03.02.2008

 

Dommertjenester – ute på det svarte markedet

 

Den som har makt i Norge har også tilgang til dommertjenester, noe vi ser resultatet av i Oslo tingretts behandling av fiktive saker reist mot meg. I den saken som jeg i dag refererer fra, og som har felles trekk til artikkelen: Hanne Tenden – dommer uten kappe, gjenspeiles handlinger som av enhver normal person ville klassifiseres som sprøyte gale, eller kriminelle. Lovbruddene er så alvorlige, omfattende, konsekvente og åpenbare at man blir stående igjen med den klare oppfatning at disse dommerne kun handler etter instruks utenfra, og at de selv har fått tilstrekkelig med betalinger og garantier til å tørre å gjøre det de har fått instruks om.

 

Før jeg linker dere videre til mitt brev til Kongen av 3. februar 2008, vil jeg bare kort gjengi hovedpunktene i saken.

 

Riis & Co reiste sak mot meg i Monaco i januar 2007. Stevningen ble bevisst holdt hemmelig for meg, i det håp at jeg ikke skulle få gjort meg kjent med saken og derved ikke skulle kunne forsvare meg. Dersom dette hadde lykkes kunne Riis & Co ha tatt uteblivelsesdommen med seg til notaren i Monaco, og plyndret Einar Riis’ dødsbo. Dette gikk ikke, idet jeg ble kjent med stevningen to dager før hovedforhandlingen var ment å gå av stabelen.

 

Riis & Co reiste skuffet til Norge og la nye planer. Planen gikk ut på å stevne meg – samtidig som samme sak sto for første instans i Monaco – for Oslo forliksråd, Oslo byfogdembete og deretter for Oslo tingrett, dette i et samarbeid med TV2 og de involverte dommerne. Det er sistnevnte sak for Oslo tingrett jeg her skal ta for meg.

 

For at en sak mellom utenlandske borgere skal kunne behandles i Oslo eller i Norge, skal dommeren først vurdere sin egen kompetanse; vernetinget, altså hvorvidt domstolen har kompetanse til å behandle saken.

 

I dette tilfellet – hvor saksøkte, jeg, bor i Luxembourg – vil Luganokonvensjonen (Luganoloven) gi svaret. Luganolovens protokoll 1, art. 1, første ledd, sier at dersom det reises sak i Norge mot en borger av Luxembourg på det grunnlag som nevnes i konvensjonens art. 5 (1), noe som er tilfelle i saken som er reist mot meg, kan jeg nekte å underkaste meg denne domstolens kompetanse, noe jeg har gjort en rekke ganger – til ingen nytte. Videre sier art. 1, første ledd, at dersom borgeren av Luxembourg ikke møter opp i den norske domstolen, skal dommeren av eget tiltak erklære seg inkompetent, altså avvise saken. Dommeren har i så måte ingen hjemmel/lov til å behandle saken. Dette ignorerte tingrettsdommer Strømstad bevisst.

 

Loven er altså klar, og åpner ikke for avvikende ideer og ønsketanker om å ta meg likevel. Det fantes altså ingen lovlig mulighet for sorenskriver Geir Engebretsen og tingrettsdommer Ina Elisabeth Strømstad til å administrere denne saken mot meg i Oslo tingrett. Denne fengselsmuren av et hinder stoppet likevel ikke denne gjengen, hvorpå muren ble forsert i beste kriminelle stil da Strømstad avsa kjennelse 13. desember 2007 og avviste min begjæring om avvisning av saken som følge av at Norge ikke hadde domsmyndighet.

 

Sorenskriver Geir Engebretsen og tingrettsdommer Ina Elisabeth Strømstad har i denne saken vist en spesiell vilje til å begå straffbare handlinger, samt at de ikke har latt seg stoppe av verken lov eller fornuft i sin kriminelle virksomhet. Jeg nevner spesielt det forferdelige faktum at de har berammet saken mot meg før stevningen ble forkynt (dog ikke lovlig forkynt). Dette betyr i klar tekst at disse dommerne hadde bestemt seg for utfallet av saken og hva utfallet skulle bygges på, lenge før stevningen ble forkynt for meg, og altså lenge før jeg hadde fått anledning til å forsvare meg mot de oppdiktede historier i stevningen. Denne type rettergang er selvsagt på ingen måte lovlig.

 

Jeg har for øvrig en rekke ganger klaget på hemmelig rettergang i Norge, hvor jeg har vedlagt uomtvistelige bevis, uten at justis- og politiministeren eller stortingspolitikerne har vist den minste vilje til å sette en stopper for hva som nå synes å ha blitt norsk tradisjon.

 

Som dere er kjent med, ble det avsagt uteblivelsesdom mot meg i desember 2007, en dom som disse to dommerne bevisst holdt hemmelig for meg i 1 ½ måned, også dette i strid med strl §110.

 

Uteblivelsesdommen hviler på den ovennevnte kjennelsen avsagt dagen før, hvor dommerne virkelig har gått bananas når det gjelder å forpurre rettferdig rettergang og å begå de verst tenkelige juridiske overgrep mot en borger som de selv gjennom en rekke straffbare handlinger har sørget for å gjøre forsvarsløs. Det er disse handlinger og handlingsunnlatelser jeg har beskrevet i mitt brev til Kongen av 3. februar 2008.

 

For å forhindre enhver misforståelse: Jeg rømmer ikke fra noen, og tar gjerne en fight mot denne gjengen (noe vi eventuelt får gjøre i Monaco dersom de klarer å etablere et fornuftig grunnlag for sine fiktive krav), men den skal i så fall foregå under like forhold, med de samme våpen, og ikke slik Engebretsen & Strømstad har sørget for: I all hemmelighet, hvor utfallet er bestemt på forhånd i samarbeid med motparten.

 

Herman J Berge

Luxembourg

 

RettsNorge.no © 1997 - 2008 • Opphavsrett