07.11.2014

 

Klespolitiet

 

I en artikkel i bladet Sunnhordland kan vi i dag lese at Ronny Larsen i Dåfjorden på Stord hadde lagt ut et bilde på sin facebookside, og at politiet hadde reagert med å møte mannsterke hjemme hos han, dette for å hente et klesplagg, og hvor de endog hadde truet med ransaking for å få fullført sitt oppdrag. Problemet, mente politiet, var at Larsen – på det omtalte bildet – var iført en tøysepolitiuniform, en skjorte han for mange år siden hadde kjøpt på en ferietur i Thailand.

 

Larsen mener at politiet har overreagert, og – uten at han sier det rett ut – har drevet uhjemlet overvåking. Politiet, eller rettere sagt; lensmann Roald Raunholm, mener på sin side at saken er "løyst fornuftig". Ja, la oss nå se litt på det.

 

Larsen hadde altså vært i Thailand og kjøpt seg "norsk" politiskjorte, og den har han etter eget utsagn kun benyttet i slutta lag, som det heter, altså; ikke offentlig. Nå skal man ikke forlange at allmennheten skal kunne ramse opp hjemmelen for hver eneste handling de måtte foreta seg. I så fall ville man ikke ha hatt tid til å leve. Uansett. Larsen har åpenbart oppfattet det slik at så lenge han bare tok på seg skjorta i slutta lag, så befant han seg innenfor loven, og det er faktisk en helt riktig oppfatning av hans rettigheter.

 

Før jeg skal ”slakte” politiets oppfatning og aksjon, må vi først se på politiets argumenter. I følge Raunholm er det ulovlig å kle seg i politiuniform, en handling han mener er en overtredelse av straffeloven § 328, og som kan straffes med bøter og fengsel. I og med at det hele startet med et facebookbilde av Larsen i politiskjorte, samt at Raunholm argumenterer for at facebook er å anse som et offentlig sted, må vi anta at Raunholm mener at det å legge ut et bilde av seg selv, med en politiuniform, er det samme som å kle seg i/bære politiuniform på et offentlig sted. Tolkningen av loven er, som dere vil se, relativt fantasifull. Journalisten spurte klokelig om det ikke betydde noe at Larsen aldri hadde brukt skjorta utenfor huset. Til dette svarer Raunholmen følgende:

 

Me konstaterar berre at ein har politiuniform. Noko anna er ikke interessant.”

 

Du slette tid! Dersom dette blir stående uimotsagt vil alle tøysepolitiskjorteeiere på Stord nå måtte gå skjelvende rundt og tro at det Raunholm sier er sant. Det er det altså ikke. Den aktuelle bestemmelsen i straffeloven § 328, første ledd, nr. 1 lyder slik:

 

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som

 

1. uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære den for en offentlig tjenestemann foreskrevne drakt eller andre kjennetegn på et offentlig tjenesteforhold, eller drakt eller kjennetegn, som lett kan forveksles med disse.

 

Det som er straffbart er altså en UHJEMLET (ulovlig) OFFENTLIG bruk av eksempelvis en politiuniform. To vilkår må følgelig være oppfylt for at man skal kunne straffe Larsen: 1) han må ha båret skjorten på offentlig sted; og 2) bruken av skjorten må være uhjemlet. Den som i et lystig lag – og uten mål og mening – trer på seg en politiskjorte, og deretter tar seg en tur langs Borggata, vil altså pådra seg et straffansvar. Dersom Larsen hadde tilhørt politireserven, og var blitt kalt ut – og hvor han i farten hadde tatt på seg denne skjorta – ville bruken derimot kunne ha vært lovlig.

 

Men, hva da med dette konkrete tilfellet? Larsen har jo aldri vist seg offentlig med denne skjorta. Jo, sier politiet. Han har jo publisert et bilde av seg selv, ikledd denne skjorta, og da har vi samtidig kommet til kjernen av problemet: Handlingen. Vi står faktisk overfor to handlinger: 1) Larsen lar seg avbilde i et sluttet lag, ikledd en politiskjorte; og 2) Larsen publiserer bildet på Facebook.

 

Den første handlingen – å ikle seg en tøysepolitiskjorte og deretter la seg avbilde, hjemme – er åpenbart ikke straffbar, og da viser jeg til lovteksten like ovenfor. Den andre handlingen – publisering av politiskjortebildet – reguleres ikke av straffeloven § 328, og er følgelig heller ikke straffbar, i hvert fall ikke etter denne bestemmelsen som altså lensmannen likevel har benyttet.

 

Vi kan da slå fast at politiets trussel om ransaking er uhjemlet (ulovlig), samt at politiets beslag av politiskjorta også er ulovlig. Larsen kan derved dra ned til lensmannen og kreve å få utlevert den ulovlig beslaglagte skjorta. Politiet bør på sin side beklage hendelsen, og love at noe slikt ikke skal skje igjen.

 

Som en liten avslutning kan jeg jo nevne at hva Larsen her har gjort i verste fall er hva man kan kalle for sosial cross dressing, sikkert til stor forlystelse blant hans venner. Man tar på seg et plagg som man normalt ikke assosieres med, og så går festen sin skjeve gang. Slike stunt er ikke akkurat ukjente. Tenk bare på fiskerkonen som ved leggetid overrasker sin utslitte mann med å troppe opp i en nyinnkjøpt sykepleieruniform av det korte slaget. Straffeloven 328 begrenser ikke denne aktiviteten.

 

Endelig må jeg få understreke at jeg ikke har forsøkt å tråle straffeloven for å finne ut om det er ulovlig å kjøpe eller oppbevare tøysepolitiuniformer (ting kan jo ha gått meg hus forbi etter Breivik-saken), men én ting er i alle fall klart, straffeloven § 328 kan ikke brukes som hjemmel for å hente tøyseuniformer hjemme hos folk.

 

Når dette er sagt, viser denne saken hvordan det kan gå når manglende kompetanse og utøvende makt får leve og utvikle seg, ukontrollert og uimotsagt.

 

 

 

Herman J Berge

In Exile

 

Nuku’alofa, Tonga                                            

RettsNorge.no RettsNorge.com © 1997 – 2014 • Copyright