08.05.2014                                                    

Dommer går fri – Northug får svi

 

 

Skientusiasten og artisten Petter Northug har kjørt i fylla og var allerede – etter bare noen timer i mediebildet – blitt forespeilet total undergang og 60 dager i fengsel av landets pratesyke jussekspertise og andre bedrevitere. Ser vi på avisoverskriftene er denne saken behandlet etter helt tradisjonelt mønster; overkill. Til og med svenskene reagerer, hvor de uttaler at de er helt i sjokk, og at de trodde at Petter var smartere. Ingen er smarte når de drikker, men svenskene mener altså at de er smartere enn Northug når de drikker. Javel.

 

Det var ingen jussprofessorekspertise som ringte ned avisene med sine meninger, eller som engang turte å bevege leppene etter at den meget anerkjente drita fulle og nærmest komatøse sorenskriver Inger Myhr seilte nedover Buskerudsiden av Oslofjorden og endte over i motsatt kjørebane hvor hun lykkeligvis bare traff autovernet og dermed unngikk å meie ned uskyldige mennesker på vei hjem fra en hyggelig kveld ute. Ikke en eneste av landets snakkesalige jussprofessorer våget seg på en nøktern vurdering av Myhrs ansvarsløse og kriminelle handlinger hvor hun – antakelig i en slags lykkerus etter inntak av korrigerende piller – hadde bestemt seg for å drikke seg kanon full mens hun kjørte fra sin lokale flyplass (Gardermoen), eller hvilke konsekvenser handlingen kunne få for henne og for norsk rettsvesen. Ikke ett ord om mulige konsekvenser mht allmennhetens tillit til denne dommeren, til dommerne generelt, eller til domstolene.

 

Inger Myhr er ikke bare et sørgelig kapittel i seg selv, men også sørgelig for massene og deres allerede så korrumperte rettsvesen. Det sørgeligste av alt er at massene heller ikke denne gangen forstod, og derfor heller ikke reagerte, med den følge at intet bedret seg etter denne korrupsjonssaken. Det er som om en familie, som nettopp har fått huset sitt jevnet med jorden av det årlige snøskredet som går ned dalen, for tredje gang skulle bestemme seg for å bygge nytt hus på samme sted. Alt er ved det gamle, og dommerne vil fortsatt nyte den trygghet og beskyttelse deres kolleger og deres kontrollorgan (Beskyttelsesutvalget for dommere) vil gi dem i fremtiden. 

 

Hva er forskjellen mellom Northug og Myhr? Tenk igjennom dette mens jeg skriver litt om de glade 80-årene.

 

Den fuktige etterkrigstid

For bare få år tilbake satt nærmest enhver sjef og enhver advokat med et halvfullt barskap på kontoret, og de som ikke så seg råd til et barskap hadde flaska i en av kontorskuffene. Det er vel kanskje ingen yrkesgruppe som er så fuktig som juristene. Helt frem til slutten av 80-tallet skjenet de hjem, hver til sitt, etter endt arbeidsdag. På den tiden ble det fyllekjørt omkring 175.000 km hver dag.

 

Bortsett fra diplomatene er journalistene kanskje den eneste yrkesgruppe som mht fuktighet kan gi dommerstanden en real kamp. Jeg tar meg den frihet å tippe at over halvparten av alle landets mest anerkjente og belærende journalister, en eller annen gang i sitt liv, enten har fyllekjørt, eller har latt seg fyllekjøre. Tallet er nok helt sikkert langt over halvparten, men jeg stopper der, for sikkerhets skyld. Journalistene som nå har hevet seg over Petter Northug, og som skriver som om de var påvirket, sitter altså selv i glasshus. Men, det er ikke mitt poeng med denne artikkelen.

 

Poenget er den forskjell som landets mediehus og domstoler gjør mellom en ung gæern[1] skiløper, og en erfaren dommer.

 

Før jeg går videre skal jeg gjenta en del av avisenes overskrifter i Northug-saken det første døgnet etter hendelsen, og deretter Myhr-saken.

 

Petter Northug:

 

Petter Northug innrømmer promillekjøring

 

Omdømmeekspert - Northug sliter nå

 

Northugs promillekjøring ryster svenskene - Det er utilgivelig -

 

Northugs bil totalvraket i ulykke

 

Northug setter karrieren på spil

 

Hele Northugs pressemelding

 

Dette vil det bli en betydelig straff av

 

Dette kunne ikke vært så mye verre

 

celina så Northug synlig beruset

 

slik var northugs ville natt. funnet etter hundesøk

 

Og så var det Inger Myhr sin tur:

 

Dommer mistenkt for fyllekjøring

 

Som dere ser så har Northugs navn gått igjen i nær sagt alle overskrifter, mens dommerens navn – i den ene artikkelen man kan finne om saken da den ”sprakk” en hel måned etter at tingrettsdommeren var blitt tatt pent vare på og beskyttet av alskens støtteapparater, inklusive pressen – på tradisjonelt vis er blitt dekket over.

 

Først fire måneder etter at dommeren hadde fyllekjørt, kunne RettsNorge som vel første nettavis publisere navnet på dommeren, dette takket være en våken og aktiv kilde. La oss nå se på det sentrale spørsmålet i disse to fyllekjøringsakene.

 

Hvilken av fyllekjøringene har de største konsekvenser i, og dermed størst interesse for samfunnet/allmennheten?

Hvem er det samfunnet er mest avhengig av at oppfører seg ordentlig? Skiløperen Nordthug eller Sorenskriveren Myhr? Tenk igjennom spørsmålet. Det er viktig å forstå det.

 

Petter Northug

Nordthugs ”jobb” er i hovedsak å gå på ski, og – dersom han har tid til det i sporet – underholde litt. Dersom det ikke kommer noen for å se på han, må han – dersom han ønsker det – finne seg en annen jobb. Han er følgelig hva jeg vil kalle en artist. Artister er avhengig av at folk betaler for å se på deres fremføring. De mest kjente artistene blir i tillegg brukt som levende reklameplakater og de blir også sett på som forbilder. I og med at mange mennesker er tankeløse kan det ende opp med at enkelte finner på å gjøre det samme som deres forbilde (copycats), men jeg tviler sterkt på at Northugs tur i rundkjøringen vil friste andre ungdommer til å gjøre det samme. Så hva står man da igjen med av konsekvenser av Northugs fylletur? Vel, egentlig ikke så mye. Det verste var risikoen han utsatte andre for under den hasardiøse ferden som endte i et autovern. Northug trenger ikke lappen for å gå på ski, og han trenger heller ingen tillit fra folket for å gå på ski. Slik jeg ser det kan han altså bare fortsette der han slapp på fredagskvelden, dog uten lappen, og antakeligvis med samme tillit som han hadde før weekenden.

 

Dersom noen skulle være uenig med meg her, tenk da på den alkoholiserte statsadvokat Frønsdal som flashet seg for spesielt utpekte barn i en barnepark i Oslo, og deretter – etter å ha løpt spilders naken rundt i Slottsparken – la seg til å sove ut rusen i samme park. Kunne du tenke deg han som statsadvokat etter dette? og like galt; kunne du tenke deg han som lagdommer etter noe slikt? Vel, han fikk fortsette som statsadvokat som om intet hadde skjedd, og noen år senere ble han på behørig vis sparket oppover i systemet, og fikk dommerjobb i samme domstol som sin bror, i Gulating. Jeg ser for meg Oddvar Brå bli tatt med staven sin i Slottsparken, under ellers samme omstendigheter som Frønsdal. Du slette tid for et leven det ville ha blitt.

 

Inger Myhr

Myhrs jobb var å sitte og dømme mellom rett og galt og derved bestemme menneskers skjebner, samtidig som hun var ansatt til å lede én av landets 66 tingretter. I likhet med hennes kolleger fremsto Myhr som dommernes og domstolenes ansikt utad. Hun bar i seg kvalitet, rettferdighet, årvåkenhet, uselviskhet, anseelse, edruelighet, uavhengighet, autoritet og påvirkningskraft, for å nevne noen av de momenter som samlet påvirker massenes holdning og tillit til noe de er blitt tvunget å forholde seg til. Dersom ansiktet utad slår sprekker, eller endog viser seg å være en fullstendig forfalskning, vil massenes holdning snu seg og tilliten vil falle til jorden som en død høne.

 

Northugs fylletur vs Myhrs fylletur

Dersom jeg hadde hatt en venn som var skiløper eller dommer – anerkjent eller ikke – og som hadde endt opp med å kjøre i fylla, så hadde ikke min tillit til vedkommende sunket alene av denne grunn.

 

Allmennheten kan derimot ikke ha tillit til en dommer; 1) som er depressiv og alkoholisert; 2) som med en skjør sjel bestemmer over folks skjebner, påvirket av alkohol og piller; 3) som skjuler sine mentale problemer for å kunne fortsette i stillingen som dommer; 4) som skjuler sin alkoholisme for å kunne fortsette i stillingen som dommer; 5) som helt edru velger å sette seg i bilen og drikke seg kanon full for deretter eller samtidig å føre bilen ut på veien i den hensikt å fyllekjøre seg selv hjem; 6) som – etter å ha blitt ”tatt” av sine egne – korrumperer legen sin til å skrive kontinuerlige sykemeldinger slik at hun skal kunne få beholde jobben og derved etter hvert kvalifisere for avtalefestet pensjon; 7) som – da sykemeldingsstuntet ble avdekket – korrumperer venner og myndigheter slik at hun skal kunne få fortsette å jobbe i rettsvesenet (Domstoladministrasjonen) og derved kunne oppfylle vilkårene til å få utbetalt avtalefestet pensjon; 8) som korrumperer rettsvesenet for å slippe å bli fradømt sitt dommerembete; 9) som korrumperer rettsvesenet for å få straffesaken behandlet av en dommer hun selv har utpekt; 10) som korrumperer rettsvesenet for å få minst mulig straff; 11) som korrumperer pressen i den hensikt å hindre at saken skal komme ut i det offentlige rom; 12) som hindrer at saken blir gjenstand for offentlig diskusjon; 13) som hindrer at sannheten skal komme frem, etc.

 

Som dere sikkert forstår handler ikke Myhr-saken bare om henne. Den handler også om tilliten til hennes arbeidsgiver; Domstoladministrasjonen og regjeringen, samt tilliten til rettssystemet og domstolene som er satt til å forvalte lov og rett, herunder å trygge massenes rett.

 

Det er ingen tvil om at Myhr ble beskyttet etter alle kunstens regler, mens Northug ble kastet til løvene. En samlebetegnelse for slik beskyttelse er maktmisbruk. Maktmisbruk er en direkte følge av korrupsjon. Maktmisbruk er selve handlingen, hvor korrupsjon er den umiddelbare årsaken. Dersom korrupsjon var umulig, ville det heller ikke funnet sted maktmisbruk. Selv om ”maktmisbruk” nærmest høres tilforlatelig ut – dette takket være en tradisjonell offentlig pusekattilnærming til ethvert maktmisbruk, også under opplæring i landets læreinstitusjoner – følger det strenge straffereaksjoner dersom noe slikt blir oppdaget.

 

Hadde det ikke vært for at nær sagt alt som kan krype og gå av ledere i norsk sentraladministrasjon er gjennomkorrupt, ville Myhr ha fått langt mer pepper i mediene enn hva Northug ble tildelt. I tillegg hadde hun for lengst vært fradømt jobben og også vært straffet, ikke bare for fyllekjøringen, men for å ha korrumpert – dette motivert av griskhet og et ønske om å få reddet sin egen pensjon – en rekke personer og institusjoner innen rettsvesenet.

 

Myhr-saken i seg selv har senket allmennhetens tillit til rettsvesenet, domstolene og dommerne til langt under frysepunktet. Når jeg sier allmennheten, tenker jeg på dem som er våkne og som ikke lar seg villede til å tro at alt er i skjønneste orden. Beklageligvis er denne delen av allmennheten fremdeles å regne som et beskjedent mindretall som til stadighet blir latterliggjort av den sovende masse, og selvsagt også av landets autoriteter og bedrevitere.

 

Dersom brorparten av allmennheten hadde forstått hva som skjedde i Myhr-saken, og i andre saker jeg har belyst, ville myndighetene enten ha blitt presset til å gi justis, eller domstolene hadde kollapset. Det er først når allmennheten våkner at vi kan ha en sjanse til å få gjort en ende på det korrupte Norge. Både teori så vel som praksis bekrefter at alt har en ende. Følgelig er det et tidsspørsmål før vi er der vi skal være.

 

 

Les om Inger Myhr saken her:

 

Sorenskriver_Inger_Myhr_på_Fylla

 

Sorenskriversaken – Inger Myhr

 

Oraklet i Akersgata – ESTEN O. SÆTHER

 

 

 

Herman J Berge

In Exile

 

Nuku’alofa, Tonga                                            

RettsNorge.no RettsNorge.com © 1997 – 2014 • Copyright

 

 

 

 

 



[1] Jeg tar meg den frihet å nekte å skrive gæren