Dom har falt i Kristensen - saken

 

Per Kristensen, fra Halsnøy, er i følge Bergens Tidende dømt til 120 dagers fengsel, for å ha hentet hjem sine barn til Norge. Ingen nordmenn vil lenger kunne føle seg trygge dersom dommen som nå har falt i Sunnhordland herredsrett skulle bli stående. Dommen åpner for at utlendinger kan be om bistand - av hvilken som helst norsk offentlig myndighet - til straffbare handlinger på norsk jord. Les tidligere artikkel om saken her

av Herman J Berge

Den danske statsborgeren som ba barnevernet i Kvinnherad om å bistå i den straffbare handlingen som det er å bortføre barn fra Norge, går fri. Ingen norske myndigheter ønsket å bistå i å gjenopprette den lovlige situasjonen som nå var forrykket. Når Kristensen som en siste utvei tar saken i egne hender, griper straks alle norske myndigheter inn og krever å få sperret Kristensen inne for den gjenopprettende handling.

I retten ble det for øvrig kjent at barnevernet i Kvinnherad ikke bare bisto kvinnen med å planlegge barnebortføringen ned til den minste detalj, kommunen betalte også flybillettene. I tillegg ble det kjent at barnevernet ikke kjente loven. De visste rett og slett ikke at det de planla, og senere eksekverte, førte til en rettsstridig situasjon.

Herredsrettsdommeren har ved denne dommen sørget for "ville" tilstander i Norge. Hva er etter denne dommen å anse for ulovlig, og hva er lovlige handlinger?

Tre ting er rimelig sikkert; det er nå bygget opp under en holdning som åpner for å røve barn fra Norge til tross for barneloven §43, annet ledd. Ønsker en utlending å få bistand til en straffbar handling, hvilket i mange tilfeller er nødvendig, så kontakter man bare den adekvate offentlige myndighet og får bistand til en passende pakkeløsning; finansiering, planlegging, og aktiv utførelse, samt hjelp til grensepassering. I slike saker nyter nok barnevernet den største aktelse blant brukerne, da barnevernets handlinger er unntatt offentligheten, og dermed sikrer hemmeligholdelse rundt ethvert maktmisbruk. Dette er klart en styrke for dem som ønsker å bryte loven.

Dernest tegner det seg et klart bilde av at man ikke kan vente å få hjelp av noen norsk offentlig myndighet til å gjenopprette lignende situasjoner.

Og sist, det som var tema i herværende sak; når man har fått avslag på slik hjelp, og ikke finner annen løsning enn å selv gjenopprette en lovlig situasjon, så er dette å anse som en straffbar handling.

Det ser ikke lyst ut for den lovlydige nordmann etter dette. Dersom aktor og dommer med seg selv føler at dette er uriktig, men likevel utfører handlingene (prosedere og dømme) i lojalitet til systemet, i strid med lov og all fornuftig rimelighet, så er denne systemlojaliteten de her viser totalt misforstått, men sikkert adekvat for en "lysende" karriere i et allerede septisk system.

Les om saken i Bergens Tidende

Overskriften i Bergens Tidende - "Dømt for bortføring" - er for så vidt missvisende. Kristensen er dømt for i regelen å ha "hjemført" barna. Dette skulle i utgangspunktet ikke være straffbart. Dersom noen stjeler en bil, så er denne handlingen straffbar. Skulle det vise seg at man etter gjentatte forsøk overfor politi og domstol ikke får hjelp til å rette opp den rettsstridige situasjonen, vil man stå overfor alternativene; enten la tyven få bilen, eller hente bilen. Sistnevnte handling kan da i utgangspunktet ikke være straffbar.

 

Copyright, 2001 RettsNorge