25.03.2008

Dommerforsikring

 

Før en embetsmann kan gjøre et arbeidsslag skal han høytidelig sverge sin lydighet og troskap for Konstitusjonen og Kongen. Regelen om dette finner vi i Grunnloven §21.

 

En dommer er en embetsmann. Advokater er ikke embetsmenn, bare slik at det er sagt. Likevel konstitueres de som dommere nær sagt i hytt og pine, uten hjemmel og derved uten lov. Se litt om problemet her.

 

Etter at dommeren har sverget denne embetsed, skal vedkommende i tillegg avlegge forsikring om at den nye dommerstilling han/hun er beskikket til vil bli ivaretatt og utført på aller beste måte. Regelen om dette finner vi i domstolloven §60.

 

Dommerforsikringen for forliksrådsmedlemmer og alminnelige dommere, vedtatt i kgl.res. 13. mai 1927, lyder slik:

 

”Jeg forsikrer, at jeg som forliksmand samvittighetsfuldt vil opfylde de pligter, som loven paalægger forliksmænd — til at mægle mellem parterne og søke at bringe i stand forlik, saaledes som efter min bedste overbevisning ret eller billighet tilsier – og til som dommer at handle og dømme saaledes, som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller venskap, verken for gunst eller gave eller av anden aarsak vike fra ret og retfærdighet.”

 

Dersom dommeren i saken – det være seg forliksrådsdommer/-medlem eller dommere for de alminnelige domstolene – ikke har avgitt skriftlig dommerforsikring, vil ingen av de avgjørelser vedkommende har deltatt i være gyldige. Så enkelt, eller dramatisk om en vil, er det.

 

Det at en person av en eller annen grunn ikke signerer forsikringen, signaliserer at han/hun ikke ønsker å følge den, og ikke minst; at vedkommende selvsagt ikke er forpliktet til å følge den heller idet han/hun ikke har signert den. Det eneste vedkommende – man kan jo ikke akkurat beskrive personen som dommer dersom vedkommende har nektet å signere dommerforsikringen – da har lovet, er troskap og lydighet for landet og den som har ansatt vedkommende; Kongen.

 

En person kan ikke anses å være dommer i lovens forstand før han/hun er tatt i ed – som dommer – og det har nødvendigvis ikke blitt gjort før vedkommende har signert på forsikringen/eden.

 

Dersom enedommeren eller én av dommerne i en sak ikke har avgitt forsikring, står man overfor en saksbehandling hvor retten ikke har vært lovlig ”besatt”, med det resultat at rettsavgjørelsen skal annulleres og derved oppheves, jf tvml §384, første ledd, og tvisteloven §29-21, annet ledd, litra b.

 

Noen vil kanskje hevde at dette vil da bli for dramatisk. Avgjørelsen er jo avsagt av en dommer, og selv om dommeren ikke har avlagt sin forsikring, må det vel være tilstrekkelig at han er oppnevnt som dommer. Han er jo jurist og alt det der.

 

Til dette er det bare å si at; loven er blitt laget av våre lovgivere på Stortinget for at den skal følges av alle. Bak enhver lov finnes en årsak, et hensyn eller et motiv, får en tro.  Loven er ikke laget for moro skyld, ei heller for å brytes. Den eller de som velger å ikke følge loven – og hvor dette blir slått fast av en ærlig og redelig samling av mennesker som godtas av samfunnet – må åpenbart ta konsekvensene av handlingen.

 

Igjen; det er ikke jeg som har funnet opp domstolloven §60, og det er ikke jeg som har sagt til alle de dommere dette gjelder at de ikke må signere på dommerforsikringen sin. Dette har de funnet på helt av seg selv.

 

Høyesterett har i Rt-1916-559 fastlagt hvordan det skal reageres dersom en sak har vært gjenstand for saksbehandling hvor én av dommerne ikke har avlagt dommered/dommerforsikring:

 

”Efter min opfatning av loven foreligger her netop et saadant tilfælde, idet jeg mener, at de forannævnte domsmænd ikke lovligen kunde være dommere uten foregaaende edfæstelse. Det er et i vor rettergangsordning inden dens hele omraade gjennemført princip, at ingen maa utøve dommermyndighet uten først at ha avlagt den i loven for tilfældet foreskrevne ed.”

 

Høyesterettsdommer Bjørn slår altså fast at det foreligger et prinsipp om at ingen kan utøve dommermyndighet uten å ha avlagt forsikring. Om hensynet bak forsikringen (dommereden) sier Høyesterettsdommer Bjørn:

 

”Lovens øiemed med denne ordning synes at ligge klart i dagen: Den søker heri en garanti for en samvittighetsfuld og retskaffen utførelse av den vigtige dommergjerning.”

 

Forsikringen skal altså sikre (garantere) brukerne av domstolen (partene og deres advokater) en samvittighetsfull og rettsskaffen utførelse av det arbeidet de har betalt for, og påtvinger samtidig dommeren en slags permanent helgen-på-skulderen for det tilfellet at han/hun skulle bli beveget eller på annen måte fristet til å falle fra.

 

Av flere grunner fant jeg det nødvendig å undersøke hvorvidt de dommere som har medvirket i saker mot meg og Einar Riis har avlagt dommered/dommerforsikring, dette bl.a. fordi en rekke av de såkalte uavhengige domstolshandlinger signaliserer påvirkning fra elementer utenfor domstolen.

 

I brev av 14. januar 2008 til Domstoladministrasjonen ba jeg derfor om innsyn i og kopi av dommerforsikringene til 45 dommere som har vært involvert i sakene mot oss. Det finnes flere, men det fikk holde for dette formålet.

 

I e-mail av 16. januar 2008 fra Domstoladministrasjonen, ble jeg informert om at innsynsforespørselen dreide seg om et omfattende materiale, og at det ville ta tid før Domstoladministrasjonen eventuelt kunne oversende dokumentene.

 

Så langt jeg kan forstå, dreier det seg om et ark (et ferdig utfylt formular) med ovennevnte tekst som skal være signert av en dommer og innlevert justis- og politidepartementet, og til Domstoladministrasjonen for forsikringer avgitt etter 2002. Mer er det ikke, og det burde være en rimelig enkel sak å kopiere dette arket, for hver dommer, og sende disse til meg.

 

I og med at jeg ikke hørte noe etter denne noe tvilsomme melding fra Domstoladministrasjonen, henvendte jeg meg igjen til dem i brev av 18. februar 2008, hvor jeg purret på min forespørsel.

 

Denne henvendelsen ble besvart i Domstoladministrasjonens e-mail av 28. februar 2008, hvor jeg atter en gang ble fortalt at forespørselen var omfattende og at de ville komme tilbake til saken. Det har nå gått enda en måned uten at jeg har hørt en lyd fra Domstoladministrasjonen, og 2 ½ måned siden første henvendelse.

 

Domstoladministrasjonens trenering av saken kan jeg ikke tolke annerledes enn at de nå arbeider for fullt med å hente inn signaturer fra flere av de dommerne mitt innsyn omfatter.

 

Inspirasjon til min nysgjerrighet mht denne dommereden fikk jeg for øvrig ved å lese Anders Bøhns kommentarer til Domstolloven (2000). I tilknytning til dl §60, som altså slår fast at alle dommere skal gi skriftlig forsikring, skriver Bøhn at:

 

”Det er grunn til å tro at forsikring etter §60 i en rekke tilfeller opp gjennom årene ikke er avgitt, verken av embetsdommere eller andre.”

 

Dette fant jeg alarmerende og meget alvorlig. Med denne uttalelsen kan det se ut for at dommerne for lengst har latt ett av de viktigste prinsipper omkring dommergjerningen og dommerens uavhengighet seile sin egen sjø. Bøhns videre kommentarer fant jeg like alvorlige.

 

Bøhn tar så vidt opp problemstillingen: følgen av at en dommer ikke har avgitt forsikring, men finner det klokest å slå fast – uten annet holdepunkt enn det kaos som ville kunne oppstå som følge av en korrekt konklusjon – at:

 

”Dersom det er slik at mange dommer ikke har avgitt forsikring etter dl §60, vil følgene kunne bli dramatiske dersom dette ble ansett som en absolutt opphevelsesgrunn. Det synes derfor lite sannsynlig at en anke eller et kjæremål på dette grunnlag vil kunne føre fram.”

 

På denne måten sørger Bøhn for at en rettsstridig praksis får fortsette. Det er jo fantastisk å se hvor ryggmargsløst dagens jurister resonnerer og konkluderer når de står foran en ulovlig/rettsstridig praksis og et for dem uløselig problem: La det fortsette, for dersom vi forsøker å rette opp i uretten blir det kaos.

 

Det er nesten like dumt som å slå fast at et sykehus som driver med hemmelige forsøk på spesielt utpekte pasientgrupper må få fortsette med dette, for dersom denne rettsstridige og straffbare praksis blir oppdaget vil det bli fullstendig kaos.

 

Jeg oppfordrer alle som søker sin rett om å avklare hvorvidt dommeren i akkurat din sak har avlagt dommerforsikring. Dette gjøres enkelt ved å henvende seg til Domstoladministrasjonen i Trondheim og be om en utskrift av dokumentet, eller til Politiet dersom det gjelder et forliksrådsmedlem, dette da politidirektoratet har overtatt forvaltningen av den delen av den dømmende virksomhet som tilfaller forliksrådene, noe som i seg selv er rimelig fantastisk: at den utøvende myndighet har overtatt ansvaret for den dømmende myndighet. Slikt kan visst bare skje i Norge, verdens mest demokratiske land.

 

 

Middagsluren er over, folkens.

 

Herman J Berge

Luxembourg

 

 

RettsNorge.no © 1997 - 2008 • Opphavsrett