Domstoladministrasjonen gir Breivik skylden for bortkomne dommerforsikringer

Time to read
4 minutes
Read so far

Domstoladministrasjonen gir Breivik skylden for bortkomne dommerforsikringer

Wed, 30/11/2011 - 12:29
0 comments

Anders Behring Breivik beskyldes nå for å ha bombet i filler alle dommerforsikringene som angivelig skal være avgitt før 2002. Dette fremgår av en e-post sendt av Inger Kaarbø Hernes i Domstoladministrasjonen.

I forbindelse med mine artikler på RettsNorge har jeg fått enkelte henvendelser, hvor noen av leserne har henvendt seg til meg med sine saker og bedt om råd. Felles for alle sakene er at jeg har anbefalt dem om å kontakte Domstoladministrasjonen (DA) med begjæring om innsyn i den gitte dommers embetsed og dommerforsikring.

Vedkommende som det her er snakk om fikk sin sak pådømt av en dommerfullmektig. I og med at dommerfullmektigen er Sorenskriverens protegé, var det viktig å få avklart sorenskriverens legitimitet.

I dag kom DA tilbake med følgende svar:

”Liv Synnøve Taraldsrud ble utnevnt før Domstoladministrasjonen ble etablert. Vi har ikke et fullstendig arkiv fra den tiden, det er Justisdepartementets arkiv. Justisdepartementet har i tillegg fått spesielle utfordringer etter 22. juli med å få fullstendig oversikt over sitt arkivmateriale. Du kan derfor ikke få tilsendt forsikring og embetsed.”

Du kan se den originale e-posten her.

Med andre ord hevder Hernes og Domstoladministrasjonen at Taraldsruds embetsed og dommerforsikring var arkivert i høyblokken i regjeringskvartalet, og at Breivik har bombet i filler alle dommerforsikringene som måtte ha ligget lagret der.

Etter mange års erfaring med både Domstoladministrasjonen, domstolene og den norske regjering har jeg lært meg et par ting. Det ene er å ikke tro ett ord på det som kommer fra den kanten. La oss derfor se litt nærmere på de faktiske forhold omkring arkivering av dommerforsikringer, og se hvor det hele kan bære hen.

Dommerforsikringer som er avgitt etter lovendringen 1. november 2002 skal sendes til Domstoladministrasjonen i Trondheim, et krav man finner nedfelt i dagens domstollov § 60. Men hva med dommerforsikringer som er avgitt før dette tidspunkt? DA har jo allerede svart på dette, men i og med at vi i utgangspunktet ikke kan stole på uttalelser fra DA, må vi gå hen og lete litt. Svaret finner man ved å lese domstolloven § 60, slik den lød før 1. november 2002, hvor det sto at dommerforsikringer skulle sendes til regjeringsdepartementet eller til amtmanden, ”…om departementet så bestemmer.” Med dette har vi fått et lite signal om at departementet kan ha gitt en bestemmelse omkring saken. Går vi eksempelvis til lagdommer Anders Bøhns kommentarutgave av domstolloven (2000), kan man lese følgende på s. 162, pkt 4:

”Justisdepartementet har bestemt at den skriftlige forsikring skal sendes Fylkesmannen, jf rundskriv G-49/91 s.1.”

Ja vel, da er saken grei. Dommerforsikringer som er avgitt i perioden 1991 – 2002 er sendt til de forskjellige fylkesmenn.

Det er ikke lett å få ut informasjon om landets dommere, men det kan se ut for at Taraldsrud iverksatte sin dommergjerning i 1996/97, følgelig skulle hennes forsikring – om vi nå for øvelsens skyld forutsetter at den er avgitt – ha vært sendt inn og lagret hos fylkesmannen i den embetskrets hvor hun iverksatte sin dommergjerning.

Etter lovendringen i 2002 skulle alle dommerforsikringer ha blitt sendt opp til DA. Det er ikke grunn til å tro at det var noe stort antall dommerforsikringer som ble sendt til Trondheim etter DA’s opprettelse i november 2002, dette da de fleste dommere før 2002 har nektet å avgi dommerforsikring. At dette var et stort problem bekreftes ikke bare av Anders Bøhn i hans kommentarutgave av domstolloven, men også av justisdepartementets eget rundskriv, G-12/02.

Som dere vil se av innholdet i rundskriv G-12/02, av 5. juli 2002, ble det – dog til ingen nytte – forsøkt satt fyr i baken på alle landets dommere og fylkesmenn. Av dette rundskrivet går det nemlig frem at justisdepartementet antar at det syndes ved flere dommerembeter; altså at embeter er besatt av dommere som ikke har avgitt forsikring:

"...og det er grunn til å anta at det er domstoler med dommere og dommerfullmektiger som ikke har avgitt dommerforsikring."

Justisdepartementet har åpenbart vært godt kjent med at Norge ikke oppfyller de generelle vilkårene – som bl.a. FN og Europarådet har krevd at medlemsstatene skal etterleve – om hva som konstituerer en uavhengig domstol/dommerstand, men har tydeligvis ikke sett på dette som noe stort problem. For å si det mildt: Problemet er uoversiktlig stort. Samfunnet vil fort gå tom for ressurser (på en lang rekke områder) dersom alle som har blitt mishandlet av dette rettsuvesenet skulle finne på å kreve sin rett.

Uansett; Rundskriv G-49/91’s ordning med arkivering av dommerforsikringer hos fylkesmennene blir for øvrig bekreftet i dette siste rundskrivet:

”Forsikringen sendes i dag fra domstolen til Fylkesmannen.”

Og med dette trer Domstoladministrasjonens løgn i den ovennevnte e-posten enda klarere frem.

Jeg har – som leserne sikkert har merket seg – malt (med god grunn) på dette med manglende uavhengighet blant landets dommere i mange år, deriblant at det er et ufravikelig vilkår at vedkommende dommer, før han/hun tar sete, avgir dommerforsikring. Denne lovforståelsen blir – som dere kan se – bekreftet av justisdepartementet i 2002-rundskrivet. Men hva har så skjedd etter 2002? Ikke mye. De aller fleste dommere som har tatt sete, også etter 2002, har samtidig nektet å avgi forsikring. Ingen i statsadministrasjonen har brydd seg med å rette opp i forholdet.

Etter at vi har begynt å fokusere på problemet, har vi kunnet se visse reaksjoner fra Domstoladministrasjonen, men de er ikke av spesielt positiv karakter. Tvert imot har DA funnet frem til flere kreative – men akk så straffbare løsninger hvor de bl.a. har begynt å forfalske eller tillate at dommerne forfalsker forsikringene (forfalsking av dato, eller at dommerne rett og slett skriver ut nye forsikringer med tilbakedatert dato). Videre ser vi at DA har begynt å stemple forsikringene innkommet i tid før de faktisk er kommet inn, samt at DA aksepterer forsikringer som er signert måneder eller år før de er avsendt. Jeg gjentar fra tidligere at en forsikring ikke er avgitt før den er mottatt av DA. Dersom en forsikring er signert mange år før den faktisk er avsendt, så er den likevel ikke avgitt før det tidspunkt den er kommet DA i hende.

2002-rundskrivet og DA’s siste e-post bekrefter en meget alvorlig feil i norsk rett; at de fleste av landets domstoler er besatt av personer som ikke er dommere. Når den alminnelige borger etter hvert får åpnet opp øynene for konsekvensene av dette, vil kaoset stå i full blomst.

*          *          *

Jeg skal nå – med enkelte gjentakelser – avslutte det hele med et par konklusjoner:

  1. Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsruds eventuelle embetsed og dommerforsikring er ikke arkivert hos Domstoladministrasjonen.
  2. Dommerforsikringer avgitt i perioden 1991 – 2002 er ikke sendt inn til, og heller ikke arkivert hos justisdepartementet.
  3. Domstoladministrasjonen lyver bevisst når de antyder at dommerforsikringen til ”sorenskriver” Liv Synnøve Taraldsrud ble sprengt i filler av Anders Behring Breivik.

En må videre kunne slå fast følgende:

  1. Liv Synnøve Taraldsrud har ikke avgitt dommerforsikring, og er følgelig ikke dommer.
  2. Liv Synnøve Taraldsruds avgjørelser, fra hun tok sete og frem til i dag, er å anse som nulliteter.
  3. Alle avgjørelser fattet av dommerfullmektiger underlagt Taraldsrud, er å anse som nulliteter.

Domstoladministrasjonens løgnaktige forklaring og forsøk på å villede personer til å ikke forfølge problemet, er meget alvorlig og må få følger, ikke bare for Hernes, men for hele DA.

Neste skritt er – med loven i hånd – å tvinge regjeringen Stoltenberg og hans medspillere i domstolene og i Domstoladministrasjonen i kne, for deretter å begynne oppryddingsarbeidet. Denne gjengen kommer åpenbart ikke til å gjøre noe med dommerforsikringssaken, frivillig, hvilket i seg selv skulle gi dere et nokså klart bilde av hvordan statsadministrasjonen ser på nettopp dine rettigheter.

Her er det mye å ta fatt i før man kan reise seg opp og si at borgernes rettigheter igjen blir ivaretatt av landets institusjoner. For å få iverksatt dette – for våre rettigheter – helt essensielle arbeidet, fordres det at dere samles om saken. Som dere har sett, vil dere ikke få noen hjelp fra de institusjonene som er satt til å sikre og å beskytte våre rettigheter.

 

Herman J Berge

Luxembourg