Rt-1989-1330 (456-89)

 

--------------------------------------------------------------------------------

PARTENE: aktor: statsadvokat Lars Frønsdal mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). 

 

DOMMERNE: Schei, Bugge, Langvand, Borchsenius og Skåre.

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

       Dommer Schei: Gulating lagmannsrett avsa 21. september 1989 dom med slik domsslutning:

 

"1. A dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 233 første ledd, jfr. annet ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - år, med fradrag av 276 - tohundreogsyttiseks - dager for utholdt varetektsfengsel. 

2. A fradømmes retten til å ta arv og til å sitte i uskiftet bo etter B." 

 

       Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.

 

       Domfelte har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at lovanvendelsen under straffutmålingen er uriktig. Ved fastleggelsen av om det forelå særdeles skjerpende omstendigheter - straffeloven § 233 annet ledd - kan det etter domfeltes mening ikke legges vekt på forhold som er etterfølgende i relasjon til drapshandlingen. Om det skulle være holdbart å legge vekt på slike etterfølgende forhold, skulle lagmannsretten også tatt i betraktning at domfelte skjulte liket for å skåne datteren. Videre var det uriktig at lagmannsretten, ved vurderingen av om det forelå særdeles skjerpende omstendigheter, ikke trakk inn at drapet ble begått i sjalusi og i en tilstand av sterk affekt, en tilstand som var fremprovosert av ektefellen.

 

       Straffen er - hevder domfelte - blitt for streng. Det må være tilfellet selv om det legges til grunn at det forelå særdeles skjerpende omstendigheter.

 

       Jeg er kommet til at anken må forkastes.

 

       Domfelte er dømt for å ha drept sin kone den 17. august 1984. Opptakten til drapshandlingen, utførelsen av drapet og etterfølgende omstendigheter er beskrevet i lagmannsrettens dom. Jeg peker på følgende: Domfelte og hans ektefelle hadde hatt store problemer i ekteskapet. Ektefellen hadde i en periode flyttet ut fra hjemmet og bodd sammen med en annen mann, men ektefellene hadde flyttet sammen igjen. Drapsdagen kom det til en krangel mellom domfelte og ektefellen. Ektefellen kom med en bemerkning om at hun - i seksuell henseende - hadde det bedre med andre menn. Om det som så hendte uttaler lagmannsretten:

 

       "A ble da grepet av et voldsomt sinne, og han slo henne kraftig i hodet med et redskap. Han mener selv at det var med kubeinet, men de rettsmedisinsk sakkyndige anser det etter lesjonene i kraniet mer sannsynlig at det ble brukt en hammer. Hun falt besvimet om på gulvet, og han fortsatte å slå henne kraftig i hodet med redskapet, i alt minst syv slag. Deretter grep han en kjøkkenkniv som B hadde hatt i hånden fordi hun hadde vært i ferd med å skjære brød, og stakk henne fem ganger i brystet. To av stikkene traff hjertet. Etter slagene i hodet sier han selv at han ikke husker annet enn at han snudde henne rundt for å kjenne på pulsen, og oppdaget da kniven i brystet hennes, og trakk den ut. Retten antar at der har skjedd en bevisst eller ubevisst fortrengning av erindringen om det som skjedde, og legger til grunn at bevisstheten bare var lett nedsatt."

Side 1332

 

       De rettspsykiatrisk sakkyndige uttaler i sin skriftlige erklæring til lagmannsretten om domfeltes bevissthet ved handlingen:

 

       "Observanden var ikke påvirket av alkohol eller bedøvende medikamenter eller stoffer. Han var klar og bevisst, oppfattet situasjonen, var klar over hva han gjorde og handlet hensiktsmessig etter drapet var begått ved å skjule liket.

 

       Hans påståtte erindringstap for knivstikkene antas dels å bero på fortrengning, bevisst og ubevisst, dels muligvis på en sterk affekt. Det er ingen holdepunkter for bevisstløshet da kriteriene mangler.

 

       Det er heller ingen holdepunkter for en forbigående sterk innsnevring av bevisstheten da erindringen har vært god og detaljert, han var klar over hva han gjorde. En lettere innsnevring av bevisstheten som følge av sterk affekt antas å ha vært tilstede."

 

       Om det som hendte etter drapet uttaler lagmannsrettenn:

 

       "Etter udåden tullet han liket inn i sengetøy og gjemte det i et skap, noe som formodentlig hadde sammenheng med at han ventet den 5-årige datteren C hjem. Neste dag trakk han sekker utenpå liket og bragte det ned i en kjellerbod. I løpet av uken etter støpte han liket inn i betong i en haug på gulvet. I 1985 foretok han ytterligere støping slik at liket ble liggende i en sokkel som han senere plasserte en arbeidsbenk oppå. I desember 1988 ble A arrestert og liket funnet.

 

       A sa til sine svigerforeldre at han hadde fått telefon fra B i tiden etter drapet, og etter 2-3 uker meldte han henne savnet. Han sa også senere at han hadde hatt telefonforbindelse med henne. Han begynte i april 1985 å arbeide for å få skilsmisse, som ble gitt i slutten av 1986, og i 1986 skrev han i hennes navn falske brever til seg selv og hennes foreldre hvor han ga det utseende av at hun var reist bort med en annen mann."

 

       Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter etter straffeloven § 233 annet ledd, må det - slik jeg forstår bestemmelsen, jfr. ordlyden - særlig "for øvrigt" - anlegges en relativt bred vurdering. Selve drapshandlingen må stå sentralt i vurderingen, men det må også kunne legges noen vekt på bakgrunnen for handlingen, domfeltes subjektive forhold og også forhold som knytter seg til drapet, men som i tid ligger noe etter dette.

 

       Jeg forstår lagmannsretten slik at den først og fremst har lagt vekt på selve drapshandlingen, men også på enkelte andre forhold i helhetsvurderingen. Lagmannsretten har ut fra dette - riktige - rettslige utgangspunkt og etter en omfattende umiddelbar bevisførsel trukket den konklusjon at det foreligger "særdeles skjerpende omstendigheter". Jeg finner ikke grunnlag for å sette denne vurderingen til side.

 

       Noe grunnlag for å sette straffen ned, kan jeg ikke se det er.

 

       Jeg stemmer for denne kjennelse:

 

       Anken forkastes.

Side 1333

 

       I straffen fragår i alt 366 - trehundreogsekstiseks - dager for varetektsfengsel.