050614 TVANGSSAKENE

05.06.2014

Tvangssakene

2008 – pågående

1. Innledning

Utgangspunktet for tvangssakene som dere finner redegjort for nedenfor – og som ligger til grunn for begjæringer om tvangssalg og tvangsfravikelser – er én sak, den såkalte Odelssaken. Ut av denne saken har det utviklet seg en rekke omkostningssaker, som for oversiktens skyld kan deles i to rettslige utgangspunkt: 1) Odelssaken, med Roar Gravermoen som motpart, og 2) Haavindsaken, med advokatfirmaet Haavind som motpart. Først litt om namsmannen.

2. Arve Bjerke og hans forhold til tvangssakene

Tvangssakene som i de senere år er blitt reist mot Arne Trondrud, hviler som nevnt på Odels- og Haavindsaken, avgjørelser som ikke er annet enn rettslige nulliteter. De involverte domstolene har – i stedet for å beskytte Trondrud og hans rettigheter mot overgrep fra det offentlige – gjort alt som har stått utenfor deres makt for å sørge for at rettsgrunnlaget aldri skulle undersøkes eller prøves. Vi står her overfor kontinuerlig grovt myndighetsmisbruk. Jeg skal nå gå litt nærmere inn på forholdet mellom sorenskriver Stein Husby og lensmann / namsmann Arve Bjerke i Nore og Uvdal. Sistnevnte er altså den person som har behandlet de tvangsskritt som er begjært mot Trondrud.

Namsmann Arve Bjerke har siden sommeren 2008 vært inhabil til å handle i saker hvor Trondrud er involvert, hvilket begrunnes i det følgende:

Det er overfor de forskjellige rettsinstanser blitt dokumentert at Bjerke bevisst har holdt tilbake, og derved har unndratt fra rettslig behandling, alle habilitetsinnsigelsene som Trondrud har reist mot ham siden 18. juli 2008 og frem til i dag. Det er snakk om gjentatte habilitetsinnsigelser i omtrent 10 individuelle tvangssaker. Det var kun takket være politidirektoratets intervensjon og dets instruks av 180311 til politimesteren i Nordre Buskerud at disse overhodet ble forsøkt forelagt tingretten. Handlingen (den kontinuerlige hemmeligholdelsen av habilitetsinnsigelsene) er i strid med strl §§ 123, 124, 125, 132a, 325 og kan dokumenteres bl.a. ved følgende:

· Påtegning fra Politimesteren i Nordre Buskerud av 22. april 2010 til lensmann Bjerke med diverse ordrer til lensmannen relatert til klager/habilitetsinnsigelser (dette ble ikke fulgt opp av lensmann Bjerke).

· Brev fra Politidirektoratet til Nordre Buskerud Politidistrikt av 18. mars 2011, hvor politimesteren blir beordret til å forelegge habilitetsinnsigelsene direkte for tingretten. Dette er ikke bare et svært uvanlig skritt, men også prosessuelt umulig (det er bare namsmannen som kan forelegge en habilitetsinnsigelse for tingretten, jf tvfl § 2-5, annet ledd), dog beskriver ordren likevel alvoret i saken, hvor politimesteren i realiteten ble beordret til å ta alle habilitetsinnsigelsene fra Bjerkes skuffer og forelegge disse direkte for tingretten. Ordren er eksepsjonell i rettslig sammenheng.

· En rekke rettsavgjørelser (bl.a. Drammen tingretts to avgjørelser av 190811 samt avgjørelse av 040112) hvor det eksplisitt fremgår at habilitetsinnsigelsene er blitt unndratt av Bjerke, og det etter instruks fra sorenskriver Stein Husby.

Habilitetsinnsigelser, eller rettere; konsekvensene av bekreftet inhabilitet, er av en slik art at de alltid skal behandles først i en prosess. Bjerkes bevisste unndragelser har ført til at alle tvangssakene som er reist mot Trondrud siden 18. juli 2008 har blitt behandlet uten at innsigelsene har blitt prøvet, og følgelig også uten at Trondrud har fått en reell mulighet til å klage på namsmannens saksbehandling. At det har vært et klart behov for å få prøvet Bjerkes habilitet, bekreftes av min redegjørelse nedenfor. Den direkte konsekvens av Bjerkes handlinger, er at Trondrud – som følge av et ulovlig målrettet samarbeid mellom to offentlige tjenestemenn – er i ferd med å bli tvunget fra sitt gårdsbruk.

Falsk redegjørelse/forklaring for offentlig myndighet

Bjerke har en rekke ganger forklart seg falsk overfor offentlig myndighet, deriblant overfor overordnet myndighet. Sett i sammenheng med alle hans handlinger, står vi her overfor krenkelser av bl.a. strl §§ 120, 123, 124, 125, 132a og 325.

For å gi leseren en litt bedre oversikt over hvilket grunnlag tvangsforretningene hviler på, må jeg gå litt i detalj hvordan det hele – for tvangssakenes del – startet våren 2008.

I sitt brev av 22. januar 2009 til Kongsbert tingrett v/sorenskriver Husby, skriver Bjerke at han hadde berammet utleggsforretningen (i sak T-2008-037479) to ganger, første gangen til søndag 20. juli 2008, og andre gangen til 20. august 2008. Denne forklaringen har han gjentatt i andre brev til offentlig myndighet. Forklaringen er falsk, og årsaken til at Bjerke forklarer seg slik er at dekkhistorien om at Trondrud har trenert saken frem til dette tidspunkt skal vinne gehør hos overordnet myndighet og hos domstolene (hvilket han har lykkes med), samt at han skal kunne unngå reprimande / refselse for å ha misbrukt offentlig myndighet hvor han bl.a. berammet tvangsforretningen til to søndager på rad.

Første gangen forretningen i sak T-2008-037479 ble berammet, ble den berammet til søndag 25. mai 2008, og ikke slik lensmannen forklarer; søndag 20. juli 2008. Da Trondrud klaget over at foretningen var blitt berammet til en søndag, berammet Bjerke den på ny til en søndag, denne gangen til søndag 20. juli 2008. Da Trondrud igjen klaget over søndagsberammelsene hans, fikk Trondrud i brev av 11. august 2008 til svar at:

”Namsmannen beklager at utleggsforretningen ble berammet til søndag den 20.07.08. Nå har det seg imidlertid slik at vi har vakttjeneste hele døgnet, også søndager.”

Det fremgår av dette at ”treneringen” av de første fem månedene av denne saksbehandlingen helt og fult ligger i hendene hos lensmann Bjerke, samt at treneringen har vært en bevisst handling. Jeg nevner her at unnskyldningen i første setning nulles ut av den påfølgende setning, og følgelig er uten verdi, men har likevel fått gehør blant dommerne som har mishandlet saken.

Lensmannens forklaring bekrefter at de to foregående søndagsberammelsene var blitt besluttet alene for å terrorisere Trondrud. I samme brev berammet Bjerke tvangssaken til 20. august 2008. Trondrud hadde i mellomtiden blitt alvorlig syk, og da Trondrud leverte inn dokumentasjon fra lege på at han ikke kunne møte, bestemte namsmannen seg for enkelt og greit å avholde utleggsforetning i all hemmelighet 7. oktober 2008.

Lensmann Bjerke innrømmer i sitt brev 22. januar 2009 til Kongsberg tingrett at han både planla og avholdt hemmelig rettergang mot Trondrud. Vi står følgelig overfor en grov straffbar handling. Tvangsforretningen ble – hvilket vi skal se nedenfor – i tråd med sorenskriver Husbys ønsker gjennomført i all hemmelighet 7. oktober 2008. Dette dokumenteres bl.a. ved å referere til Bjerkes uttalelse i det nevnte brev:

”Jeg bestemte meg for å avholde utleggsforretningen uten nå å varsle saksøkte (Trondrud).”

Lensmannens redegjørelse fremstår som et førsteklasses bevis på at Bjerke senest på dette tidspunkt er inhabil til å handle i saker hvor Trondrud er part, spesielt når vi ser hen til årsaken til hans avholdelse av hemmelig rettergang:

”Dette fordi saksøkte hadde drenert (sic) saken over lang tid og var blitt svært gammel.”

Forklaringen er villedende og falsk. Fra utleggsbegjæringen ble innlevert til lensmann Bjerke 12. mars 2008, og frem til Bjerkes brev av 11. august 2008, hadde 5 måneder passert. Ikke en eneste dag av disse månedene kan tilskrives ”trenering” eller andre typer forsinkelser fra Trondruds side. La meg her minne om at det eneste Bjerke hadde gjort i denne perioden var å beramme utleggsforretningen den ene søndagen etter den andre. Bjerke er altså selv ansvarlig for treneringen, og den har til alt overmål vært planlagt i den hensikt å legge skylden for en generell ”trenering” på Trondrud. Det eneste Trondrud gjorde var å benytte seg av sin rett til å klage over Bjerkes mishandling og misbruk av offentlig myndighet. Bjerke bekrefter med sin falske og villedende fremstilling at andre står bak ham. Bjerke har ikke selv noen grunn for å mene at Trondrud lyver eller at Trondrud aktivt arbeider for å trenere sakene han er blitt involvert i. Årsaken til Bjerkes straffbare handlinger ligger i hans meget spesielle forhold til sorenskriver Stein Husby. Se mer om dette nedenfor.

I Trondruds brev til politimesteren av 18. oktober 2010 klaget Trondrud igjen eksplisitt over det forhold at ingen av hans habilitetsinnsigelser var blitt forelagt for tingretten. Politimester Georg Isdahl kontaktet Bjerke i sin e-post av 12. november 2010 og ba om hans kommentarer. I sin e-post av 15. november 2010 kommenterte Bjerke dette på følgende vis:

”Alle klagene han har kommet med vedr. avholdelse av utleggsforretninger eller forkynnelser er blitt oversendt til Kongsberg Tingrett.”

Så langt jeg er kjent med har kun én av en lang rekke med klager blitt korrekt oversendt tingretten for prøving. De resterende klagene har følgelig blitt bevisst unndratt av Bjerke, dette i tråd med Husbys instrukser. Bjerkes svar er, som dokumentert ovenfor, en bevisst straffbar villedelse av overordnet myndighet.

Beramming av utleggsforretninger på søndager

Det fremgår av det ovennevnte at Bjerke flere ganger bevisst har berammet utleggsforretninger til søndager, hvilket synes å ha sin årsak i et ønske om å plage Trondrud. Nullingen av unnskyldingen i Bjerkes brev av 11. august 2008 bekrefter dette.

Hemmelig avholdelse av utleggsforretninger – hemmelig rettergang

Det fremgår av det ovennevnte at Bjerke har avholdt hemmelig utleggsforretning 7. oktober 2008. Dette gjelder også utleggsforretning av 270409, 121109 og 201112. I tillegg til å være i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens Artikkel 6, er handlingene en krenkelse av en rekke straffebestemmelser.

3. Arve Bjerke og hans forhold til Sorenskriver Stein Husby

Husby er som nevnt dømt inhabil to ganger av Borgarting lagmansrett, i samme sakskompleks, nemlig i kjennelser av 29. mars 2007 og 24. juni 2009. Allerede etter den første kjennelsen skulle Husby ha avstått fra å befatte seg med noen saker hvor Trondrud er part/involvert. Husby har derimot ignorert disse rettskraftige avgjørelsene fullstendig, og har frem til det siste styrt og ”administrert” som om han ikke er inhabil.

Husbys kontroll over lensmann Arve Bjerke

Som det fremgår av det ovennevnte har absolutt alle habilitetsinnsigelser mot Bjerke blitt unndratt rettslig behandling, av ham selv. Trondruds innsigelser har altså blitt bevisst dekket over av Bjerke, dette til tross for gjentatte oppfordringer fra Trondrud om å forelegge innsigelsene for tingretten. Årsaken til Bjerkes handlinger finnes i det meget spesielle forholdet som eksisterer mellom Husby og Bjerke. Gjennom en rekke redegjørelser fra Bjerke fremgår det at han ikke tør å opptre selvstendig, ja, at han helt og holdent opptrer på sorenskriverens befaling.

Merk at i ovennevnte e-post av 12. november 2010 fra politimesteren til Bjerke, ber politimesteren om Bjerkes kommentarer. Til tross for dette avslutter Bjerke sin e-post til politimesteren på følgende måte:

”Ønsker politimesteren ytterligere redegjørelse kan sorenskriver Stein Husby, Kongsberg, treffes på tlf. 32731224.”

Det synes altså som om Husby opptrer som Bjerkes juridiske rådgiver og advokat i saken. I samme e-post redegjør Bjerke for årsaken til at han ikke har gjort noe mht habilitetsinnsigelsene:

”Det enkleste for lensmannskontoret hadde vært og oversendt sakene til en settenamsmann, men dette ønsker ikke sorenskriveren.”

Sorenskriverens grunnlag for disse ulovlige instruksene til Bjerke følger i neste setning;

”Klagene fre Trondrud er en bevisst handling for å trekke ut sakene i tid”

og dokumenterer igjen at sorenskriveren og Bjerke samarbeider i utførelsen av alvorlige straffbare handlinger under rettergang, følgelig fremstår paret som en lovstridig organisasjon – et ulovlig forbund. Uavhengig av årsaken til dette straffbare samarbeidet, medfører deres handlinger at begge to er inhabile til å handle i saker hvor Trondrud er part:

At Bjerke ikke utøver sine plikter etter loven, og at han heller ikke har den minste integritet, dokumenteres ved hans redegjørelse til Drammen tingrett av 3. oktober 2011:

”Sorenskriver Stein Huseby ved Kongsberg tingrett har bedt lensmannen om å avholde forretningene på vanlig måte. Dette fordi han har ment at Trondrud gjør dette for å drenere saken. Som namsmann i Nore og Uvdal kunne jeg godt tenke meg at det ble oppnevnt en settelensmann i saker vedr. Arne Trondrud. Men Sorenskriveren, som ikke har sett at vi er innhabile på noen måte, har bedt oss om å fortsette.”

Uttalelsen dokumenterer grov organisert kriminell virksomhet utgått av Kongsberg tingrett, hvor to av statens betrodde tjenestemenn er involvert, og bekrefter det nære forholdet som eksisterer mellom disse to personene, et forhold som kontrolleres fullstendig av Husby, som til alt overmål er erklært inhabil en rekke ganger.

Som man her vil se, har Husby i all hemmelighet avgjort Bjerkes habilitet, og bestemt at mishandlingen av Trondrud skal fortsette. Merk at ingen habilitetsinnsigelser var blitt forelagt for tingretten, dette da Bjerke bevist hadde underslått disse. Hvordan kan det da ha seg at Husby likevel har funnet Bjerke habil?

Her finnes det sikkert flere alternative forklaringer, hvor alle har det til felles at handlingen er strid med straffeloven. Bjerke synes å ha holdt Husby løpende orientert om alle sakene, hvor Husby har kommunisert tilbake hvordan Bjerke skal forholde seg til sakene og Trondruds innsigelser. Det synes videre klart at Husby har tvunget Bjerke til å handle straffbetingende, og vi står følgelig overfor en klar overtredelse av strl § 132a (motarbeidelse av rettsvesenet).

Husby har, gjennom sine handlinger, forpurret rettferdig rettergang ved å kontrollere og dirigere Bjerke. Handlingene er i strid med strl §§ 120, 123, 124, 125, 132a og 325. Bjerke kan dømmes for medvirkning.

Ovennevnte forhold vil hver for seg diskvalifisere Bjerke fra å noen gang handle i saker hvor Trondrud er involvert. Ja, handlingene kvalifiserer til suspensjon og avskjed, jf tjenestemannsloven § 15. Det er mot denne bakgrunn på det rene at Arve Bjerke verken er skikket eller habil til å handle i herværende sak. Problemet er at alle domstoler hittil har gitt uttrykk for at dette er grei juss, og at det ikke er noe galt i at disse to tjenestemennene har gått sammen for å hindre Trondrud i å få prøvet sin rett.

Jeg ønsker å legge til at namsfullmektig Bjørn Lande – som også har vært svært delaktig i å hindre at Trondrud skulle få prøvet sin rett – er dømt for bedrageri og underslag under yrkesutøvelse som politimann. Dommen falt i Dalane herredsrett i 1994, men er frem til i dag blitt hemmeligholdt både av Bjerke så vel som av hans overordnede (Trondrud har en rekke ganger etterspurt Landes bakgrunn, uten å få noe svar fra Bjerke eller andre myndigheter). At Lande, med denne alvorlige bakgrunn – og følgelig uten plettfritt rulleblad – likevel fikk stillingen i Nore og Uvdal, gir selvsagt ikke Trondrud eller noen andre noen grunn for å ha tillitt til vedkommende. Sett i lys av hans tidligere handlinger i sakskomplekset, hvor også han har medvirket i å unndra Trondruds klager og habilitetsinnsigelser fra rettslig prøving, svekkes tilliten til lensmannskontoret – om mulig – ytterligere.

Til tross for alle disse lovbrudd som er beskrevet ovenfor, er det ikke en eneste dommer som har reagert mot dette. Tvert imot har alle rettsinstanser som har befattet seg med disse sakene godkjent alt, også det straffbare forbundet mellom Husby og Bjerke.

Herman J Berge

In Exile

Nuku’alofa, Tonga