettsovergriperens handlinger (som jo selvsagt eksisterer, selv om det offentlige søker å legge lokk på problemet) har ført til sterke reaksjoner fra den som overgrepet utøves mot, svarer rettsovergriperen med at: vi må få hemmelige (anonyme) domsavgjørelser, dette for å beskytte rettsovergriperen.

Sammenligner man med all annen type vold i samfunnet, ville slike uttalelser fra overgriperen (at overgriperen skulle få fortsette med sin vold i hjemmet, mobbing på arbeidsplassen eller etnisk diskriminering i det skjulte, med skjult navn) i beste fall ha fått borgerne til å hånle av overgriperen, og spørre seg selv om vedkommende er vel bevart.

Det er klart at når staten ser slik på problemet – man nekter mot bedre viten for at problemet finnes – er staten også direkte ansvarlig for at problemet bare vil øke i omfang.

I utgangspunktet skulle dette ha vært statens ansvar å rydde opp i. Staten har jo ansvaret for sine ansatte som utøver denne type vold. Som en følge av nettopp dette at overgriperen er statsansatt, og endog er en sentral brikke i statsmaktene, vil staten sitte i en dyp interessekonflikt omkring diskusjonen og arbeidet med å få bukt med rettsvolden.

Staten er med nødvendighet ugild og uskikket til å medvirke i fremtidige organer som skal avdekke, beskytte mot og bidra til en avskaffing av rettsvold. Statens ansvar og medvirkning i så måte bør begrenses til å bidra økonomisk til opprettelse av nødvendige institusjoner, samt å bidra med en ærlig vilje til å innse og vise åpenhet omkring problemet.

Utøvere av rettsvold er i likhet med andre voldsutøver syke mennesker som mange ganger kan nyte av utøvelsen, og har således behov for behandling. Dette er også en nødvendighet fra et samfunnsmessig ståsted, idet borgerne og storsamfunnet har krav på beskyttelse mot voldsutøvere av alle klasser.

Ingen form for rettsvold er akseptabelt. Husk det. Dersom du skulle være i tvil; les litt mer om den alminnelige fysiske og psykiske vold som eksempelvis mobbing, trakassering, diskriminering, eller annen uakseptabel atferd, og spør deretter deg selv om du likevel kunne tenke deg å akseptere slike handlinger i en domstol.

Jeg minner om de store samfunnsmessige og ikke minst menneskelige skadene rettsvold medfører, og oppfordrer dere til å tenke igjennom egen situasjon, og se om det kan finnes muligheter for å organisere dere mot rettsvolden.

 

Herman J Berge

Luxembourg