29.07.2009

Hanne Tenden

Råten i det Norske Rettsvesen

 

 

Jeg skal nå forsøke å gi dere litt mer innsikt i hva enkelte dommere blir benyttet til i de norske domstoler, og derigjennom indikere alvoret i den kriminelle virksomheten disse deltar i. Artikkelen vil forhåpentligvis kunne være til nytte for dere som har problemer med disse ”dommerne”, og i sin tur bidra til den nødvendige systemendring som en dag må komme.

 

Dere husker kanskje historien om Hanne Tenden? Uansett anbefaler jeg dere å lese denne artikkelen med videre linker før dere går videre her. Dette for å lettere forstå hvor galt det er fatt, og for å få et begynnende innblikk i hvorfor dere sliter med disse ”dommerne”.

 

Jeg setter ordet dommer i anførselstegn idet disse – som dere skal få se – i realiteten ikke er dommere. Og her vil jeg legge til: Dere vil ha mer nytte av ubesudlet informasjon dersom dere forsøker å glemme hva dere tror og hva dere har lært om landets førerskap, om det offentlige, om konstitusjonen, og om lov og rett og dens voktere.

 

En av årsakene til at disse dommerne fremdeles ikke er tatt, og systemet ikke for alvor er blitt avslørt, er en årelang manipulasjon av den alminnelige borger og derigjennom en nedarvet gudedyrkelse av visse grupper mennesker og personer (ikke bare dommere).

 

Det er ikke uten grunn at hver gang jeg skriver om denne gjengen og dokumenterer mine påstander, aktiveres deres brannmurer hvor noen får i oppdrag å starte diskusjonsgrupper hvor jeg ustanselig blir anklaget for å fare med løse påstander, uten dokumentasjon. Det er som om de forsøker å fortelle dere at; - Dere må ikke tro på Berge som hele tiden forsøker å fortelle dere at solen står opp i øst. - Berge dokumenterer intet av det han sier, og med dette har de klart det kunststykket det er å få dere til å tro at solen står opp i vest, selv om de fleste likevel forstår at dette er galt.

 

Hanne Tenden

En eller annen gang før 16. april 2007 tok altså Ole Kristian Aabø-Evensen og hans medsammensvorne kontakt med advokat Hanne Tenden. Advokat Tenden var på tidspunktet for oppdraget ansatt ved advokatfirmaet Vogt & Wiig. I tillegg til sin advokatpraksis hadde Tenden blitt utplassert hos Oslo byfogdembete. Et medlem av den ”mektige” Nygaard-familien; Eva Johanna Nygaard Ottesen, stod bak denne ulovlige utplasseringen.

 

Oppdraget var enkelt; i all hemmelighet å avsi en arrestkjennelse mot en person som allerede var presset ut av landet, og som ikke hadde etterlatt noe av verdier i Norge. Det fantes altså ingen juridiske muligheter for å avsi en slik kjennelse.

 

Arrestkjennelsen skulle bl.a. gjøre nytte som dokumentasjon for at Einar Riis Johannessen led av en konspiratorisk lidelse, samt som ankerfeste for mangel på norsk jurisdiksjon, slik at senere saker mot meg uansett skulle kunne gå for Norsk domstol.

 

Oppdraget gikk videre ut på å hemmeligholde arrestkjennelsen så lenge som mulig, og i hvert fall så lenge at en tredje medvirker i planen, TV2-journalist Mats Ektvedt, hadde gjort seg ferdig med forarbeidet til den lenge planlagte svertekampanje på TV2.

 

Ektvedt er ført opp som kreditor i dødsboet til Einar Riis Johannessen og hadde naturlig nok en interesse i å få meg fjernet som testamentets eksekutor, idet jeg fremstår som et hinder for hans ”økonomiske interesse” i dødsboet. At Ektvedt som kreditor samtidig opptrådte som ”objektiv reporter” i den hensikt å få fjernet testamentseksekutoren, forteller en god del om arrogansen i dette miljøet. Det faktum at ingen tør å gjøre noe med dette, forteller litt om hvor stort gapet er mellom borgerne og den gjengen som kontrollerer landet. Slik arbeider ”journalist” Ektvedt og slik arbeider Arbeiderpartiets kommersielle propagandaorgan TV2.

 

Som nevnt i ovenfornevnte linkede artikkel, avsa Hanne Tenden sin arrestkjennelse 23. april 2007, hvor hun slo fast – uten å ha sett Einar Riis Johannessen, ei heller ett eneste medisinsk dokument – at han var mentalt syk og led av hva hun beskriver som en konspiratorisk lidelse:

 

”…han var i en slik tilstand der han svært fort så konspirasjoner og var svært lett påvirkelig av folk som snakket ham etter munnen…”

 

Senere hen viste det seg at Hanne Tenden hadde avsagt denne kjennelsen en gang tidligere også, nemlig den 16. april 2007 (se dokument nr 55719/3 i dokumentlisten), hvilket har som konsekvens at kjennelsen av 23. april 2007 – som for øvrig ikke er nevnt i dokumentlisten – er en nullitet. Ingen dommer har anledning til å avsi to kjennelser omkring det samme tvistetemaet mellom de samme parter. Idet arrestkjennelsen er av sterkt injurierende art ønsker jeg ikke å bidra til å sverte meg selv, hvilket er årsaken til at jeg foreløpig ikke legger ut hele kjennelsen her.

 

Er Hanne Tenden dommer?

Hanne Tenden er ikke dommer, og det er heller ikke bevist at hun har gyldig og/eller lovlig advokatbevilling. Dette kan nok være en del av årsaken til at hun har medvirket til kriminelle handlinger, og at hun har tatt betalt for dette.

 

Dersom det er riktig slik jeg hevder at Hanne Tenden ikke er dommer, vil heller ikke noen av hennes handlinger være gyldige, ei heller denne arrestkjennelsen og alt det den har brakt med seg i ettertid.

 

Jeg har henvendt meg flere ganger til Tilsynsutvalget for dommere/Domstoladministrasjonen i Trondheim. Denne gjengen i Trondheim sitter på de såkalte dommerforsikringene. En dommer er nemlig ingen dommer før han eller hun har signert og derved avlagt sin dommerforsikring, se domstolloven §60. Se også min artikkel om dommerforsikringens betydning her.

 

Jeg vil understreke her at en person som av kongen har blitt utnevnt til dommer på ingen måte er dommer før han/hun har signert sin embetsed, jf grl §21, samt sin dommerforsikring, jf dl §60. Dette regelverket kommer man ikke forbi om man aldri så mye ønsker det. Ingen signatur, ingen dommer.

 

Problemet i dag er at det faktisk finnes et lite hav av dommere som ikke har signert sin dommerforsikring, og i hvert fall ikke i tide (det vil si; før de skred til verket som dommer). Problemet har fått sin renessanse etter at jeg tok det opp med Domstoladministrasjonen vinteren 2008. Etter dette tidspunkt har det blitt produsert en rekke falske dommerforsikringer. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei, som i sin tid var med og dømte Arne Treholt, signerte ikke sin forsikring før i 2002. Det er i hvert fall hva Høyesterett ønsker å få oss til å tro på.

 

Nå tror ikke jeg at dette heller er riktig. Mye taler nemlig for at Tore Schei eller Domstoladministrasjonen har forfalsket hans forsikring. Se bare på bestallingen av Schei som Høyesteretts Justitiarius. Man kan liksom ikke få et bedre bevis på forfalskning. Det ser jo nærmest ut som om en liten unge har kludret ned bestallingen mens den har lekt seg gjennom de forskjellige fonter og diverse taster på tastaturet. ”…Rikets segl…” står det, men hvor er det hen? Skal dette være Kongens ærbødige bestalling av en Høyesterettsjustitiarius? Og skal dette liksom henge på fin-veggen hjemme eller på kontoret, i to forskjellige rammer, den ene hengende tett under den andre? Denne bestallingen, foruten å bære preg av å være en forfalskning, er rent sagt latterlig. Mer er det nok ikke å si om det, i denne omgang.

 

Uansett om den er forfalsket eller ikke vil alle de avgjørelser som Tore Schei har deltatt i før 2002 være nulliteter, så også dommen mot Arne Treholt 20. juni 1985. I følge Lovdata har Tore Schei avsagt mer enn 2000 avgjørelser i perioden før han angivelig skal ha signert sin dommerforsikring i 2002 (tallet er nok atskillelig høyere idet langt fra alle avgjørelser fra lagmannsretten er registrert i deres database). Vi snakker her om over 2000 avgjørelser som er nulliteter. Her er det bare å plukke frem avgjørelsene deres og erklære dem for nulliteter. Vi står overfor en skandale av dimensjoner som Jens Stoltenberg og løpergutten Knut Storberget ikke engang har tenkt å forsøke å løse. Og om de har tenkt på en løsning, så lyder den som vanlig: Glem det. Det er for stort til å ta tak i, hvilket jeg er uenig i.

 

Med dette oppfordrer jeg Treholt (og alle andre det måtte gjelde) til å – for ordens skyld – begjære saken slettet fra Lovdata, og andre registre, idet den er en nullitet. Som med enhver nullitet av en ”rettslig avgjørelse” vil saken stå slik den sto før Schei eller andre ikke-dommere tok tak i saken.

 

Som vist i artikkelen linket til ovenfor sendte Domstoladministrasjonen meg to e-mailer hvor de redegjorde for at min innsynsforespørsel ville ta tid å behandle. Ett og et halvt år senere har jeg fremdeles ikke fått innsyn i de etterspurte dommerforsikringene, ja, jeg har ikke engang hørt i fra dem.

 

Den gang da jeg skrev artikkelen i mars 2008 konkluderte jeg med at Domstoladministrasjonen nå jobbet intenst med å innhente dommerforsikringer – fra dommere som har utøvet sitt spesielle dommeryrke uten forsikring i mange år. Jeg har ikke tidligere kunnet dokumentere dette, men nå viser det seg likevel at jeg hadde rett. Gjennom lesere av RettsNorge har jeg nemlig fått uvurderlig tilgang til dommerforsikringer som Domstoladministrasjonen bevisst har holdt hemmelig for meg.

 

Som det fremgår av dette dokumentet var ”advokat” Hanne Tenden ikke dommer da hun avsa sin arrestkjennelse mot meg i 2007. Hennes ”avgjørelse” er derved en nullitet. Tenden var selvsagt klar over at hun ikke var dommer da hun inngikk forbund med bl.a. ”advokat” Aabø-Evensen. Hun har derved krenket strl. §132 a, hvor hun bevisst har motarbeidet rettsvesenet. Stillingen hun begynte å misbruke i kraft av å være ”lovlig dommer” etter 29. mai 2008 er gitt på bristende forutsetninger. Hun hadde allerede over flere år – hver dag – utgitt seg for å være noe hun ikke var; dommer. Det medfører straffansvar å utgi seg for å være noe en ikke er og å utøve virksomhet uten autorisasjon, jf strl §129. Så lenge en utnevnt dommer nekter å signere dommerforsikring og embetsed, noe Tenden har gjort, er han/hun per definisjon ingen dommer og kan derved ikke utøve dommerhandlinger av noe slag.

 

Som følge av sine handlinger skal Tenden idømmes mange år i fengsel, samt at hun skal fradømmes retten til å inneha ethvert yrke hvor hun kommer i kontakt med, behandler, eller tar oppdrag for mennesker. Denne personen er en av mange i dagens norske ”rettssystem” som fremstår som selve kreftsvulsten i et av samfunnets viktigste organer, og som må skjæres bort med alt det som måtte befinne seg i nærheten og som fremstår som en ”spredningsfare”.

 

Far av TV2-reporter Mats Ektvedt, Paul Abraham Ektvedt, eier flere selskaper, deriblant E Invest AS og PE-Development AS, hvor advokat Jon Tenden, er varamedlem til styrene i disse to selskapene. Jon Tenden er altså en nær forretningspartner med pappa-ektvedt. Ektvedt-selskapet Norsk Essenasfalt Co AS, som er deleier av E Invest AS sammen med Paul, har en egenkapital på nær kr 20 millioner og har eiendeler for over 100 millioner kroner. Selskapet har samme postboksadresse som E Invest AS.

 

Paul Abraham Ektvedt er far av TV2-Mats. Paul og advokat Jon Tenden er forretningspartnere og høyst sannsynlig venner. Advokat Jon Tenden er Trygve Hegnars beste venn. Hanne Tenden er datter av Jon Tenden. Trygve Hegnar og hans finansavis har medvirket og tjent gode penger på å delta i en strafferettslig sett alvorlig svertekampanje mot meg, se eksempelvis denne artikkelen.

 

Dette lukter det ikke av. Vi står rett og slett bare overfor enda et kriminelt forbund som søker å beskytte sine uhederlige og lysskye interesser. En metode for å få fjernet uønsket kriminell virksomhet i samfunnet er nok ikke å protestere hver for seg (selv de mest åpenbare straffbare handlinger henlegges nemlig av dette miljøet), men derimot å gjøre andre kjent med den historien dere sitter på. Jeg oppfordrer derfor alle om å bidra slik at vi kan få rensket bort hva forlagsmannen Andreas Skartveit i Aftenposten 6. juli 1998 beskrev som; råten i det norske rettsvesen.

 

 

Herman J Berge

Luxembourg

 

RettsNorge.no © 1997 - 2009 • Opphavsrett