29.02.2012

 

Rana tingrett er ubesatt

og

uten administrasjon

 

I følge Domstoladministrasjonen (DA) er Rana tingrett i dag besatt med to dommere og to fullmektiger; Sorenskriver Fredrik Meyer, tingrettsdommer Rolf Fridtjof Selfors, dommerfullmektig Tom Bertil Eriksen og dommerfullmektig Martin Bråteng.

 

Rana tingrett behandler bl.a. alle klager over Statens Innkrevingssentrals avgjørelser, det vil altså si at denne tingretten behandler alle klager over utlegg hvor staten eller det offentlige for øvrig er din motpart.

 

Etter at DA i dag innvilget innsyn i dommerforsikring og embetsed for dommerne i Rana tingrett, kan vi slå fast at de fire dommerne ikke oppfyller lovens vilkår for å kunne ta sete og utøve den lovregulerte dommergjerning.

 

Sorenskriver Fredrik Meyer

I følge DAs e-post til meg av 29. februar 2012 finnes det verken dommerforsikring eller embetsed for Meyer. Meyer oppfyller følgelig ikke de formelle vilkårene for å kunne ta sete som dommer.

 

DA unnskylder fraværet av legitimasjon for Meyer med at alle dommere i Norge har avgitt både forsikring og embetsed ved utnevnelse – dette sier de til tross for at det i ett av de dokumentene jeg har fått innsyn i (Selfors’ dokumenter, se nedenfor) fremgår at både embetsed og dommerforsikring er signert ETTER utnevnelse – men at som følge av tidligere rutiner, så kan ikke disse dokumentene gjenfinnes. Dette er hva jeg kaller eventyrfortellinger. Og som dere lesere vil se fra deres egen korrespondanse med DA, skifter unnskyldningene etter hvert som landskapet endrer seg. Jeg minner for øvrig om Anders Bøhns uttalelse[1] så vel som JD’s egen erklæring[2] hvor det skulle være rimelig klart for de fleste at DA lyver til både meg og alle dere andre. Frem til 2002 var i hvert fall JD og Bøhn på det rene med at det ble ”syndet” stort mht kravet om å avgi dommerforsikring. DAs forsikring i dag fremstår følgelig som en løgn og viser DAs dypeste forakt for lov, rett, og ikke minst en forakt for deg og meg som brukere av rettsvesenet. Endelig signaliserer DA med sin e-post at de, fremdeles, ikke er i nærheten av å ville rydde opp. DAs troverdighet vil, og skal, etter dette være ikke-eksisterende.

 

Videre ber DA meg om å begynne å lete etter sorenskriver Meyers papirer, hvor jeg bl.a. blir anbefalt å ta kontakt med de domstoler hvor Meyer har jobbet tidligere (uten å nevne hvilke dette skulle være), for om mulig å finne noen forsikringer og embetseder der.

 

La oss for øvelsens skyld forutsette at jeg ville lykkes i å finne dommerforsikring og embetsed i en eller annen tingrett. Vel, i så fall ville jeg ha hatt et solid bevis på at Meyer opptrer i strid med loven. Både dommerforsikring så vel som embetsed er nemlig ikke avgitt før disse dokumentene (i tide) er avgitt til, og mottatt av, korrekt myndighet. Korrekt myndighet er i dette tilfellet ikke en kontorskuff eller en støvete arkivboks i en eller annen norsk tingrett.

 

Dere må ikke finne på å la dere lure av beklagelsene fra DA, selv om de skulle virke aldri så gråtkvalte, plausible og tilforlatelige. Her må det vises nulltoleranse: Ingen dokumenter, ingen legitimitet.

 

Tingrettsdommer Rolf Fridtjof Selfors

Selfors har avgitt både dommerforsikring og embetsed, men dette hjelper lite dersom ikke vilkårene for avgivelsen er oppfylt. Som dere nå sikkert er kjent med, skal embetseden være signert før utnevnelse/bestalling. Se mer om dette her.

 

Selv om det kanskje ikke er så veldig viktig, må jeg likevel få lov til å fundere litt over hvorfor Rolf Fridtjof Selfors signerer så vidt viktige dokumenter under et annet, dog lignende, navn, nemlig: Rolf F Self - Dette vil jo si det samme som om jeg signerte med Herman J Ber Hvilket åpenbart ikke er mitt navn. 

 

Uansett; som det fremgår av denne linken, ble Selfors utnevnt i Statsråd 20. april 2007. I og med at embetseden er signert etter utnevnelsen, er utnevnelsen i strid med grunnloven § 21. Konsekvensen av dette er at embetet og embetsutnevnelsen er ugyldig. Det har da ingen betydning at Selfors deretter har signert dommerforsikringen og embetseden.

 

For øvrig skal det nevnes at Selfors var konstituert som dommer ved Rana tingrett før han ble utnevnt som dommer, og opptrådte følgelig som dommer en god stund før han signerte dommerforsikringen. Av den grunn må vi kunne slå fast at han har nektet å avgi forsikring, og følgelig ikke kan opptre som dommer, dette alene av den grunn at man ikke kan ha tillit til en person som ikke vil avgi forsikring og følgelig ikke vil erklære seg uavhengig.

 

Dommerne kjenner sin rett, tro meg, så dere må ikke la dere lure av tåredryppende påstander/uttalelser som: – Jeg har selvsagt ikke ment å ikke avgi forsikring/ed, jeg har bare glemt det, eller ikke visst om det. – Det har gått så lang tid nå, at dere må da kunne godta at jeg er dommer. Jeg har jo ikke gjort noe galt, og avgjørelsene ville jo ikke ha blitt annerledes om jeg hadde avgitt forsikring og ed.

 

Grunnloven åpner ikke for slike unnskyldninger, og det samme gjelder for dl § 60. Og for all del; vi skal heller aldri akseptere disse unnskyldninger.

 

Dommerfullmektig Tom Bertil Eriksen

Selv om Eriksen har avgitt sin dommerforsikring, er han likevel ikke å anse som dommer, dette da hans ansvarlige dommer, sorenskriveren, ikke har papirene i orden. Jf forutsetningsvis dl § 109. Merk også at det tok Eriksen to måneder fra han signerte forsikringen til den – i faks, av alle ting – ble avgitt til korrekt myndighet, DA.

 

Dommerfullmektig Martin Bråteng

Det samme gjelder for Bråteng som for Eriksen, og konsekvensen er da at vedkommende ikke er dommerfullmektig.

 

Avslutning – konklusjon og anbefalinger for videre prosedyre

Konklusjonen er at Rana tingrett i realiteten er en domstol som for øyeblikket er uten administrasjon og dommere. Videre er det på det rene at situasjonen har vært slik siden sorenskriver Meyer tok sete der i 1987.

 

Avslutningsvis vil jeg nevne at det ikke er vår jobb å finne frem dommernes dokumenter, en oppfordring fra DA som i seg selv gir uttrykk for en rimelig arrogant holdning overfor borgerne. Dersom DA, slik tilfellet er i denne saken, ikke kan fremvise tilstrekkelig dokumentasjon på domstolens legitimitet som domstol, kan ikke vi gjøre annet enn forholdet oss til nettopp dette, og så får DA og regjeringen ta konsekvensene.

 

En av disse konsekvensene er at alle tvangssaker som er avgjort i Rana tingrett siden opprettelsen av Statens Innkrevingssentral i 1990 er ugyldige (nulliteter). Dersom for eksempel det er blitt foretatt utlegg (i lønn eller løsøre, eller lignende) på grunnlag av en avgjørelse som er en nullitet, skal domstolen i dag oppheve utlegget. Domstolen trenger ikke gå inn og gjøre noe med selve nulliteten. Avgjørelsen har jo ingen rettskraft, uansett.

 

Men, når dette er sagt står vi jo fremdeles overfor en rettstvist. Saken som endte opp som en nullitet, ble jo i sin tid reist for en domstol, og der står den faktisk fremdeles i dag. Saken er hva man kaller litispendent, hvor det skal treffes ny avgjørelse i saken (det kan altså ikke reises ny sak om forholdet). Saksbehandlingen skal da fortsette fra det punkt saken i sin tid var kommet til da den omstendighet inntraff som førte til nulliteten.

 

Jeg anbefaler følgende videre prosedyre for dem dette måtte gjelde:

 

De avgjørelser som ikke er foreldet kan helt sikkert søkes gjenåpnet på ovennevnte grunnlag. Men hva med de avgjørelser som er eldre enn 10 år? Jeg foreslår et prosesskriv til domstolen (også for de saker som kan gjenåpnes) hvor man enkelt og greit redegjør for hvorfor avgjørelsen er en nullitet (og dokumenterer dette ved å kopiere dokumentene vedlagt denne artikkelen), og deretter begjærer at saksbehandlingen fortsetter fra det punkt saken sto da den omstendighet inntraff som førte til nulliteten, altså fra det punkt vedkommende person med manglende dommerforsikring og/eller embetsed berørte saken første gang. I dette tilfellet vil det bli fra 1987.

 

Et lite problem med denne fremgangsmåten er jo at Rana tingrett ikke kan behandle din begjæring, nettopp som følge av begjæringen og dens innhold. Hva gjør vi da? Begjæringen bør vel da sendes til DA og SMK, muligens med kopi til Stortinget, og så får det være opp til denne gjengen å opprette en ad hoc domstol (folkedomstol) som kan løse alle de sakene som etter hvert vil velte inn over landets domstoler. Nei, ved nærmere ettertanke; jeg tror det får bli opp til folket selv å opprette en slik domstol.

 

De som per i dag allerede har en sak gående i Rana tingrett, bør begjære saken stanset (med oppsettende virkning) inntil et tidspunkt frem i tid hvor DA og SMK kan garantere at tingretten er besatt med dommere som oppfyller lovens vilkår. Også denne begjæringen må sendes DA og SMK, muligens med kopi til Stortinget.

 

Dersom vi alle sender inn disse prosesskriv omtrent samtidig, vil effekten bli langt bedre og sterkere enn om vi henvender oss i rykk og napp. Lykke til!

 

Og helt til slutt: Det finnes også andre embetsstillinger i landet. For den som har tid, anledning og en god grunn, kan det jo ha noe for seg å etterspørre embetseder og bestallinger også for disse.

 

 

 

Herman J Berge

 

Luxembourg

 

 

RettsNorge.no © 1997 – 2012 • Opphavsrett



[1] Domstolloven kommentarutgave (2000), s. 161: "Det er grunn til å tro at forsikring etter § 60 i en rekke tilfeller opp gjennom årene ikke er avgitt, verken av embetsdommere eller andre.”

[2] Rundskriv G-12/02: "Forsikring sendes i dag fra domstolen til fylkesmannen. Dette synes ikke å være praksis ved alle embeter per i dag, og det er grunn til å anta at det er domstoler med dommere og dommerfullmektiger som ikke har avgitt dommerforsikring.