18.02.2013

Miljøvernminister Solhjell på korrupsjonstokt til Kongo

 

213 millioners regnskogsvern knyttet til forsøk på frigivelse av straffedømte fanger

Den norske miljøvernministeren, Bård Vegar Solhjell, samt en rekke norske diplomater, har i følge Dagbladet jobbet på høygir for å få frigjort de to dødsdømte soldatvennene Moland/French i Kongo. I følge artikkelen har Stoltenberg og hans nikkedukker svidd av hele 213 millioner kroner – for å verne regnskog i Kongo, som om ikke Norge har nok problemer med å verne sin egen skog.

 

Det er vel snarere slik at brorparten av de 213 millionene i realiteten har gått inn som delbetalinger for å få komme til forhandlingsbordet, eller for å nå et forhandlingsnivå som det er verdt å satse på, dette i det håp å få frigjort soldatfangene fra sin idømte straff, og sin egeninitierte afrikanske skjebne.

 

Solhjells motiver

Skulle noen finne på å sette spørsmålstegn ved Solhjells motiver for å gi penger til regnskogens fremme, så kan vi jo bare se på hans uttalelser til dagbladet, med mine ordforklaringer i parentes:

 

De (kongoleserne) vet også godt at denne saken (fortsatt fengsling av Moland/French) vanskeliggjør samarbeidet (redding av regnskogen) mellom våre to land.” 

 

På alminnelig norsk blir dette: Kongoleserne har blitt orientert fra norsk hold om at fortsatt fengsling av Moland/French vil få økonomiske følger for Kongo. Kongo vil ikke kunne påregne ytterligere regnskogpenger før Moland/French er løslatt.

 

Solhjell åpenbarer her sin korrupte hjerne for alle og enhver, uten selv å ha oppdaget at lokket er borte. Han kan derved – av sine egne, vel og merke – tituleres; Kronidiot.

 

Regnskogens død eller frigivelse – forhandlingskortene

La oss se litt på faktum i de to sakene som miljøvernministeren refererer til, og som han ifølge Dagbladet tror at Kongoleserne skjønner at er to saker.

 

Sak 1: Regnskogen i Kongo lider. Norge ønsker å redde denne regnskogen, for det bidrar til en bedre verden for oss alle (jeg fikk lyst å si; for da tar vi bort fokuset fra Kongefamiliens rasering og vandalisering av en enda større regnskog som befinner seg over vannet mot vest, men dette har jo ikke noe med denne saken å gjøre, så da lar jeg det være).

 

Sak 2: Dødsdomtrøbbelet. De arbeidsløse soldatvennene Moland/French reiste til Afrika for å tilby sine krigskunnskaper og krigsvilje til opprørske menneskeslaktere. I forbindelse med deres aktivitet i Kongo ble en person drept, og Moland/French fikk skylden, bl.a. som følge av at to vitner hadde sittet i samme bil som Moland og sett han blåse livet ut av vedkommende sjåfør, samt som følge av mobilbeviset (bilde av Moland når han i full latter vasker bort blodet fra den drepte). Dødsdomtrøbbelet – som Dagbladet har funnet det passende å redusere saken til – refererer til det faktum at Moland/French ble dømt til døden av ”sine egne”, mens norske myndigheter ønsker dem frigitt og det på en slik måte at de ikke skal måtte fortsette å sone i Norge.

 

Jeg leser Solhjells fremstøt og uttalelser dit hen at han (dvs staten Norge) for lengst har gjort det klart overfor Kongolesiske myndigheter at: Enten så slipper dere løs våre soldatvenner; Moland/French, og så kan dere bruke regnskogpengene våre til hva dere vil for oss, eller så kommer den jævla regnskogen deres til å råtne sammen med Moland/French!

 

Her har altså Solhjell dratt hele den Norske stat, og folket med, inn i sin lille korrupsjonsvirksomhet i Afrika, og jeg viser da til uttalelsen fra den Kongolesiske miljøvernministeren hvor han refererer til møtet med sin Norske ”kollega” nylig:

 

Selvsagt tok han (Solhjell) opp spørsmålet (om frigivelse av Moland/French).

 

Hallo!!! Når ble det en miljøvernministers oppgave å diskutere frigivelse av straffedømte fanger i utlandet? Og når ble det akseptabelt å bruke statskassens midler, angivelig allokert til regnskogsredning, til å kjøpe drapsdømte fanger fri? Er det ingen på Norsk toppnivå som har skjønt at man ikke skal drive med korrupsjon, og spesielt ikke i det allerede så korrupsjonsrammede kontinentet, Afrika? 

 

Noen av dere vil sikkert si: Jammen, Herman, skjønner du ikke at dette var et justismord? Afrikanere er jo så korrupte. Det lyser jo ut av alt i denne saken at dette var et komplott mot noen uheldige hvite uskyldige mennesker, for å tyne dem for en slant dollar. Nei, her protesterer jeg virkelig. Den rettssaken som gikk i Kongo synes å ha hatt langt flere kvaliteter enn hva tilfellet er for de fleste av de rettssaker jeg kjenner fra Norge. Den siste i rekken, Sorenskriversaken, bekrefter at Norge er langt mer bananas enn hva eksempelvis Kongo påstås å være. Og, for å ha det sagt; dersom to alminnelige mennesker fra den norske allmuen hadde blitt tatt for samme gjerning i Norge, med samme bevisgrunnlag, er jeg ikke i den minste tvil om at de hadde blitt dømt. Ja, de hadde blitt dømt selv uten bevis, dersom noen ville dem vondt. Vi har jo gjennom årenes løp sett saker i Norge hvor det ikke har eksistert andre bevis enn den oppildnede opinionens blod-blod!, og vedkommende har blitt dømt i kjent stil.

 

Innledende korrupsjonsforhandlinger i Doha

Solhjell tok også opp frigivelsessaken med sin Kongolesiske kollega under klimaforhandlingene i Doha, forteller Dagbladet. Vi snakker ikke her om klimaet mellom Norge og Kongo. Altså, hva er det Solhjell driver med? Og hvorfor er det ingen på Stortinget, eller fra hans egen regjering som stopper han? Han får jo gå løs som om han hadde gått i lære hos Appelsin-Kristin.

 

Til Dagbladets referat fra Doha-forhandlingene om Moland/french svarer Solhjell:

 

”Den gang hørte han bare på hva jeg hadde å si. Nå var han bedre kjent med saken slik at vi kunne diskutere den.”

 

Du slette tid for en tåpe. Solhjell tror, i likhet med de fleste andre statsansatte høyt der oppe i statsadministrasjonen, hvor tåken er som tettest, at de kan gjøre hva som helst, for det er likevel ingen andre som forstår hva de driver med.

 

Dersom det er noen som skal søke å frigi Moland/French, så må det være gjengen fra UD eller andre som har mandat til en slik aktivitet. Solhjell har det ikke, og selv om han hadde hatt mandat, har han på ingen måte kunnskapen eller evnen. For å si det litt fleipete, og samtidig vise at det er fint lite som er på skikk i den norske regjering: Hvorfor har ikke kulturministeren eller forsvarsministeren sendt ned en Bolle-unit, i litt sånn Bourne-style, og rappet til seg hva de mener er sitt eget, slik de gjorde i Marokko, og slik de har forsøkt seg på andre steder?

 

Er det virkelig sant? Er miljøvernministeren korrupt?

Dersom noen fremdeles skulle lure på om Solhjell er korrupt, eller hvor korrupt han er, så oppfordrer jeg dere virkelig til å lese hele Dagbladet-artikkelen, for her avslører Dagbladet en Solhjell som skal snakke med den Kongolesiske Finansministeren om denne humanitære (når ble den norske regjering humanitær? dette er latterlig) saken som han håper å kunne løse med regnskogpengene ”sine”, hvor målet er økt samarbeid og mer bruk av penger, bare Kongoleserne først forstår at de må slippe fri de norske soldatfangene.

 

Norge forsvarer terrorister på flukt fra straffeforfølgelse

Dette er ikke første gangen norske sentralmyndigheter bistår høyreekstreme eller andre med militær bakgrunn i å unndra seg straffeforfølging i utlandet, og jeg sikter her til Kenneth Patrizio Riis, den såkalte sønnen til Einar Riis, aka Einar Riis-Johannessen, og hans mer enn ti år lange flukt fra terroranklager i Italia. For å unngå å gjenta meg selv, viser jeg heller til mitt brev til UDI av 14. oktober 2009, et brev jeg selvsagt ikke har fått noe svar på. Riis søker fremdeles tilflukt i Norge, under hemmelig adresse, og under den beste beskyttelse fra Jens Stoltenberg, og har frem til i dag unngått enhver straffeforfølgelse i Italia, enkelte Afrikanske land han har operert i, samt i USA.

 

Hva vi må få en avslutning på, er Elitens makthegemoni, og derigjennom dens misbruk av myndighet, som vi har sett at eksistere på nær sagt alle plan i offentlig virksomhet.

 

Vi kan ikke akseptere at en miljøvernminister setter seg fore å bruke regnskogpenger til å kjøpe fri straffedømte fanger i utlandet. Bortsett fra å være noe av det mer latterlige jeg har hørt i det siste fra den kanten, er dette å regne som forsøk på korrupsjon av Kongolesiske myndighetspersoner, i tillegg til at vi også står overfor grovt underslag fra statskassen. Midlene kommer som alltid fra Finansdepartementet, og vi står derved også overfor grovt bedrageri overfor Finansministeren. For alt hva jeg vet sitter finansministeren fra Toten i lykkelig uvitenhet (selv etter avisoppslagene) om Solhjells omadressering av pengene han har fått av ham.

 

Og selv om det i Solhjells hode skulle se helt tilforlatelig ut, dette Kongolesiske opplegget hans, harmonerer hans handlinger så lite med hans stilling, og når han i tillegg overfor Kongolesiske myndigheter så klart legger Molan/French-saken frem som forutsetning, eller rettere; ultimatum for ytterligere samarbeid med Kongo, ja, da kan man ikke gjøre annet enn å gå ut fra at en samlet regjeringen står bak dette, og at den med disse veloverveide handlinger søker å korrumpere en annen stat. Selv om Ap synes at dette er finfin statsrett, så burde dette være mer enn tilstrekkelig til å fjerne gjengen fra sine kontorer og rydde for noe bedre.

 

Til sist: Hva tror dere ikke Jens Stoltenberg er i stand til å gjøre med den servile norske dommerstanden når vi nå har sett hvilke oppdrag han kan sende sin miljøvernminister ut på?

 

Herman J Berge

I eksil

 

Nuku’alofa, Tonga                                           

 

 

 

RettsNorge.no RettsNorge.com © 1997 – 2013 • Opphavsrett